Jobbtilfredshet og arbeidsglede er viktig for å rekruttere og beholde sykepleiere. Funnene fra en ny studie gir svar på hva som kan gjøre at sykepleiere i hjemmesykepleien opplever at de lykkes.

Hvordan skal vi få hjemme-sykepleiere til å bli i jobben?

KRONIKK: I møte med sykepleiermangelen er det avgjørende at folk trives og blir i jobben. Vi har undersøkt hva som skaper opplevelsen av å lykkes.

Publisert

Sykepleiermangelen fram mot 2035 er en utfordring. Sykepleiermangelen forsterkes av at demografiske endringer i befolkningen har ført til høy levealder og flere eldre med behov for helsetjenester. For at vi skal kunne bo hjemme lengst mulig, er mange av oss avhengige av at sykepleiere blir i jobben.

Hjemmesykepleiere må ofte reise langt i løpet av en arbeidsdag for å ta vare på gamle og unge, som lever med langvarige helseutfordringer. Hos folk som trenger hjelp, arbeider sykepleiere vanligvis alene. De kan stå i akutte og kritiske situasjoner som krever rask beslutning. Kolleger med evne til å støtte og trygge i vanskelige avgjørelser, er ikke til stede i hjemmet. Situasjonen kan medføre stress og økt risiko for trøtthet og utmattelse.

Sykepleierne opplever å lykkes

Vi vet at det som er viktig for å rekruttere og beholde sykepleiere, er knyttet til forhold ved sykepleiere selv, deres jobbtilfredshet og arbeidsglede, samt forhold ved organisasjonen de jobber i, ledelse og samarbeid. I tillegg kan sykepleieres forståelse av seg selv fungere som grunnlag for å bli i jobben. Når de mottar anerkjennelse fra andre og merker en tilfredsstillelse gjennom å hjelpe, får de noe godt ut av det selv. For å øke kunnskapen om hva som er viktig for å bli i jobben, gjennomførte vi en studie av sykepleiere som arbeider i en liten distriktskommune. Vi var interessert i å høre hva sykepleierne selv sier og spurte om de ville fortelle om hva som er viktig for at de fortsetter med å utøve sykepleie hjemme hos folk.

Dårlig humør kan ødelegge sykepleiernes dag dersom de blir utsatt for ubehagelig atferd.

Vår studie viser at sykepleierne opplever å lykkes. Opplevelsen synes å være mulig fordi de inngår i en sammenheng som er meningsfull for dem. Sykepleierne synes å lykkes når de blir ønsket velkommen, blir tatt imot som sykepleier og møtt slik som de er.

Folk viser ofte tilfredshet når sykepleierne kommer og hilser dem vennlig inn i huset. En sykepleier forteller at det er «trivelig å komme hjem til folk, fordi de er så alminnelige. En er så velkommen, og det betyr så mye i travle tider at jeg føler meg velkommen hos de jeg skal hjelpe». Sykepleierne som føler seg velkommen hjemme hos folk, våger i større grad å vise hvem de er. Det oppstår ofte en nærhet i kontakten når sykepleierne har ansvar for oppfølging av de samme personene over tid. Nærhet og kontakt gjør det enklere å vurdere andres helsetilstand, og iblant bruke humor for å fremme en trivelig og avslappet atmosfære mens de er på besøk.

En dårlig arbeidsdag kan være god

Sykepleierne forteller også om samhold med sine kolleger og leder. Kolleger som tar vare på hverandre og støtter hverandre, skaper trivsel og en opplevelse av å ha et fellesskap, bli respektert og ha muligheter til å kunne være seg selv. Det styrker sykepleiernes opplevelse av å lykkes. Selv om sykepleierne har dager som omtales som «en dårlig arbeidsdag», fører dette ikke nødvendigvis med seg negative følelser.

Samholdet mellom kolleger skaper en faglig trygghet. Når arbeidsdagene er travle, tilbyr kolleger assistanse i utfordrende situasjoner og det tar bort noe av stresset. Sykepleierne legger merke til kolleger som tilbyr «en støttende skulder» og sier: «dette klarer vi». Når arbeidsoppgavene blir mange, samtaler kollegene om de travle dagene, da blir det enklere å stå i ulike situasjoner og løse arbeidsoppgavene.

Sykepleierne ser på lederen sin som en innflytelsesrik kollega. De verdsetter å bli hørt og sett av en tilgjengelig leder, som viser omtanke, fremstår som faglig dyktig og gir muntlige tilbakemeldinger som er vel ment. Dersom leder derimot ikke bryr seg om situasjoner sykepleierne står i og har utydelig lederstil, sier sykepleiere at det kan ha negativ virkning på samholdet og ønsket om å bli i jobben.

Varierte arbeidsdager bidrar positivt

Varierte arbeidsdager gir sykepleierne mulighet for veksling mellom ulike oppgaver, som bidrar til at sykepleiere lykkes. Sykepleierne må alltid være forberedt på at det kan oppstå endringer i helsetilstanden hos syke, som kan kreve iverksetting av nye tiltak og gjøre det nødvendig å vise stor kreativitet for å kunne utøve sykepleie i hjemmet. Fordi sykepleierne har ansvar for folk som er forskjellige som mennesker og ofte har komplekse utfordringer, kan enkelte situasjoner kreve mer enn det sykepleierne har å gi.

Sykepleierne sier at humøret er varierende hos folk som trenger hjelp, og at et dårlig humør kan «ødelegge» sykepleiernes dag dersom de blir utsatt for ubehagelig atferd. På slike arbeidsdager er det personer med lettere hjelpebehov, som bidrar til nødvendig veksling mellom sykepleiernes oppgaver.

«Jeg er så heldig at jeg er der akkurat da»

Ferdsel ute i naturskjønne omgivelser mellom besøk hos folk, bidrar også til at sykepleierne opplever å lykkes. Det skjer når de kjører gjennom et åpent kystlandskap med høye fjell i bakgrunnen, mottar synsinntrykk fra skiftende årstider og nyter naturen i all dens idyll og mangfold. En sykepleier sier: «På kveldsvakter når det er solnedgang og himmelen bare er et fargesprakende ‘oooo woooow’, jeg er så heldig at jeg er der akkurat da og får med meg de sekundene det er aller ‘nydeligst’».

Fordi sykepleiermangelen er en utfordring, er det avgjørende at sykepleiere beholder opplevelsen av å lykkes i jobben.

Sykepleierne benytter de naturskjønne omgivelsene til å avreagere, de får et positivt avbrekk som gjør godt, skaper ro, og det blir mulig å omstille seg til neste hjemmebesøk. Sykepleierne distanserer seg fra det som oppleves hektisk i arbeidshverdagen, og når de kjører på lange veistrekninger kan de tenke at det er kjekt å jobbe.

Mening fremmer helse

Den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky (2012) var opptatt av at dersom vi inngår i en meningsfull sammenheng, kan det være helsefremmende. En slik sammenheng fører ofte med seg goder, gir en forutsigbarhet og glede, som igjen kan forbindes med å lykkes. Goder vi mottar som gir oss en opplevelse av å lykkes, kan gi en retning for vårt liv.

Fordi sykepleierne benytter seg av godene de har tilgang til i arbeidshverdagen, gir sammenhengen et grunnlag som synes å gjøre dem i stand til å bli i jobben. Livet som sykepleier i hjemmebaserte tjenester i denne studiens distriktskommune, fremstår som verdt å bruke krefter på.

I framtiden er sykepleiere tiltenkt en fremtredende rolle i helsetjenester. De er den største gruppen helsepersonell i Norge og har samfunnskritiske oppgaver: sykepleiere hjelper alvorlig syke og bidrar til å forebygge smitte og sykdomsutvikling. Fordi sykepleiermangelen er en utfordring, er det avgjørende at sykepleiere beholder opplevelsen av å lykkes i jobben. Særlig ledere har mulighet for å legge til rette for dette gjennom kollegasamhold og varierte arbeidsoppgaver. De kan også inspirere sykepleiere til å legge merke til den vennlige velkomsthilsenen de ofte mottar når de kommer hjem til folk og benytte kjøreturen mellom hvert hjemmebesøk til å avreagere.


LES OGSÅ:

Forskningen bak kronikken:

Andresen, I.H., Hansen, T., & Grov, E. (2017). Norwegian nurses’ quality of life, satisfaction with job, and their intention to change job - a study based on the LOGG data. Nordic Journal of Nursing Research 37(2), 90-99. https://doi.org/10.1177/2057158516676429

Antonovsky, A. (1993). The structure and properties of the sense of coherence scale. Sociological Science Medicine, 36(6), 725-733. https://doi.org/10.1016/0277-9536(93)90033-Z

Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health promotion international 11(1), 11-18.

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ellenbecker, C.H., Porell, F.W., Samia, L., Byleckie, J.J. & Milburn, M. (2008). Predictors of home healthcare nurse retention. Journal of Nursing Scholarship 40(2), 151-160. https://doi.org/10.1111/j.1547-5069.2008.00220.x

Ellenbecker, C.H., & Cushman, M. (2012). Home healthcare nurse retention and patient outcome model: discussion and model development. Journal of Advanced Nursing 68(8), 1881–1893. https://doi.org/10.1111/j.1365-2648.2011.05889.x

Hjemås, G., Zhiyang, J., Kornstad, T. & Stølen, N.M. (2019). Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/385822?_ts=16c855ce368

Kirchhoff, J. (2011). Yrkesrelatert stress i hjemmebaserte tjenester. Forskning sykepleien (2)6, 144-150. https://doi.org/10.4220/sykepleienf.2011.0100

Kristoffersen, M. (2013). Strekke seg mot tinder, stå i kneiker: Om å fortsette i sykepleien. En studie av livsforståelsens betydning for sykepleieres utøvelse av sykepleie [Striving for peaks, standing in uphills: Remaining in nursing. A study of the importance of life-view for nurses’ practice of nursing.] Doctoral thesis, Stavanger: University of Stavanger.

Meld.St. 26 (2014-2015). Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-26-2014-2015/id2409890/sec1

Meld.St.15 (2017–2018). Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre. https://www.ressursportal.no/meld-st-15-2017-2018-leve-hele-livet-en-kvalitetsreform-eldre.

Skjøstad, 0., Beyrer, S., Hansen, J. & Hjemås, G. (2019). Sykepleieres arbeidssted og nyutdannede sykepleieres tilknytning til arbeidslivet. https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/sykepleieres-arbeidssted-og-nyutdannede-sykepleieres-tilknytning-til-arbeidslivet.

WHO (2019). Call to action: Addressing the 18 million health worker shortfall. https://www.who.int/hrh/news/2019/Call-to-Action-Campaign FirstRoundSubmissions.pdf?ua=1

WHO World Health Organization. (2020). State of the nursing world: investing in education, jobs and leaderships. https://www.who.int/publications/i/item/9789240003279

Østhus, N., Storm, M. & Kristoffersen, M. (2021). Sykepleiere i helsetjenester i hjemmet – hvorfor fortsetter de i sin stilling? [Nurses working in home healthcare – why do they remain in their current position?]. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 1, 1-19. https://doi.org/10.7557/14.4975

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS