De svært inngripende restriksjonene som ble innført i Norge for å beskytte sårbare eldre fra sykdom og død, har fått negative konsekvenser for deres psykiske helse.
De svært inngripende restriksjonene som ble innført i Norge for å beskytte sårbare eldre fra sykdom og død, har fått negative konsekvenser for deres psykiske helse.

Korona­restriksjonene skulle beskytte de eldre, men forverret deres psykiske helse

KRONIKK: Vi har alle blitt påvirket av covid-19-pandemien og restriksjonene som ble innført for å beskytte våre mest skrøpelige fra sykdom og død. I to nye studier finner vi likevel at den psykiske helsen til eldre generelt og eldre med demens ble betydelig forverret under nedstengningen.

Folk flest, uavhengig av alder, reagerer dårlig på usikkerhet, og spesielt under pandemien har hverdagen vår vært preget av dette. Likevel har den psykiske helsen til unge og folk i arbeid fått mest oppmerksomhet. «Dere har satt livet på vent ­– for at andre skal berge livet,» sa helseminister Bent Høie til ungdommen i første halvdel av pandemien.

Media har fulgt opp med at barn og unge har lidd under pandemien, mens det gis et inntrykk av at eldre i mindre grad er berørt og at omkostningene for dem er mindre. Men er dette egentlig riktig?

Både yngre og eldre ble rammet av pandemien

Tre uker inn i pandemien svarte et representativt utvalg på flere tusen nordmenn i Norsk Medborgerpanel at de var engstelige og bekymret. I en studie nylig publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health sammenliknet vi svarene med hva de hadde svart før koronaviruset spredte seg.

Etter bare få uker med restriksjoner fant vi en økning i psykiske symptomer og endret adferd.

På samme måte som yngre, rapporterte eldre høyere nivå av negative følelser og tilsvarende lavere på positive følelser de første ukene av nedstengningen i mars 2020.

De aller fleste som rammes av demens er eldre. Dette er en gruppe eldre som er spesielt sårbar for endringer. Vi kjenner alle noen med demens. Lidelsen medfører glemsomhet, redusert evne til planlegging og gjennomføring av vanlige oppgaver i det daglige og redusert dømmekraft. Dette gjør en stadig mer avhengig av andre, spesielt de nærmeste: ektefeller, sønner og døtre – ja hele familier rammes.

Økning i psykiske symptomer blant eldre

Nettopp derfor ble vi bekymret for eldre med demens da pandemien traff Norge. Siden de aller fleste som lider av sviktende hukommelse bor i egne hjem, intervjuet vi deres pårørende og sammenlignet symptomtrykket med det de hadde rapportert umiddelbart før pandemien i en studie kalt [email protected] ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Universitetet i Bergen. Pandemistudien publisert i BMJ Open kalte vi PAN.DEM.

Om kronikkforfatterne

Marie H. Gedde er lege og PhD-stipendiat ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun er tilknyttet Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen.

Line Iden Berge er PhD, spesialist i psykiatri, overlege ved NKS Olaviken alderpsykiatriske sykehus og postdoktor ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Hun er tilknyttet Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen.

Etter bare få uker med restriksjoner fant vi en økning i psykiske symptomer og endret adferd.

Depresjon hos eldre kjennetegnes av manglede interesse og energi, samt kroppslig uro. Under pandemien ble depressive symptomer vanligere og sterkere hos personer med demens, og forverringen var mest uttalt hos dem med lavest funksjonsnivå; det vil si dem som i minst grad klarte seg selv med stell og i oppgaver som matlaging og håndtering av økonomi.

Vrangforestillinger knyttet til mindre kontakt med pårørende

Psykotiske symptomer økte også. Denne klare økningen i vrangforestillinger og hallusinasjoner overrasket oss. Vrangforestillinger handler om endret eller gal virkelighetsoppfatning, mens hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke er virkelige.

For personer med demens dreier det seg oftest om at de ser ting som andre ikke kan se, for eksempel fremmede personer i huset eller at de har forestillinger om at noen stjeler fra dem.

I vår studie var forverring av psykotiske symptomer, spesielt vrangforestillinger, tett knyttet til mindre kontakt med pårørende, manglende innsikt i pandemisituasjonen og fremskreden demenssykdom. Vi tror eldre med demens ble forvirret, siden de har dårligere forutsetninger for å huske og forstå restriksjonene, og at slik forvirring over tid ble til vrangforestillinger.

Helsetjenestene utsatte utredning og behandling

Ikke nok med det, vi fant også at det ble vanligere å ha flere ulike adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer til stede samtidig, som for eksempel angst, søvnvansker, aggressivitet og avvikende motorisk adferd som det å vandre rundt i huset eller gjøre det samme om og om igjen.

At helsetjenestene eller pasienten utsatte utredning og behandling i frykt for covid-19 kjennetegnet dem som fikk en økning i slike symptomer. Dette er et viktig argument for å opprettholde normal drift under nye nedstengninger og fremtidige kriser.

Spesielt dramatisk for personer med demens

Vår forskning er entydig: De svært inngripende restriksjonene som ble innført i Norge for å beskytte sårbare eldre fra sykdom og død har fått negative konsekvenser for deres psykiske helse.

Spesielt dramatisk har dette blitt for personer med demens, en gruppe særlig sårbar for endringer i omgivelser, vaner og relasjoner. Nå blir det viktig å finne ut om utviklingen kan stoppes og reverseres, spesielt fordi vi vet at forverrede symptomer leder til raskere utvikling av demens og død, samt betydelig belastning for pårørende.

I pandemiens nye fase blir denne kunnskapen viktig for å balansere restriksjonene slik at de beskytter mot sykdom og død, men likevel er skånsomme for alles helse.


Forskningen bak kronikken:

Berge et al.: Age and Emotional Distress during COVID-19: Findings from Two Waves of the Norwegian Citizen Panel. https://doi.org/10.3390/ijerph18189568

Gedde et al: The impact of covid-19 restrictions on behavioural and psychological symptoms in home-dwelling people with dementia: a prospective cohort study (PAN.DEM). BMJ Open.

Demens

  • Mer enn 100 000 lever med demens i Norge i dag, og vi forventer at tallet øker til 235 000 i år 2050 med aldrende befolkning.
  • Forekomsten av demens øker med alderen, selv om demens ikke er en naturlig del av det å bli eldre. En av tre over 90 år har demens.
  • Demens er en kronisk, uhelbredelig tilstand som gradvis blir verre. Tilstanden skyldes ulike sykdommer i hjernen, den vanligste er Alzheimers’ sykdom.
  • Demens er et syndrom som karakteriseres av kognitiv svikt som innebærer redusert hukommelse, språk, evne til abstrakt tenkning, forståelse og planlegging.
  • Psykiske symptomer og endret adferd er karakteristisk for demens, og innebærer blant annet psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner, samt irritabilitet, angst, depresjon, apati og manglende hemninger.
  • Slike symptomer gir høy pårørendebelastning og øker sjansen for sykehjemsinnleggelse.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS