Det siste året har vært preget av mange ulike pandemitiltak. Mens vaksinene ga oss håp om å kunne treffe igjen kollegene våre på jobben, har engelske og sørafrikanske korona-mutasjoner sørget for at de fleste av oss fortsatt må finne meningen med jobben på hjemmekontoret.

Noen opplever en skjebne verre enn hjemmekontor, de har ikke jobb i det hele tatt fordi virksomheten har måtte stenge. Opplevelsen av usikkerhet og stadige endringer tærer både på krefter og motivasjon hos mange.

Hva består håp av?

«There is always light, if only we´re brave enough to see it. If only we´re brave enough to be it».

Poeten og aktivisten Amanda Gormans dikt «The hill we climb», som hun leste under innsettelsen av Joe Biden som USAs 46. president, griper oss av mange grunner. Det er knapt noen grenser for hva vi mennesker kan klare, så lenge det er et lys og et håp der fremme.

Psykologen Charles R. Snyder og hans kolleger presenterte sin teori om håp i ledelse i 1991 i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Personality and Social Psychology. Ifølge deres teori består «håp» av to faktorer:

1. Vilje til å oppnå mål.
2. Tro på at det finnes flere veier til å nå målet vårt.

Snakk om tiden etter pandemien

Enkelt sagt så innebærer det å ha håp at du tror på at fremtiden blir slik du ønsker deg, og at du har flere strategier for å komme deg dit du vil i fremtiden. Det er faktisk deg selv det kommer an på.

For å kunne gi håp til deg selv og de rundt deg, må du nå snakke med familie, venner og kolleger om det som nå er målet vårt: Tiden etter pandemien. Gjennom å snakke om tiden som kommer etter at pandemien, bidrar du ikke bare til å gi deg selv håp, men tenner også et håp hos andre.

Dersom du tør å snakke med andre om en ny, god tid der fremme, vil du tenne nytt håp for dem som opplever at hverdagen er både omskiftelig og tung nå. Da vil du også kunne være det håpet som familien din, vennene dine og dine kolleger trenger akkurat nå.

Og håpet du da tenner, vil umiddelbart utløse positive effekter hos de du snakker med. Vi vet at det å gi oss selv og andre nytt håp reduserer stress og muskelspenninger, styrker immunsystemet og gjør oss mer positive i vår tenkning med en gang. Å snakke om en bedre hverdag, og å lage strategier sammen for å komme oss dit vi alle vil, er den beste hjelpen du kan gi til de rundt deg i en vanskelig tid.

Se de nye mulighetene, se fremover

Her får du syv konkrete råd til hvordan du kan gi håp til de rundt deg akkurat nå:

1. Hvilke nye muligheter har pandemien skapt? Lag en liste sammen over hvilke muligheter pandemien har skapt for deg og de rundt deg, og som dere skal ta vare og utvikle etter at pandemien er over. I privatlivet har dere kanskje oppdaget at dere ikke trenger å reise så mye for å ha det fint? Kanskje har dere klart å spare mye penger? Venner har kanskje funnet gleden i friluftsliv og kolleger har begynt å trene sammen? Alt dette kan være verdt å snakke om, slik at dere klarer å ta vare på dette også etter at pandemien er over.
2. Studier kan åpne nye muligheter. Kanskje har kolleger på jobben startet på en digital utdannelse eller kurs under pandemien? Kanskje har dere funnet ut at dere er veldig effektive når dere tar utdanning på hjemmekontor? Allerede nå kan du tipse sjefen om at dere kanskje kan fortsette å ha studieperioder på hjemmekontor også etter at pandemien er over?
3. Tenk på hvordan du kan skape bedre dager på jobben. Også denne fasen med utstrakt jobbing bare på hjemmekontor vil til slutt gå over. Foreslå for sjefen at dere allerede nå starter med å utarbeide nye regler for hvordan dere skal jobbe når alle igjen er tilbake på kontoret. Trenger alle å være fysisk på kontoret igjen? Skal det være en hybridløsning der ansatte skifter mellom hjem og arbeidsplass i løpet av uken? Er det frivillig hvor man vil være? Hvordan blir det med reiser, kurs og konferanser når samfunnet åpner? Er åpent landskap fremdeles en god idé? Slike spørsmål aktualiserer tanker om det å skape seg en god hverdag på kontoret etter pandemien. For den dagen kommer.
4. Sett ord på det som blir annerledes. Endring og omstilling er krevende. Til sommeren har vi brukt nesten 18 måneder på å venne oss til hjemmekontoret. Så skal vi tilbake igjen og på ny omstille oss til jobbreiser, åpne landskap og felles arbeidstider. Prat med noen kolleger du stoler på om denne fremtiden. Sett ord på det som vil bli annerledes, og hvordan dere vil ha det på jobben da.
5. Selv om verden er digital nå, kan vi likevel berøre hverandre. På jobben kan du foreslå en digital samling der dere deler tanker om det beste livet har å by på etter pandemien: La alle fortelle om en festival de har vært på og som de drømmer om å gå på igjen. La hver enkelt filme bildene de har på veggene hjemme og fortelle om når de kjøpte dem og hva de betyr for dem. Eller del bilder dere har tatt på reise og som de vil tilbake til når det igjen er mulig. Finn en dans på TIK-TOK dere skal øve på hjemme hver for dere nå, og som dere skal danse sammen på kontoret første dag dere alle er sammen igjen etter korona. Slik kan dere berøre hverandre allerede nå. Berøring vekker følelser i oss. Vi mennesker lar oss berøre av mer enn fysisk kontakt. Vær kreativ og tenk hvordan berøring også kan skje digitalt.
6. Foreslå for sjefen at jobben inviter en kjent person inn i et digitalt møte. En person som gir dere håp eller som bare får dere til å le. Det kan være en guru innenfor deres fagområde. Det kan være en stand-up komiker, artist eller en kjent skuespiller dere liker. Å ha møtt en kjendis i et møte på jobben er for mange veldig inspirerende og et minne for livet. Avtal gjerne at personen skal få komme tilbake og hilse på dere fysisk etter pandemien. Det gir for mange også et håp å ta med seg.
7. Snakk med barn og unge i din bekjentskapskrets om hva de ønsker å gjøre når verden er tilbake i normale spor igjen. Hjelp dem med strategier for å klare å realisere akkurat den hverdagen de ønsker seg etter pandemien. Du kan for eksempel dele en historie om hvordan du nådde dine mål etter å ha opplevd en periode med motgang i livet ditt. Fortell om strategien du lærte å bruke når livet gikk deg imot, og at det gikk likevel bra til slutt. Del både dine strategier og dine fremtidsbilder.

Vi kan ikke fikse alle nedturer alene

Hverdagen handler for mange om å bruke sine ferdigheter til å fikse hverdagen. Noen ganger er vi usikker på om vi strekker til. Om vi har det som skal til. Spesielt når verden forandrer seg raskt og er veldig ustabil. Og vi deler sjelden alt vi er redd for ikke å få til. Men vi kan ikke forvente å fikse alle nedturene vi opplever under en pandemi helt alene. Derfor er det akkurat nå viktigere enn noen gang å dele det vi drømmer om med hverandre, og hjelpe hverandre med å finne en vei til en hverdag der vi mestrer vår egen situasjon igjen.

Ordet «håp» er basert på følelser og ikke bare på ferdigheter. Når vi tenker og snakker om fremtiden på en positiv måte, og vi deler tanker, følelser og fremtidsbilder med hverandre, så er vi langt på vei til å skape nye, gode følelser. Både i oss selv, og i andre.

Referanser:

Snyder, Charles R. et al. (1991): The Will and the Ways: Development and Validation of an Individual-Differences Measure of Hope. Journal of Personality and Social Psychology. 1991 Apr;60(4):570-85. doi: 10.1037//0022-3514.60.4.570. PMID: 2037968.

Snyder, Charles R. (2002): Hope theory: Rainbows in the mind. Psychological Inquiry 13(4):249-275. DOI: 10.1207/S15327965PLI1304_01.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Frustrasjonen, redselen og ensomheten som mange føler nå, er helt normal

KRONIKK: Vår opplevelse av avstand og nærhet har blitt snudd på hodet i takt med kronavirusets spredning verden rundt. Nå kan digitale fellesskap bli nøkkelen til å gjøre avstanden mellom folk mindre og den opplevde avstanden til sykdom og risiko større.