Det bor over 100.000 mennesker med demens i Norge i dag, og de fleste bor hjemme. Denne gruppen forteller at ensomhet, engstelse og tap av initiativ er tre vanlige utfordringer. Musikkterapi er en sosial aktivitet og kan derfor lindre ensomhet. Musikk kan være beroligende og kan derfor dempe engstelse. Musikk berører og engasjerer og kan derfor gjøre det lettere å ta initiativ.

September er den internasjonale Alzheimer-måneden. (World Alzheimer's Month | Alzheimer's Society (alzheimers.org.uk)). Årets tema er at vi må snakke om demens.

Mennesker med demens forteller at de ofte blir behandlet annerledes etter at de fikk sykdommen. Det kan lett bli mye fokus på alt en ikke lenger får til. Heldigvis vet vi nå mye om hvilke ferdigheter som er godt bevart ved demens. Vi vet en del om hva som kan hente frem ressurser. Musikkterapi er en slik tilnærming.

Musikk gir tilhørighet og tilgang

Demens kan påvirke språket. Det kan bli mer komplisert å kommunisere med andre etter hvert som sykdommen utvikler seg. Musikk er også kommunikasjon – man kan synge, spille og danse sammen uten å bruke ord.

Gjennom musikken kan vi formidle og oppleve fellesskap. Kreative og musikalske evner er ofte godt bevart, og er fokus i musikkterapi. Slik kan musikk bli en delt glede.

Demenssykdommer skader hukommelsen og vår mulighet til å oppfatte ting omkring oss. Likevel kan musikk gi oss tilgang til gode opplevelser her og nå, og kalle fram verdifulle minner.

Evnen til å la seg berøre og begeistre av musikk er godt bevart selv om vi har en demenssykdom. Den musikken som har vært en del av livet vårt tidligere, vil fortsatt være viktig for oss. Vi gjenkjenner rytme, lyd og får gjerne lyst til å bevege oss.

Hjernen vår trenger stimulering

Demens kan gjøre oss mer isolerte. Vi blir ofte tiltaksløse og kan slutte å delta på aktiviteter vi tidligere hadde glede av. Isolasjon kan få demenssykdommen til å utvikle seg raskere. Hjernen trenger både lyd- og synsstimuli for å opprettholde sine funksjoner.

Musikkterapi kan være en gunstig måte å stimulere hjernen på. Når musikken i tillegg er gjenkjennelig, kan det gi gode mestringsopplevelser.

Vi vet stadig mer om hva som skal til for at mennesker med demens kan leve så godt som mulig på tross av de utfordringer som demenssykdom gir. I vårt forskningsprosjekt fikk personer som bodde hjemme musikkterapi sammen med pårørende.

Vi vet at pårørende ofte kan ha høy belastning, og at en av grunnene er at kommunikasjonen med den som er syk blir vanskelig. Studien vår viste at musikkterapi var positivt for samspillet mellom deltaker og pårørende. Deltakerne var mer avslappet og rolig under musikkterapi, var mindre tiltaksløs og viste mindre negative følelser.

I tillegg så vi at musikkterapien ga mer glede, mestring, tilfredshet og fellesskap i øyeblikket. Personene med demens uttrykte også oftere positive sider ved seg selv under musikkterapien.

Behov for systematisk satsing

Musikkterapeuter i Norge er eksperter på behandling som er tilpasset personens egen livshistorie og som styrker identiteten hos den enkelte. Utfordringen er at musikkterapi er svært lite tilgjengelig.

Tar vi utgangspunkt i vårt eget fylke Vestland, som består av 43 kommuner, har svært få her et aktivt musikkterapitilbud. Noen unntak er Bergen, Kinn og Øygarden kommune.

Vi trenger derfor en systematisk satsning på musikkterapi ved demens – spesielt for dem som bor hjemme. Her må bevilgende myndigheter på banen. Kostnadene for de som rammes og for samfunnet tilsier at vi må tilby musikkterapi i større grad.

LES OGSÅ:

Motiverte pårørende: Tre ting som kreves for å stå i stormen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap