Forskere som arbeider med såkalt skeiv forskning risikerer å få negative kommentarer fra sine akademiske kolleger. Det kan bidra til selvsensur, ifølge høyskolelektor og ph.d-stipendiat Jon Martin Larsen.(Foto: Høyskolen Kristiania)
Skeive forskere opplever hat, sensur og selvsensur
KRONIKK: Nå når regnbuefargene er borte fra universitets- og høyskolelogoene, så er det på tide å brette opp ermene.
Jon Martin Larsen, høyskolelektor og doktorgradsstipendiat vedKristiania
Til høsten skal jeg samarbeide med professor Elisabeth Lund Engebretsen
ved Universitetet i Stavanger om en studie om de som arbeider med såkalt skeiv
forskning.
Engebretsen leder Skeiv Forskningsgruppe i Norge, som i dag teller
over 70 medlemmer. De er alle studenter eller ansatte ved en norsk utdannings-
og forskningsinstitusjon som arbeider med tematikk som angår de av oss som
inngår i et kjønns- og seksualitetsmangfold.
Medlemmene er både norske og
utenlandske, og sammen kan de gi viktig innsikt i hvordan deres arbeidsvilkår
er. Men ingen utdannings- og forskningsinstitusjoner trenger å vente på studien
vår for å ta tak i viktige utfordringer rundt arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og
akademisk ytringsfrihet og trusler mot forskning.
Hat fra kollegaer
For nå når regnbuefargene er borte fra universitets- og
høyskolelogoene, så er det på tide å brette opp ermene. Under et
Kristiania-seminar i forbindelse med Oslo Pride, diskuterte vi arbeidsvilkårene
for forskere som arbeider med kjønns- og seksualitetsmangfold for kanskje
første gang i Norge.
Kjære rektorer, dekaner, instituttledere og andre forskningsledere; Når ytret dine forskere som arbeider med tematikk som angår de av oss som tilhører et kjønns- og seksualitetsmangfold seg?
Jon Martin Larsen, høyskolelektor og doktorgradsstipendiat ved Kritstiania
Her delte jeg funn fra en pilotstudie fra januar i år med
16 av medlemmene fra Skeiv Forskningsgruppe. Ett av medlemmene svarte ikke på alle spørsmålene,
men funnene gir innsikt i viktige områder å jobbe videre med:
6 av 16 har opplevd negative kommentarer fra andre i det akademiske miljøet på grunn av forskningen
1 av 16 har opplevd negative kommentarer fra studenter på grunn av forskningen.
2 av 16 har opplevd negative kommentarer om eget kjønn/seksualitet i klasserommet om eget kjønn/seksualitet.
3 av 15 har opplevd negative kommentarer om eget kjønn/seksualitet fra en lærer.
5 av 15 har opplevd negative kommentarer om eget kjønn/seksualitet fra akademiske ansatte
Annonse
Over en tredjedel, 6 av 15, har opplevd at kommentarene var motivert av
hat mot deres kjønns- og seksualitetsmangfold, og en oppsummering av de
overnevnte punktene viser at det først og fremst er de akademiske kollegaene
som er avsenderne, ikke studenter.
Uansett viser svarene at det er flere som
har det vondt. Vi må derfor umiddelbart fortsette samtalen om hva som ødelegger
skeive forskere og den skeive forskningen. Konsekvensene av å motta negative og hatefulle kommentarer kan være sensur og selvsensur.
En av de
som svarer forteller om «fravær av institusjonell støtte fra min
institusjon og feltorganisasjon», noe som fører til selvsensur. Totalt to
tredjedeler av de som svarte på pilotstudien rapporterer at de sensurerer
seg selv. Noen utdyper at de frykter konsekvensene av å være åpne om sin
identitet i akademia i tillegg til å drive skeiv forskning.
Sensurerer seg selv
Jeg har ikke spurt spesifikt om erfaringer knyttet til
ekstern debatt, kun om interne forhold, men flere gir utrykk for at det
eksterne ytringsklimaet er preget av angrep på dem selv, deres identitet og
deres arbeid.
En av dem forteller:
«Jeg dobbelt- og trippelsjekker alt jeg gjør for best mulig
å kunne møte eventuell kritikk og dermed hindres spontanitet og kreativitet.
Jeg anstrenger meg også for ikke å uttale meg noen ganger om saker jeg
vanligvis ville uttalt meg om»
En annen:
Annonse
«Jeg prøver å presentere arbeidet mitt med kjønn og
seksualitet som minst mulig støtende for hetero/cis-folk som kan vurdere
jobbsøknadene mine.»
Enda en gir innsikt i både selvsensur og sensur:
«Jeg føler at min fremtidige karriere avhenger av hva jeg
gjør: Jeg er for mye av noe/for lite av noe annet»
Sensur mot skeivhet
I pilotstudien svarer også 6 av 15 at de har opplevd sensur, for
eksempel i form av mindre støtte, mindre verdsetting, mindre muligheter, mer
motstand, noe som kan henge sammen med at også et stort flertall av de som
svarte opplever at den etiske siden av forskningen deres får en strengere
behandling av etiske råd og akademiske kollegaer enn annen forskning, blant
annet fordi forskerne kanskje er skeive selv og jobber med det skeive.
En forsker skriver:
«Jeg har eksplisitt blitt fortalt at min identitet og
forskning er et habilitetsproblem»
Et annet tillegg:
Annonse
«Redaktører avviser arbeidet mitt som irrelevant eller bare
relevant for transpersoner.»
En annen kastet lys over erfaringer med utdanningsstudier:
«Jeg føler at akademia som særlig tilhører utdanningsfeltet
ennå ikke er veldig åpen for ideen om å skape rom for LHBTQ+-emner i utdanning.
Å starte denne diskursen er utfordrende.»
En siste rammer inn utfordringen for hele akademia:
«Som medlem av LHBTQ+-fellesskapet tror jeg at vi fortsatt
må presse gjennom etableringen av synlige og aksepterende rom for LHBTQ+-emner
i akademia. Å starte en diskurs tror jeg er et skritt fremover i å gjøre
endringer til det bedre.»
Kristiania-seminaret samlet blant annet rektor Trine Johansen Meza ved
Kristiania og Oslomets rektor Christen Krogh, to fremoverlente rektorer med stor
vilje til forbedring av arbeidsvilkår og forskning.
Annonse
Nevnte Elisabeth Lund
Engebretsen ga refleksjoner om blant annet betydningen av støtte fra ledelsen.
Rolf Martin Aspenes, som er Norsk Studentorganisasjons oppnevnte medlem i
Komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen, ønsket mer kjønns- og
seksualitetsmangfold inn i handlingsplaner ved universiteter og høyskoler.
Komiteen har blant annet samlet eksisterende handlingsplaner for likestilling
og mangfold ved universiteter og høyskoler, og Kristianias handlingsplan er en
av planene som eksplisitt tar tak i utfordringer knyttet til kjønns- og
seksualitetsmangfold med et konkret tiltak i sin handlingsplan som sier at
«Ingen ansatte eller student skal oppleve trakassering på grunn av legning».
Metoder mot dette målet er økt bevissthet om språkbruk og omtale i hverdagen,
og Kristiania holder både ledere og ansatte ansvarlige for å følge opp.
Kristianias eksplisitte tiltak skiller seg fra mange andre
universiteter og høyskoler, som kanskje i hovedsak oppfordrer til deltakelse og
synlighet rundt pride, og oppfordrer til kurs og kompetansetiltak. Mange av
planene utløper i år og neste år, og derfor byr det på en glitrende anledning
til å inkludere kjønns- og seksualitetsmangfold og spesifike tiltak som kan
bidra til å verne om hverdagen til de som arbeider med skeiv forskning.
Krav til offentlig samtale
I 2019 viste en nasjonal undersøkelse av mobbing og trakassering i
universitets- og høyskolesektoren i Norge at 13 prosent av de ansatte oppga at
de hadde vært utsatt for mobbing og trakassering det siste året. LHBTQ+ ble
ikke undersøkt spesielt. Min pilotstudie antyder mye høyere tall.
Kristiania-seminaret under årets pride trakk også opp noen konkrete
utfordringer som for eksempel kan diskuteres i forbindelse med arbeidet med nye
handlingsplaner:
- Hvem og hvor er truslene mot skeiv forskning?
- Hvem utfører skeiv forskning i dag?
- Hvor tverrfaglig er den skeive forskningen?
- Hvem er det som uttaler seg om skeiv
forskning internt og eksternt?
De siste ukene har en illustrasjon laget av Miriam Aurora Hammeren
Pedersen blitt spredd mye i sosiale medier, særlig under pride. Den viser
følgende samtale:
Intervjuer: Ja, professor, hvorfor er du den rette til å uttale deg om nettopp
kjønnsidentitet?
Professor: Man har da ikke studert blæresykdommer hos månefisk i
tjuefem år for ingenting heller!
(Illustrasjon: Miriam Aurora Hammeren Pedersen)
Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra illustratøren her.
Illustrasjonen tar tak i noe min pilotstudie manglet, men som jeg mener er
svært viktig å få innsikt i: Sensurerer de som forsker på kjønns- og
seksualitetsmangfold seg også eksternt? I media? I sosiale medier? Hvorfor?
Hvem møter de motargumenter fra om de deltar i offentlige debatter? Og på
hvilket grunnlag baserer motargumentene seg på? Er det forskjell på intern
akademisk debatt og media?
Krav til ansatte?
Bør utdannings- og forskningsinstitusjoner stille krav til ansatte som
deltar i den akademiske offentlige samtalen? I mars i fjor publiserte
også Kierulf-utvalget en rapport om akademisk frihet i Norge.
Akademikere må
«tåle noe ubehag og fortsatt kommunisere», oppfordret utvalget som så på
akademisk ytringsfrihet. Utvalget ble ledet av jurist Anine Kierulf. «Hovedfienden er selvsensur. Vi sensurerer oss selv på ulike
måter. Hva kan vi gjøre med det?» spurte Kierulf under presentasjonen.
Kjære rektorer, dekaner, instituttledere og andre
forskningsledere; Når ytret dine forskere som arbeider med tematikk som angår
de av oss som tilhører et kjønns- og seksualitetsmangfold seg? Hvordan har de
det på jobb? Hvilke trusler finnes mot forskning på kjønns- og
seksualitetsmangfold? Har du lyst å vite mer om det? Har du lyst å legge til
rette for mer og bedre forskning? Jeg hører gjerne fra deg, og deler det jeg
finner.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
