Få barn eller leve til du er 130 år, hva velger du?
«Aldring er en uhelbredelig sykdom», skrev Seneca (i Brev til Lucilius) for snart 2090 år siden. Så feil kan man ta. I disse dager blir denne «evige sannheten» kraftig modifisert. Anti-aldringsmedisinene gjør sitt inntog. De kan bli en farlig forskjellsforsterker.
Mekanismene bak aldring har blitt kartlagt av en lang rekke forskningsinstitutter og institusjoner. I tillegg har storkapitalen kastet seg inn i det som har utviklet seg til en anti-aldrings-industri. Firmaer, slik som Calico, Celularity, Human Longevity, Samumed, Unity Biotechnology har invistert stort. Anti-aldrings-markedet er anslått til over 70 milliarder amerikanske dollar i 2023.
Hvordan avslutter vi livet til de som har fått nok av liv – de som man før sa var «mett av dage»?
En rekke av anti-aldrings-medikamenter er nå under klinisk utprøving og om noen år kan du kanskje kjøpe dem på apoteket. Hvis de blir godkjent. Hvis ikke, vil du sikkert kunne få kjøpt dem andre steder. Det er ingen tvil om at slike medikamenter vil ha et formidabelt salgspotensial.
Som Halvdan Sivertsen synger: «Vi vil leve lenge vi / Men gammel vil vi aldri bli».
Genial forretningsidé
For å sjekke om de virker bruker man ofte ulike biomarkører. De måler om medikamentene påvirker aldringsmekanismene. Det er en genial forretningsidé: Først kjøper man et medikament som skal forhindre aldring. Så kan man kjøpe en test som viser at det virker. Det endelige resultatet ser man jo først om mange år. Da er trolig firmaet borte. Det blir neppe mange jeg-ble-ikke-105-år-rettsaker.
Men at folk kan bli lurt, er neppe det største problemet med dette. Tre grunnleggende problemer er: rettferdighet, bærekraft og regulering av døden.
Rettferdighet
Hvem vil ha tilgang til anti-aldrings-medisinene? Selvsagt kan vi sørge for at den gis til de som i dag lever kortest, slik at rettferdigheten i verden øker. Men da har vi jo allerede i dag rimelige, enkle og effektive virkemidler for å utjevne aldersforskjellene på jorden.
Sannsynligheten er langt større for at matteuseffekten får nok et område å boltre seg på: De som er rike og i utgangspunktet lever lengst, vil kunne leve enda lenger. En solid forskjellsforsterker, med andre ord.
Bærekraft
Hvis mange lever lenger, vil dette øke et annet grunnleggende problem: Hvordan skaffe nok mat til alle? Mye kommer sikkert til å skje på matproduksjonsfronten, men allerede nå ser vi at kloden sliter. Hvordan dette blir når mange mennesker kan bli 130 år gamle, bør vi tenke gjennom.
Kanskje må vi begrense reproduksjonen: Du må velge om du vil få barn eller om du vil leve til du er 130. Hvem skal kunne bestemme det? Det blir et interessant politisk spørsmål. Uansett må du trolig jobbe til du er over 100.
Må regulere døden
Eller vil man måtte velge hvem som skal leve? Hva gjør vi når vi ikke har ressurser til å holde liv i en skokk med pleietrengende 120-åringer? Må vi velge bort de som ikke er friske og bidragende, slik som i Richard Mathesons bok «The Test» fra 1954?
Hvordan avslutter vi livet til de som har fått nok av liv – de som man før sa var «mett av dage»? Når alderdom blir en sykdom, som lar seg behandle, kan det å avslutte behandling bli en form for livsavslutning.
Men når behandlingen gis i unge år og virkningen kommer når man er eldre, hjelper det lite å avslutte behandlingen når man er fornøyd med livet. Hva gjør man da? Definere det å være fornøyd med livet og ville tre ut av det, som depresjon eller «livstretthetsyndrom»? Må man da tilby sykdommer som man kan dø av? Eller servere systematisk dødshjelp? Først hjelper vi folk så de ikke dør – og så dreper vi dem?
Evig liv på blå resept
Uansett vil anti-aldrings-behandling endre både helsetjenesten og samfunnet. Når helsetjenester er et knapphetsgode, er det liten sjanse for at «evig liv» kommer på blå resept. Det vil kanskje ikke bare anti-aldringsmedisinen som ikke blir et universelt velferdsgode, men også de tjenestene, som vi i dag tar som en selvfølge.
Her må vi altså tenke oss om før medisinen slippes på markedet og forfordeles av geskjeftige usynlige hender. Ellers vil vi våkne like overrasket til aldringsøkonomien som vi våknet til oppmerksomhetsøkonomien.
Tilbake til Seneca
«Vi takler aldring» skriver Calico på sin nettside, men foreløpig er det bare to ting som beviselig bidrar til et langt og godt liv: Spis sundt og vær fysisk aktiv. Dette var godt kjent allerede på Senecas tid.
Og mens vi spiser og trimmer bør vi tenke på hva som skjer når vi gjør aldring til sykdom. Hvordan fordele aldringsbehandling på en rettferdig måte, håndtere dens følger på en bærekraftig måte – og hvordan regulere døden?
LES OGSÅ:
