Det hjelper fint lite med tiltak for å få jenter inn i bransjen, hvis jentene kun blir der lenge nok til å oppdage at de kule og spennende profileringsvideoene overhodet ikke stemmer med virkeligheten, skriver kronikkforfatteren.
Det hjelper fint lite med tiltak for å få jenter inn i bransjen, hvis jentene kun blir der lenge nok til å oppdage at de kule og spennende profileringsvideoene overhodet ikke stemmer med virkeligheten, skriver kronikkforfatteren.

Slutt å friste jenter til et spennende arbeidsliv i byggebransjen!

KRONIKK: Det er ikke rekrutteringskampanjer som skal sørge for at jenter vil jobbe i en av Norges mest spennende bransjer. Bransjen må endres slik at den faktiske arbeidshverdagen gjør at jentene blir værende. Denne endringen må starte på toppen.

Publisert

I bygg.no leste jeg nylig om en ung kvinne sine erfaringer med byggeplassen, hvor hun som leder ikke blir hørt, hun blir ignorert, og hun sier «Jeg føler meg så utrolig liten. Så veldig liten, og av og til helt ubrukelig.»

Tidligere i juni kan vi i bygg.no lese om «Ida» på 21 år som opplever at kolleger tar på henne, gnir seg inn til henne, kaller henne madrass og tar seg til rette.

Disse erfaringene er nok ikke tilfeldige enkelthendelser. I 2019 skrev Lene C.O. Rexten masteroppgave om arbeidsforhold i bygg- og anleggsnæringen for kvinner. Deltakerne i studien hennes opplever mye uønsket oppmerksomhet, basert på kjønn, blant annet uttrykt som seksuell trakassering.

Det er disse forholdene konsernsjefene og byggebransjen må rydde opp i før de går ut med lovnader til jenter om et spennende arbeidsliv.

Ledere på alle nivåer i byggebransjen, med konsernsjefene i spissen, må virkelig ta innover seg de unge kvinnenes beskrivelser av å komme inn i byggebransjen. Ledere må ta på alvor at det er de selv må endre forholdene dersom de skal få resultatet de håper på, nemlig flere kvinner inn i byggebransjen.

Det hjelper fint lite med tiltak for å lokke og friste jenter inn i bransjen, hvis jentene kun blir der lenge nok til å oppdage at konsernsjefens appell, kule og spennende profileringsvideoer og rekrutteringskampanjers innhold overhodet ikke stemmer med virkeligheten.

Konsernsjefer, ta to skritt tilbake

Konsernsjefer i norske entreprenørbedrifter: Dere må slutte å ønske dere flere kvinner inn i næringen. Det er ikke den jobben dere skal ta først.

Dere må gå to skritt tilbake, stikke fingeren i jorda og vise vilje til å ta jobben med å bygge et arbeidsmiljø og en fagkultur der hvilket kjønn du har er uvesentlig, bygge en struktur som gjør at jenter ikke bare ønsker seg til næringen, men ønsker å bli værende.

Dere må våge å vise vilje til å endre bransjen slik at jenter kan være jenter på byggeplassen, uten at de føler seg stigmatisert på grunn av kjønnet sitt, men heller kan bidra til faglig utvikling av en av Norges viktigste næringer.

Henvist til skogen

Et paradoksalt hovedfunn i masteroppgaven til Lene Rexten er at selv om de unge kvinnene trives, og stort sett føler seg inkludert skjer inkluderingen i arbeidskulturen på guttas premisser.

Det kommer blant annet til uttrykk i dårlig tilpasset arbeidstøy, få eller manglende brakkefasiliteter, og at jentene er prisgitt guttas valg av samtaleemner i lunsjen.

Jentene har liten påvirkningsmulighet i kraft av å være en del av en minoritetsgruppe. Jentene som ble intervjuet i studien til Rexten forteller at de vanligvis er henvist til skogen og bøtter, når de må på do.

En forståelsesfull arbeidsgiver henviser dem til nærmeste bensinstasjon dersom det ikke finnes tilrettelagte fasiliteter på byggeplassen, uten at de trekker dem i lønn for fravær. Så snilt!

Dette er strukturelle forhold det er lett å gjøre noe med, i alle fall for større bedrifter. Rexten finner at jentene opplever seg plassert i kjønnsroller de ikke føler tilhørighet til, og må ofte forsvare sin egen identitet.

Selv gir jentene i studien uttrykk for at de ønsker å fjerne fokuset på kjønnsbalanse. De ønsker et fokus der yrket blir profilert som et yrkesvalg som passer både for gutter og jenter.

Hvilke tiltak har bransjen gjort?

Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør kvinneandelen 9,3 prosent av alle ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet i 2019. Andelen kvinnelige fagarbeidere i byggebransjen er på 2 prosent.

I januar 2019 arrangerte Byggenæringens Landsforening (BNL) et seminar om hvordan rekruttere flere kvinner inn i byggenæringen. BNLs Fremtidsbarometer 2019 har undersøkt hva bedrifter har gjort av tiltak for å rekruttere flere kvinner til virksomheten siste år. Kun noe over halvparten av de store bedriftene har gjort tiltak.

Tiltakene bedriftene har krysset av for i undersøkelsen er rettet mot «fysiske plager», «endringer i arbeidstiden», «målrettede rekruttering», og «annet». Hovedtiltaket blant de største bedriftene er «målrettet rekruttering».

De andre tiltakene er det under fem prosent av bedriftene som har iverksatt, uansett bedriftsstørrelse. Konsernsjef Morten Grongstad i AF gruppen fortalte til bygg.no i 2018 at de jobbet med strategisk rekruttering, tilrettelegging av karriereutvikling og det han beskriver som «god kultur» for å beholde kvinnene. Tiltak ble iverksatt for å modernisere bransjen til å gi likestilte muligheter for alle, uansett kjønn, uansett legning.

Vel og bra. Men det viktigste tiltaket arbeidsgivere kan gjøre, er altså å bli en attraktiv arbeidsgiver.

Hvilket omdømme vil dere at bransjen skal ha?

En av de fremste ekspertene på rekruttering i Norge, Frode Haaland ved Høgskolen i Østfold, sitt fremste råd for god rekruttering er å skape gode arbeidsplasser, skape gode og interessante jobber, med godt lederskap. En attraktiv arbeidsgiver er bra for omdømmebygging, som er bra for rekruttering, som er bra for å beholde medarbeiderne.

Så hvilket omdømme vil dere som konsernsjefer at bransjen skal ha? Hvordan skal dere arbeide for å bli gjøre dere attraktiv for både jenter og gutter? Her har ledere i alle bedrifter, store og små, en jobb å gjøre. Og i jobben med å endre kultur og struktur er det Grongstad og hans konsernsjefkolleger som må gå foran.

Det er dere som må leve ut det omdømmet dere vil bransjen skal ha, det er dere som må kreve at ledere under dere gjør det samme. Da må dere tenke helhet og sammenheng. Hva er det som gjør at kvinner blir tiltrukket av bransjen, og hva er det som gjør at de ikke finner sin plass?

Synd for kvinnene – synd for bransjen

Som forsker har jeg fått være tett på byggebransjen siden midten av 2000-tallet. Min hovedinteresse er samarbeidsrelasjoner i byggeprosjekter og jeg har intervjuet i store og små virksomheter.

En gang iblant deltar en kvinne i forskningsintervju. Men de har vært et fåtall, og de har deltatt, ikke fordi de har vært kvinner, men som fagarbeidere i byggeprosjekter i en fantastisk spennende bransje med stolte fagarbeidertradisjoner blandet med fornyelse og utvikling. Det er synd at ikke flere kvinner jobber i denne fantastiske bransjen, synd for kvinnene og for bransjen.

Vi vet en del om hvordan kvinner opplever bransjen, og den kunnskapen kan brukes som utgangspunkt for å skape mer attraktive arbeidsplasser, også for kvinner.

Et åpenbart dilemma er at når det er få kvinner i byggebransjen, så gjør det i seg selv at bransjen blir mindre attraktiv for kvinner. Det er en mekanisme som slår ut på samme måte som barnehager ikke tiltrekker seg så mange menn som de ønsker fordi barnehager oppfattes som å være en arbeidsplass først og fremst for kvinner.

Nettopp derfor er den viktigste jobben framover å endre forutsetningene eller handlingene innenfra, slik at også jentene søker seg til bransjen og at opplevelsen jentene får stemmer med velmenende appeller slik at de også blir værende.

Forskningen bak kronikken:

Haaland, F. H. (2019). Å knytte bånd: rekruttering, utvelgelse og innfasing av nyansatte. Oslo: Gyldendal.

Rexten, L.: Kvinne og fagarbeider - en minoritet på byggeplassen? Masteroppgave ved HiOf.