Kommunikasjonsverktøyet KOMP kan åpenbart ikke erstatte omsorg og heller ikke erstatte nærhet og tilstedeværelse. Men det kan kanskje hjelpe når tilstedeværelse ikke er et alternativ, skriver tre forskere ved OsloMet.
(Foto: No Isolation / Estera Kluczenko)
Skivebom at helsearbeidere tror på teknomagi
DEBATT: Hvem har påstått at folk i omsorgssektoren går rundt og tror at teknologi kan kompensere for nærhet, spør forskere ved OsloMet.
Ramvi, Gripsrud og Hellstrand (RGH) ved Universitetet i Stavanger publiserte nylig en kronikk på forskersonen.no, der de kritiserer unyanserte fremstillinger av nye tekniske løsninger i omsorgstjenestene.
Som eksempel bruker de Lørdagsrevyens innslag 5. desember, som viser hvordan sykehjemsbeboer Ellinor bruker kommunikasjonsteknologien KOMP til å ha kontakt med familien.
Her kan du lese kronikken: Ny velferdsteknologi kan ikke løse framtidens omsorgsbehov alene
Dette er KOMP
KOMP er en norskutviklet, digital skjerm med kun én knapp, laget spesielt for de som ikke mestrer smarttelefoner og nettbrett. Verktøyet kan blant annet brukes til å sende bilder, meldinger og gjennomføre videosamtaler.
Hensikten til RGH er å belyse «overdreven tro på den nye teknologiens potensial i seg selv», som de mener er et både utbredt og underkommunisert problem. Det er heller ikke slik, skriver de, at teknologi alene kan kompensere for nærhet og tilstedeværelse.
Hvor har de det fra?
Vi forsker på teknologi av nettopp det slaget RGH er opptatt av, og spesifikt på KOMP. Vi har snakket med og lyttet til folk som har erfaring med KOMP fra omsorgstjenester i ulike landsdeler. I tillegg er det vi som forsker på implementeringen av KOMP i kommunale sykehjem i Oslo, deriblant hjemmet som var åsted for Lørdagsrevyens innslag.
Basert på våre erfaringer stiller vi oss undrende til kritikken som RGH fremsetter. Ikke til prinsippet de forsvarer (hvem er vel uenig i det?), men til påstanden om at folk i omsorgssektoren går rundt og tror at teknologier som KOMP alene kan kompensere for nærhet og tilstedeværelse, eller at teknologi virker av seg selv, som «teknomagi». Hvem har de snakket med? Hvor har de det fra?
Når tilstedeværelse ikke er et alternativ
Vår erfaring er at både de som utvikler og de som tar i bruk ny teknologi i omsorgstjenestene er klar over at ting ikke virker av seg selv, og at teknologi alene ikke er nok. Ikke minst gjelder dette ansatte på sykehjemmene i Oslo som i disse dager strever med å få på plass KOMP for å sikre pårørendekontakt i en tid da fysiske besøk er utfordrende. KOMP kan åpenbart ikke erstatte omsorg og heller ikke erstatte nærhet og tilstedeværelse.
Men det kan kanskje hjelpe når tilstedeværelse ikke er et alternativ? Og kanskje kan det komme i tillegg til tilstedeværelse, til glede for brukerne? Det jobber vi med å finne ut av, sammen med ansatte i kommunale sykehjem i Oslo.
Vi er altså enig i at ukritisk tro på teknologi er problematisk, og vi ser fram til hva RGH finner når de nå skal i gang med et forskningsrådsstøttet prosjekt om etikk i teknologimediert omsorg. Men de må komme med noe mer håndfast enn denne skivebommen om KOMP på Lørdagsrevyen, om de vil overbevise oss om at helsearbeidere tror på teknomagi.
Om forfatterne:
Erik Børve Rasmussen er postdoktor og faggruppeleder, Sehrish Akhtar er stipendiat, og Marit Haldar er professor ved Institutt for sosialfag, OsloMet. Alle er tilknyttet de forskningsrådsstøttede prosjektene «Virtual Presence» og «Enkel og trygg pårørendekontakt».
