Vi takker for svar fra Mattilsynet i Fire feil om forsøksdyr fra forskere, som retter opp i vår, beklageligvis, lemfeldige omgang med belastningsgrader for forsøksdyr. Uoverensstemmelsen som belyses er dog velkommen i en oppklaring om hva som skiller en fisk fra en forsøksfisk, og dertil påvirker tallene i statistikken.

Ikke misvisende å inkludere fisk i statistikk om forsøksdyr

Først må vi rydde opp i en sak. Vi påpekte i vår kronikk at det kan være direkte misvisende å inkludere fisk i forsøksdyrstatistikken uten å nyansere, som en kommentar til medias fremstilling, hvor et overforbruk av forsøksfisk med dertil lidelse ble antydet.

Således har vi på ingen måte hevdet at det er misvisende å inkludere fisk i forsøksdyrstatistikken. Vi ønsket å belyse at vi har velfungerende regulering av både bruk og rapportering av forsøksdyr i Norge.

Som forskere opplever vi god håndtering i forsøksdyrforvaltningens tilsyns- og søknadssystem (Fots). Fots er både imøtekommende og behjelpelige, og ofte forbedres forsøksdesign og utbytte av forsøk etter diskusjon med Fots-avdelingen.

Vi vil fortsatt oppfordre Mattilsynet til å offentliggjøre detaljene om hva forsøksdyrene brukes til og hvilke belastninger de opplever, så blir det lettere for offentligheten, inkludert media, å gjøre opp sin mening på et godt grunnlag.

Noe forvirring om «lett belasting»

Vi forstår og støtter at rammer rundt belastningsgrader bør være relativt rigide og forutsigbare, men noe forvirring hersker fortsatt. Lett belastning, den mildeste graden og den de fleste av våre forsøksfisk havner i, kan det hende vi overbruker ved å urettmessig kalle fisk for forsøksfisk?

På den andre siden, så er ikke antallet laks registrert som forsøksdyr veldig høyt gitt antallet millioner laksefisk som svømmer i anlegg under forsknings-tillatelser i Norge.

Det er ikke bestandig beint fram for forskere å identifisere hva som er søknadspliktig. For eksempel, en standard forsøksprosedyre som måling og veiing av fisk er kategorisert som lett belastning i studien til Hawkins et al. Dette er forståelig da fisken opplever sterkt akutt stress og kan pådra seg skader ved håndteringen.

Derfor søker vi Fots selv for forsøk som primært omfatter standard produksjon av fisk. En slik godkjenning er også et krav for å publisere i vitenskapelige journaler.

Et liv i fangenskap eller ikke eksistere i det hele tatt?

I Fots-skjema differensieres antall fisk for de ulike belastningsgradene innad i forsøk. Pliktskyldige forskere som oss inkluderer all fisk i forsøket, selv kontrollgrupper som vi etterstreber å gi minst mulig belastning, og dermed mindre enn lett belastning.

For oppdrettslaksen er det dog sjelden vi er redd for at livet skal være for lett. Filosofisk sett, og sentralt i debatt om dyrevelferd, er spørsmålet om det er bedre at et dyr ikke eksisterer, enn at dyret eksisterer med de lidelser livet i fangenskap potensielt medfører.

I mange tilfeller har ikke oppdrettsfisk i forsøk et verre liv enn oppdrettsfisk i matproduksjon, men de eksisterer, og en andel av dem dør underveis, på grunn av vitenskapen.

Hvilke fisk bør søknadsplikten gjelde for?

Et sentralt spørsmål i så henseende er om søknadsplikten, i ytterste konsekvens, gjelder all fisk som produseres for vitenskapelige formål, eller bør den minimeres til antallet fisk som f.eks. håndteres i grupper av laks som inneholder tusenvis av fisk? Ulike tolkninger her kan gi store utslag på i hvert fall vår statistikk.

Forskrift om bruk av dyr i forsøk nevner som kjent en rekke punkt hvor forskriften ikke gjelder, inkludert alminnelig hold av dyr. I alminnelig hold av laks i sjø er det dessverre slik at både vanlige sykdommer og prosedyrer som avlusning kan overgå de fleste eksperimentelle behandlinger i belastningsgrad.

Hva som faller innenfor eller utenfor kan med fordel klargjøres i dialog mellom Fots-avdelingen, forskere, NORECOPA og andre. Vi støtter dermed forslaget om et senter for forbedring, reduksjon og erstatning av dyreforsøk.

LES OGSÅ:

les også:

Norge trenger en ny havmiljø­­lov

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap