- Forskningen viser at trusler rammer kvinner og menn omtrent likt, men det er flere kvinner enn menn som rammes av vold, skriver kronikkforfatterne.
(Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Vold og trusler på jobben:
Sett lys på trollet, så sprekker det
KRONIKK: Vold og trusler om vold i arbeidslivet er utbredt. Spesielt der ansatte møter folk ansikt til ansikt. Ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten må snakke sammen for å øke beredskapen mot vold og trusler på jobben.
Det blir stadig mer vold og trusler rettet mot ulike grupper i arbeidslivet. Ansatte utsettes for fysisk vold, materiell vold og psykisk vold. Det viser en ny gjennomgang vi har gjort av forskningen på vold og trusler om vold.
Resultatet er at tollere må gå med pepperspray, veiledere i NAV må ha voldsalarm på samtalerom, eller sykepleiere må lære seg forsvarsteknikker. Trusler over tid kan imidlertid oppleves vel så vondt som å bli utsatt for direkte fysisk vold.
Samfunnet påvirkes
Vold og trusler er ikke bare et problem for den enkelte ansatte og virksomhetene som rammes. Samfunnet som helhet lider også. De som er utsatt for vold eller trusler har høyere sykefravær enn andre.
De mest utsatte yrkesgruppene finner vi innen helse- og sosialsektoren. Det er for eksempel sykepleiere, vernepleiere og miljøarbeidere, men også leger og psykologer er mer utsatte enn andre yrkesgrupper. Det samme gjelder politi, vektere, pleie- og omsorgsarbeidere, og lærere.
Det er lederens ansvar å stoppe volden, men forskningen tyder på at det ikke holder med gode skriftlige rutiner. De som jobber på steder hvor trusler og vold kan bli en del av hverdagen, må også få muligheten til å forberede seg mentalt.
Vold og trusler er et arbeidsmiljøproblem
Det kan være lett å tenke «jeg var ikke flink nok» i møtet med voldsutøveren. Den NAV-ansatte kan tenke at de burde ha sagt eller gjort noe annerledes etter et ubehagelig møte. Men da blir volden til et personlig ansvar, i stedet for det arbeidsmiljøproblemet det faktisk er. I kjølvannet av NAV-skandalen i 2019 advarer arbeidstakerorganisasjonene mot det økte trykket ansatte møter fordi de blir skandalens ansikt utad.
Vold og trusler om vold er i utgangspunktet ikke et personlig problem for den enkelte ansatte. Men det kan bli det om volden er gjentagende. Ledere skal bidra til at ansatte er forberedte både mentalt og praktisk på vold og trusler. I samarbeid med ansatte skal de ha planer for hva som skal skje både under og etter kritiske hendelser. Planer må likevel ikke være satt i stein. De må kunne revurderes og endres hele tiden i samråd mellom ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten.
Lagspill og samhold skaper trygghet
Det er lederens ansvar å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø i samarbeid med tillitsvalgte og hovedverneombudet. Lagspillet mellom ansatte styrkes av ledere som fokuserer på relasjoner, samhandling og dialog.
Selv om ansvaret ligger hos ledelsen, må de samarbeide med de ansatte om å skape et arbeidsmiljø som preges av psykologisk trygghet. Ansatte skal kunne snakke om risiko, feil og avvik i arbeidsgruppa uten å frykte straff fra sjefen. Da kan de drøfte hvordan feil kan oppdages bedre og unngås.
Det er også lederen som må sørge for at det jobbes forebyggende i virksomheten mot vold og trusler. En del av dette arbeidet er ledere og ansattes refleksjon over egen tenkning og praksis. Refleksjon over hva de gjør, hvordan de gjør det og hvorfor er sentralt både for å justere beslutninger, men også for å endre og justere etablert praksis.
Gode kollegaer som støtter hverandre kan også inngå i det forebyggende arbeidet, ved at personer som har tillit i arbeidsmiljøet bistår andre gjennom veiledning, råd og diskusjon. Hensikten er at ansatte skal få luftet og bearbeidet vanskelige hendelser gjennom samtaler med personer de kjenner, som selv vet hva det handler om. Gode kollegaer kan medvirke til å forebygge senskader og skadevirkninger som for eksempel uro, angst, depresjon, følelse av mindreverd og sosial isolasjon.
Kvinner rammes mer enn menn
Arbeid i miljøer som er potensielt utsatt for vold og trusler kan oppleves som psykisk belastende. Enkelte grupper er av ulike årsaker mer utsatt for vold og alvorlige trusler enn andre. Dette gjelder spesielt kvinner i helse- og sosialsektoren. Forskningen viser at trusler rammer kvinner og menn omtrent likt, men det er flere kvinner enn menn som rammes av vold. Antakeligvis fordi de i større grad enn menn jobber ansikt til ansikt med sine brukere.
Vold og trusler om vold rammer mange yrkesgrupper i samfunnet og er et felles ansvar. Ved å snakke sammen om problemet på arbeidsplassen kan det gjøres litt mindre farlig og litt mer håndterbart. Sett lys på trollet så sprekker det som kjent, uansett om trollet er på nett eller lurer i krokene.