For at du skal overleve må du ha mat, vann og frisk luft. Du kan klare deg uten mat i noen dager, vann i noen timer, men luft må du ha etter noen få minutter. I vårt klima må vi også ha klær og varme bygninger for å overleve.

Hver dag spiser vi ca 0,75 kilogram mat, drikker 1,5 liter væske og puster hele 12000 liter luft . Vi vet også at moderne mennesker tilbringer mer enn 90 prosent av tiden innendørs. Vi er hjemme, på jobb og skole og i tog, buss eller bil.

Så kvaliteten på inneluften vi trekker ned i lungene er av stor betydning. Friske mennesker har en beskyttelse mot å trekke større støvpartikler ned i lungene, men de minste partiklene sammen med gasser og damper blir med luften og kan også overføres til blodet.

Dårlig luft kan føre til helseproblemer

Særlig i utviklingsland dreper dårlig inneluft millioner av mennesker hvert år, men også i vårt land kan dårlig luft føre til helseproblemer. Mange astmatikere får forverret helse av dårlig luft.

Hva så med luftkvaliteten på skolen, jobben og i huset vårt, og hva er det som forurenser innelufta? Lufta vi puster ut inneholder karbondioksid (CO2) som er et resultat av forbrenningen i kroppen vår, men vi kan uten problemer tåle konsentrasjoner av CO2 i innelufta som er noen ganger høyere enn den naturlige konsentrasjonen i uteluft. Vi avgir også ulike kroppslukter og lukt fra parfyme og annet, samt fuktighet. Det er dette som gjør at lufta kjennes dårlig ut når vi kommer utenfra og inn i et godt befolket møterom med dårlig ventilasjon.

I tillegg frigis partikler eller gasser og damper fra blant annet bygningsmaterialer, møbler, rengjøringsmidler, matlaging og skitt som vi trekker inn i bygningen. Ikke alt dette behøver å være følbart for sanseapparatet vårt.

Vi tetter husene våre stadig bedre

Vi må tilføre bygningene frisk luft, men for å spare miljøet og å redusere drivhusgassutslipp isolerer og tetter vi byggene våre stadig bedre. Det betyr at den ventilasjonen som man i eldre hus fikk gjennom utettheter og sprekker nesten er helt borte i nye bygninger.

I alle moderne bygninger, enten det dreier seg om skoler, kontorer eller boliger, må man derfor ha en form for tilsiktet ventilasjon, og da som regel i form av mekanisk ventilasjon med vifter. Det vil si at det er vifter som blåser inn frisk luft og suger ut gammel, brukt luft.

Hvorfor ikke bare lufte gjennom vinduer og luker? Når den kalde utelufta kommer inn i bygningen vil den varmes opp til innelufttemperatur. Dette krever energi. I en moderne bygning som taper lite varme gjennom vegger og vinduer ville oppvarming av ventilasjonsluft utgjort en dominerende andel av energibruken.

Mye energi å spare

Ved å bruke viftedrevet ventilasjon er det mulig å benytte utstyr som kan hente ut varme fra den brukte lufta og overføre den til den kalde frisklufta, slik at den blir oppvarmet før den blåses inn. Slik kan opptil 80 prosent av energibruken til ventilasjon gjenvinnes.

Ytterligere energi kan spares ved å behovsstyre ventilasjonen etter bruk, det vil si at når et rom ikke benyttes så reduseres ventilasjonen betydelig (eller stoppes helt). En forskerkollega ved NTNU undersøkte hvor ofte det er noen til sted i vanlige kontorrom (enkeltmannsrom). Han fant at opptil 70 prosent av tiden så er rommene tomme. Det betyr at 70 % prosentv tiden så tilføres det friskluft uten at noen har nytte av det. Mye energi kan spares til oppvarming av luft og strøm til vifter om ventilasjon tilpasses bruken.

Viftedrevet ventilasjon gir også mulighet til å filtrere bort støv og partikler fra utelufta, dette er særlig viktig i områder med forurenset uteluft og for pollenallergikere i pollensesongen.

Men hva med vindusluftingen?

Hva så med den gode, gamle vindusluftingen? Med tanke på energibruken kan vi gjerne åpne vinduene når det er varmere i været.

Mange bygninger har også et varmeoverskudd, det vil si at rommene tilføres mer varme enn det som kreves for å holde passende innetemperatur. Dette er varme fra blant annet mennesker, datautstyr, belysning og solinnstråling gjennom vinduer. Vi kan fjerne dette overskuddet på ulike måter, men det vanligste er å bruke ventilasjonsluft. Dette kreve mye luft, kanskje også en kjølemaskin og er dermed energikrevende.

Et godt, gammelt alternativ er vinduslufting sommerstid. I moderne bygninger kan dette gjennomføres ved hjelp av automatikk og motorstyrte vinduer dersom uteluften er ren og det ikke er for mye støy i omgivelsene.

Brukerne av bygningen blir mer tilfredse dersom de selv kan påvirke omgivelsene sine, som for eksempel å kontrollere temperaturen ved å åpne og lukke vinduer. Nyere forskning har vist at folk da også tolerer større avvik fra den ideelle temperaturen.

Her er det muligheter for videre utvikling.