Det er for mange som står utenfor arbeidslivet i dag. En stor andel skyldes våre fordommer og manglende tro på at andre kan gjøre et arbeid. Det kan også skyldes misforstått snillhet, både fra foreldre og lærere. At under tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid, viser at systemet er modent for en endring.

Les kronikken her: Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid

Regjeringen har siden 2013 satset på en kraftfull opptrapping av antall varig tilrettelagte arbeidsplasser, men køene er fortsatt store. Det er derfor viktig at en også jobber forebyggende, for å unngå at folk havner i denne køen, samtidig som man gjør dagens ordning mer fleksibel. Jeg vil nevne to spor som er interessante å følge i det videre arbeidet: Lærekandidatordningen og HELT MED. Jeg kommer også inn på betydningen av både arbeidsgivere og holdninger, og hvor viktig oppfølging er.

Ordningen er lite kjent, men fungerer der den er i bruk

I dag er det for mange elever med utviklingshemming som styres mot studiespesialiserende skolegang, og dermed ofte opplever å mislykkes nok en gang. Dette har de jobbet målrettet med, både i Østfold og Vestfold, hvor de har funnet gode modeller for at elever kan bli lærekandidater som et alternativ. Dermed får de et kompetansebevis, og står bedre rustet til å jobbe i enten varig tilrettelagt arbeid, eller i ordinær virksomhet.

Høyre ønsker å bruke lærekandidatordningen i større grad, og se på muligheten for å gjøre en variant av Østfold- og Vestfoldmodellen nasjonal. Det er en ordning som i dag er lite kjent, men som fungerer veldig godt der den er i bruk.

Organisasjonen HELT MED er et banebrytende prosjekt som regjeringen, sammen med Frp, nå har gitt solid støtte til i statsbudsjettet. Utgangspunktet for HELT MED har vært den negative utviklingen som har vært for personer med utviklingshemming i arbeidslivet, og professor Karl Elling Ellingsen i Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) omtaler HELT MED som det viktigste som har skjedd på området siden HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) på 1990-tallet.

Får jobb på McDonalds og Kiwi

HELT MED jobber for at psykisk utviklingshemmede skal få jobb i ordinært arbeidsliv. De gjennomfører ordinære søknadsprosesser, flere intervjurunder, og har god dialog med arbeidsgivere. Over 100 personer har så langt fått jobb gjennom HELT MED, og suksessen fortsetter i 2021. Arbeidsgivere som Scandic, McDonalds, Avinor, Kiwi har inngått samarbeid om en rekke ansettelser. Og flere kommuner og sykehjem har nå også inngått samarbeid.

Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er unisone, dette er en suksess. På sykehjemmene får de flere ansatte i uniform, som kan delta i matservering og stell. På Scandic får de flere hotellverter, som deltar i daglig drift, og på McDonalds får de hjelp til både matlaging og rydding. Felles for alle arbeidsgiverne er at de får verdiskaping tilbake. De erfarer at mangfold lønner seg, og de lærer seg å se personene bak diagnosene.

Arbeidsgiverne som samarbeider med HELT MED er viktige ambassadører for å rekruttere enda flere arbeidsgivere i dette arbeidet. For dem er det avgjørende at de ansatte får god oppfølging, og at det er en person som følger ansettelsesforholdet. Jobbspesialistene hos HELT MED er derfor viktige, og de har et eget ansvar for å følge opp både de ansatte og arbeidsgivere, for å sikre at arbeidsforholdet blir vellykket.

Potensialet er stort

Gjennom et langt yrkesliv har jeg erfart at oppfølging er avgjørende for at en skal lykkes med inkludering. I dag er systemet slik at dersom man jobber varig tilrettelagt får man oppfølging i den skjermede virksomheten, mens det er Nav som er ansvarlig for oppfølging i ordinær virksomhet, hvor bedriftene får en sum som skal dekke ekstra oppfølging for vedkommende.

I Høyre sitt programarbeid tar vi nå til orde for å endre på dette. Først og fremst ønsker vi å fjerne V`en i ordningen Varig tilrettelagt arbeid. For hvem kan si at noe er varig? Det mener vi er stigmatiserende og et begrep som har utspilt sin rolle. Vi ønsker videre å slå sammen varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O), og kalle det tilrettelagt arbeid (TA).

I tilrettelagt arbeid skal vedkommende få en tilpasset oppfølging, enten man er i skjermet virksomhet, eller i ordinært arbeidsliv. For enkelte vil det være nødvendig med livslang oppfølging, samtidig som en kan jobbe i ordinært arbeidsliv. Vi tror også at det må være en bedre fleksibilitet, som gjør at en kan jobbe periodevis, både i skjermet virksomhet og i ordinært arbeidsliv.

Arbeidet til HELT MED viser at potensialet er stort. Det handler bare om at vi må ha tro på den enkelte, og sørge for at den enkelte kan oppfylle sine drømmer gjennom å gi dem muligheter.

Vi har ikke råd til å sløse med ressursene

Vi trenger et mangfold på arbeidsplassene. Det skaper gode arbeidsmiljø. Men det er dessverre fremdeles for mange som stenges ute, på bakgrunn av holdninger og fordommer. Hege Bye ved Universitetet i Bergen, har sett på norske stereotypier, og hvordan vi ser på andre innenfor aksene varme og kompetanse. Det er kanskje ikke overraskende at vi ser på funksjonshemmede som veldig varme, men lite kompetente. Det forklarer i stor grad hvorfor vi ikke lykkes med å inkludere flere. Vi antar for mye, basert på diagnoser. VI gir medfølelse og omsorg, i stedet for muligheter og krav.

Det finnes heldigvis mange solskinnshistorier om psykisk utviklingshemmede som har fått jobb i ordinært arbeidsliv. Felles for dem alle er at de traff en leder som så på dem som en ressurs, og ryddet egne holdninger av veien. Men den lederen er dessverre heller unntaket, enn regelen.

Som samfunn har vi ikke råd til å sløse med ressursene. Vi trenger at alle bidrar. Da må vi gi alle like muligheter. Men det fordrer først og fremst at vi tror på folk og gir dem den sjansen de fortjener.

Nå trenger vi flere arbeidsgivere som er med på inkluderingsdugnaden. Det kan gjøre at enda flere kan bli HELT MED.