Vi synes det er fint at forskerne Folkedal, Bjelland og Hvas stiller nye spørsmål om bruk av fisk som forsøksdyr. Vi er også enige i at det er av samfunnsmessig interesse å lage en årsstatistikk som viser offentligheten hvilke typer forsøk dyr blir benyttet i og hvilken belastning de blir utsatt for.

En korrekt og godt forklart statistikk vil bidra til et realistisk grunnlag for meningsdannelse om forsøksdyr både hos forskere, politikere og vanlige folk.

les også:

Våre dyreforsøk skal fremme fiskevelferd

Hvordan sikre bedre datakvalitet?

Utarbeidelse av en korrekt og nyansert forsøksdyrstatistikk krever både mye tid til kvalitetssikring av innrapporterte data og analysearbeid. Årlig rapportering om bruk av dyr er pålagt alle som har fått godkjenning for å gjennomføre dyreforsøk.

Vi opplever at det er mye feilrapportering fra forskere som bruker dyr i sine forsøk. En mulig forklaring kan være at en del forskere vurderer den årlige innrapporteringen av forsøksdyr som en mindre viktig oppgave i en travel hverdag. Rapporteringen kan derfor bli et venstrehåndsarbeid.

En annen forklaring kan være at forskere synes det er vanskelig å forstå hvordan de skal rapportere på en korrekt måte. Dette tror vi imidlertid er mindre sannsynlig fordi forskere er høyt utdannede personer med god evne til å sette seg inn i vanskelige problemstillinger. Dessuten er det svært sjelden vi får spørsmål om hva som er korrekt innrapportering.

Vi ser imidlertid lysere på framtiden etter at vi i juni 2022 tok i bruk en ny versjon av søknadsskjemaet som ligger i forsøksdyrforvaltningens tilsyns og søknadssystem – Fots. I det nye søknadsskjemaet skal man velge blant forhåndsbestemte formålskategorier for det forsøket man søker om.

Under saksbehandlingen kontrollerer vi at det er valgt rett formålskategori. Vi oppfordrer også forskere og personell med særskilt kontrollansvar i forsøksdyrvirksomhetene til å avsette litt mer tid til innrapportering av forsøksdyr i 2022 og i årene framover. Det vil spare oss for mye tid og kanskje gi mulighet for å publisere en bedre forklart årsstatistikk over bruk av forsøksdyr i Norge.

• Les også: Fire feil om forsøks­dyr fra forskere

Hvorfor har forsøksfisk større vern mot lidelse enn matfisk?

Folkedal, Bjelland og Hvas betror oss at de ikke synes det er enkelt forstå hva som er søknadspliktig i forbindelse med forsøk som omfatter levende dyr. De viser til at en standard forsøksprosedyre som måling og veiing av fisk er kategorisert som en «lett belastning» og som derfor må søkes om når man skal gjennomføre et forsøk.

Vi har forståelse for at dette kan være vanskelig å forstå når man ser hvordan laks blir behandlet i kommersielt matfiskoppdrett. En fisk rapportert som lett belastet i forsøksdyrstatistikken har ofte hatt det bedre enn en fisk i kommersiell produksjon med problemer. Dette er et paradoks, men skyldes ulikt regelverk og at velferd i oppdrett ikke vurderes etter samme kriterier som i forsøk.

Det er et problem for norsk lakseoppdrett, men rettferdiggjør likevel ikke at laks cckan unntas fra forsøksdyrforskriften. Laks har de samme rettigheter som gnagere når de blir brukt i dyreforsøk.

Innovasjon og dyrevelferd

Det er slik at en idérik, handlekraftig og innovasjonsvillig oppdrettsnæring også medfører at det kan svømme en del laks og rensefisk rundt i merder som egentlig burde vært en del av et søknadspliktig forsøk.

Det viser seg litt for ofte at nye metoder og nytt utstyr som blir tatt i bruk i næringen, dessverre ikke alltid er egnet med tanke på dyrenes velferd. Eksempler på dette er termisk avlusing, bruk av triploid laks og bruk av rensefisk som biologisk avluser.

Innovasjonen er fortsatt stor og det er et regelverkskrav at nye metoder, utstyr og oppdrettssystemer må være dokumentert velferdsmessig egnet før de tas i bruk. Forsøk for å dokumentere dette vil kunne bidra til en økning i antall forsøksfisk.

En slik økning i bør ikke ses på med bekymring fordi denne typen forsøk vil kunne både forhindre dårlig fiskevelferd og at en oppdretter ikke gjør dårlige investeringer i uegnet utstyr og andre tekniske nyvinninger.

LES OGSÅ:

Sveitsere stemmer over forbud mot dyreforsøk

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap