Det er en helsepolitisk målsetting at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Å eldes hjemme betinger imidlertid at de eldre opplever det som trygt. De må få den hjelpen de trenger når de har behov for det.

Forskning tyder imidlertid på store variasjoner i den eldre og pårørendes opplevelser av å få hjelp hjemme. Noen eldre opplever seg godt ivaretatt. Samtidig viser forskning også at grunnleggende pleie og omsorg verken ytes i tilstrekkelig omfang, med tilfredsstillende kvalitet eller til avtalt tid. Når ressurser ikke strekker til, medfører det altså både utelatte og mangelfulle omsorgstjenester.

Ressursene går ikke til de eldste

Det synes å være en utbredt oppfatning at veksten i utgifter til kommunale pleie- og omsorgstjenester primært skyldes økningen i antall eldre. Funn fra rapporten «Årsaker til kostnadsvekst i kommunale pleie- og omsorgstjenester» viser imidlertid at nesten hele veksten i kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden 2015-2020 gjelder personer i aldersgruppene under 80 år.

En slik skjevfordeling er urovekkende, særlig når vi vet at tjenestene til eldre allerede er mangelfulle samtidig som antallet hjelpetrengende eldre øker.

Så hva kan gjøres?

Mange blant dagens eldre er ikke vant til å stå opp for seg selv og egne behov. De hører ikke til en generasjon som stiller store krav og fronter egen sak. De roper ikke høyest, ei stiller først i køen. De eldres sak må derfor løftes tydelig frem slik at de ikke forblir taperne i kampen om ressursene. De fortjener en god og verdig eldreomsorg. En eldreomsorg på egne premisser.

Tilstrekkelige og tilfredsstillende kommunale helsetjenester er helt nødvendig for å nå målet om at eldre skal kunne bo lenger hjemme. Det er imidlertid viktig å understreke at det handler om å få flere gode dager hjemme, ikke bare økte antall dager hjemme.

Så hva er flere gode dager hjemme?

Behovene er i stadig endring

Forskning viser at det gjøres mye bra i helsesektoren. Samtidig opplever mange eldre å sitte med udekkede helserelaterte behov, og at helsetjenestene som blir gitt ikke alltid treffer deres behov. En eldre kvinnelig mottaker av hjemmetjenesten sa det slik: «Innimellom når jeg er engstelig så skulle jeg så ønske at de (hjemmetjenesten) hadde tid og kunne sette seg ned ti minutter for å prate, i stedet for å hjelpe meg med kroppsvasken, men sånn er det dessverre ikke».

Denne kvinnen beskriver et behov som ikke blir møtt. Behovene er ikke statiske. De er tvert imot i stadig endring. Slik er det også med behovet for hjelp. Hvis vi skal utvikle de kommunale hjemmetjenestene til bedre å kunne møte den eldres hjelpebehov, mener vi det er helt avgjørende å vite mer om hva de eldre selv opplever å ha behov for. Vi må spørre de eldre om hva som oppleves som viktig for å kunne bo hjemme lenger, og ha gode dager i eget hjem.

Slitne pårørende må få støtte

For mange eldre er pårørende viktige støttespillere for å kunne bli boende hjemme. Vi vet at de pårørendes bidrag tilsvarer om lag 130.000 årsverk inn i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pårørende yter med dette en betydelig innsats og avlaster helsetjenesten i kommunen. Det er ikke uten grunn at pårørende beskrives som en bærebjelke i velferdsstaten! Det er derfor avgjørende at pårørende får støtte for fortsatt å kunne gjøre en innsats.

Forskning viser at å være pårørende, å hjelpe og støtte sin nære kan være godt, men det kan også oppleves krevende og tære på kreftene. Så hva skal til for at pårørende med betydelige omsorgsoppgaver skal mestre balansen mellom ivaretagelse av egen helse og livskvalitet og samtidig ivareta og utføre omsorgsoppgaver til sin nærmeste? Hva opplever pårørende som viktig for at de fortsatt skal kunne bistå og hjelpe den eldre?

Dette er viktige spørsmål å få mer kunnskap om, dersom vi ønsker å bevare de pårørende som en viktig ressurs. Da må helsevesenet kunne gi støtte, råd og veiledning som treffer de pårørendes behov. Slik kan vi hjelpe dem med å stå i til tider svært krevende omsorgsoppgave.

Behov for mer målrettede tjenester

For å kunne gi gode helsetjenester i hjemmet er det avgjørende at helsepersonell i hjemmetjenesten har rammer som setter dem i stand til det. Forskning viser at hjemmetjenesten arbeider under sterkt tidspress innenfor trange økonomiske rammer, og med et betydelig antall helsepersonell uten tilstrekkelig kompetanse. Helsepersonellet blir satt i situasjoner der de står ansikt til ansikt med den eldre, forpliktet til å følge vedtakene som bestemmer innholdet i hjelpen, fremfor å «svare» på den eldres aktuelle ønske og behov – her og nå.

Tjenestene blir ofte gitt ut ifra hva kommunen har å tilby, enten det samsvarer med den eldres behov eller ikke. Dette viser et behov for økte rammer i hjemmetjenesten, men det handler også om noe mer. Det handler om å utvikle nye og mer målrettede tjenester. Det handler om tillit til den enkelte helseutøvers dømmekraft, om fleksibilitet i tjenestene og om en helsefremmende tenkning, der både den eldres og pårørendes ressurser utgjør en essensiell del i samarbeidet.

Det er et stort behov for økt kunnskap om hvordan, og på hvilket grunnlag kommunale helse- og omsorgstjenester ytes til hjemmeboende eldre. Hvis vi ønsker å utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig hjemmetjeneste må vi være mer opptatt av hva som faktisk er helsefremmende.

I mye større grad enn i dag må organiseringen av tjenestene, økonomiske og personellmessige ressurser, omfang og innhold gjenspeile og stemme med den eldre og pårørendes behov.

LES OGSÅ:

Koronarestriksjonene skulle beskytte de eldre, men forverret deres psykiske helse

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap