Nylig publiserte Aftenposten en artikkel om at seks av ti eldre i Oslo er underernærte. Dette gjelder ikke bare i Oslo, men i landet generelt.

På landsbasis ser vi at to av fem beboere på sykehjem og en av tre hjemmeboende eldre som mottar hjemmetjenester er underernærte eller i risiko for å bli det, ifølge regjeringens egen rapport.

Underernæring svekker motstandskraften, øker risikoen for komplikasjoner, forverrer fysisk og kognitiv funksjon og gir økt dødelighet. Underernæring gir tap av muskelmasse, økt risiko for fall og beinbrudd, og kan føre til at en person virker forvirret og dement uten egentlig å være det.

Mat er essensielt for helsa

Alt dette vet vi. Vi vet også at det blir langt flere eldre i samfunnet, og at vi ikke vil ha plass til alle de eldre på institusjoner. Flere må derfor bo hjemme. Dette er vel og bra, de fleste av oss vil jo bo hjemme så lenge som mulig, helst for alltid.

En sykehjemsplass koster dessuten rundt to millioner kroner i året. Det er altså mye penger å spare på at flere eldre bor hjemme lenger.

Men for at dette skal la seg gjøre, må vi sørge for at de eldre som bor hjemme har best mulig helse slik at de kan få flest mulig gode år hjemme. Her er ernæring, mat og måltider helt essensielt.

Mat er viktig for livskvalitet, for fysisk og psykisk helse, og for evnen til å være aktiv i hverdagen. Arbeider vi ikke langt mer systematisk og målrettet med ernæring blant de eldre enn hva vi har gjort frem til nå, vil vi målet om at flere eldre skal bo hjemme så lenge som mulig bli umulig å oppnå.

Hvorfor er eldre underernærte?

Flere eldre har dårlige tenner og problemer med tygging og/eller svelging. Noen er demente og har ikke samme forhold til mat og måltider som tidligere, noen er eller har vært syke og har nedsatt appetitt og behov for næringstilskudd eller en spesiell type diett.

Noen bor plutselig alene etter et helt liv sammen med ektefelle, og syns det er kjedelig og ensomt å spise alene. Og mange hjemmeboende eldre trenger en bevisstgjøring om hvor viktig nok energi og næringsstoffer er for at de skal holde seg friske og i live.

At flere eldre er underernærte handler altså ikke bare om at de ikke liker maten de får servert.

Når vi arbeider med eldre, enten de bor hjemme eller på institusjon, er det viktig å legge til rette for det gode måltid og tilpasse maten til den enkeltes behov. Det er også helt avgjørende for den enkeltes helse at vi følger med på vekt og ernæringsstatus slik at vi reduserer risikoen for underernæring.

Dette er noe som fort blir nedprioritert i en travel hverdag. Både på grunn av mangel på tid og på grunn av mangel på kunnskap.

Tilfeldig og ildsjelbasert arbeid med mat

I 2017 startet Regjeringen kvalitetsreformen «Leve hele livet» der målet er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Reformen har 5 innsatsområder, deriblant «mat og måltider» der målet er å skape gode måltidsopplevelser og redusere underernæring.

Den 6. mai 2021 la Regjeringen frem en ny nasjonal strategi som skal bidra til bedre mat, ernæring og gode måltidsopplevelser hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester.

I forbindelse med dette arbeidet blir det trukket frem flere utfordringer knyttet til mat- og ernæringsoppfølging hos eldre i hjemmetjenester og sykehjem. Det er for lite kunnskap og kompetanse om ernæring, det er mangel på ledelsesforankring som kan føre til at mat- og ernæringsarbeidet ikke blir satt i system. I stedet blir arbeidet tilfeldig og ildsjelbasert.

Undersøkelser viser også at det er behov for en matfaglig funksjon som kan være et bindeledd mellom kjøkkentjenesten og helse- og omsorgstjenesten. De fleste sykehjem har ikke lenger eget kjøkken, men får maten levert fra et storkjøkken.

Mange steder produserer storkjøkkenet både smakfull og næringsrik mat, men det hjelper lite hvis maten ikke blir varmet opp riktig, ikke blir lagt ordentlig opp på tallerken, og det ikke er tid til å hjelpe de som trenger spisehjelp.

For få kliniske ernæringsfysiologer

Tirsdag 28. september tok Debatten på NRK opp tema eldre og underernæring, men her handlet det mest om maten som ble servert på sykehjem. Det var heller ingen klinisk ernæringsfysiolog til stede i debatten, til tross for at dette er vårt fagfelt.

En klinisk ernæringsfysiolog er autorisert helsepersonell og har spesialkompetanse til å se ernæring i forhold til sykdom, medisiner og livsforløp. Vi kan bidra til gode rutiner i forhold til kartlegging oppfølging av ernæringsstatus, opplæring av annet helsepersonell og ufaglærte, og individuell oppfølging av pasienter som har spesielle behov eller helsetilstander.

I 2012 kom Helsedirektoratet ut med anbefalinger om at det bør være minst 1 klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbygger. I teorien skal det altså være 533 kliniske ernæringsfysiologer ansatt i norske kommuner. I dag er vi litt over 50.

Vi begynner å få dårlig tid

Vi trenger altså flere kliniske ernæringsfysiologer i norske kommuner, men vi trenger også langt flere sykepleiere, vernepleiere, og helsefagarbeidere. For det er disse som skal utøve ernæring i praksis. Problemet er bare at de har ikke kapasitet, de er nedbemannet og har altfor mange andre branner å slukke.

Samtidig vet vi at vet å jobbe systematisk og målrettet med ernæring, kan vi bidra til bedre helse, bedre livskvalitet, mer matglede, bedre funksjonsnivå, og flere friske og gode år hjemme for våre eldre innbyggere. Dette kan spare oss for enormt mye penger.

Ifølge tall fra Danmark, anslås det at målrettet forebygging og behandling av underernæring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, gir besparelser på 1,5 milliarder danske kroner årlig. Noe av tilsvarende vil være tilfellet i Norge.

Så politikere, la oss komme i gang. La oss begynne å prioritere eldreomsorgen og ta arbeidet med ernæring blant eldre på alvor. Det blir bare flere eldre i samfunnet, vi begynner å få dårlig tid!

LES OGSÅ:

Protein fra bønner er både fullverdig og sunnere, også for eldre mennesker

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap