I det politiske ordskiftet frem mot valget er behovet for omstilling i privat og offentlig sektor blitt en het potet. Debatten handler mye om de politiske rammebetingelsene for hvordan denne omstillingen kan skje, mens vi hører mindre om hvilke krav det stiller til næringslivet, offentlig sektor og ikke minst universiteter og høyskoler.

Skal vi lykkes med en omstilling av næringslivet og offentlig sektor, trengs det relevant kunnskap i hele landet og en mer aktiv tilnærming til dette fra utdanningsinstitusjonene.

Det hjelper ikke bare å øke antall studieplasser på flere steder i et forsøk på å pumpe opp distriktspolitikken uten å tenke på at det skal være et samspill mellom lokal relevans, etterspørsel etter kompetanse og kvalitet i den samme utdanningen. Å senke nivået i høyere utdanning er i alle fall ikke veien å gå.

Arbeidsrelevans på dagsorden

Målet er å skape et mer dynamisk forhold mellom utdanning og arbeidsliv, der utdanningen i større grad speiler utfordringene samfunnet står overfor. Universitets- og høyskolerådet, ulike fagorganer og noen studieprogram som tradisjonelt ikke har praksisløp i utdanningen, har satt arbeidsrelevans på dagsorden. Likevel virker dette fremmed for mange siden det i dag stilles få eller ingen krav til utdanningsinstitusjonene om å tenke slik.

Løsningen for økt arbeidslivsrelevans i studieløpene synes åpenbar: Tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv med økt bruk av praksis i utdanningsløpene.

Dette krever at næringslivet i økende grad tar inn studenter fra ulike studieprogram i praksisløp og gir rom for universitets- og høyskoleansatte i hospitantstillinger. Offentlig sektor må finne ut hvordan dette er forenlig med lovkrav som begrenser mulighetene for deltidsstillinger.

På æren løs

Universiteter og høyskoler må på sin side tørre å la seg utfordre, for eksempel av næringslivet, som er vant til fleksibilitet og løpende resultatmåling.

Dessuten hevder noen at enda tettere bånd med arbeid og næringsliv vil true den akademiske friheten utdanningsinstitusjonene har til å definere innholdet i utdanningsprogrammer og forskningsaktiviteter. Enkelte mener til og med det vil være i strid med prinsippet for sektorens verdigrunnlag.

Hvis det var slik at en tettere kobling mellom utdanning og arbeidsliv truet utdanningsinstitusjonenes akademiske frihet, hadde neppe toppuniversiteter andre steder i verden tatt denne utfordringen inn over seg og tilbudt mer arbeidslivsrettede utdanninger og fag.

Tettere på

Erfaringene er heller slik at godt samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og universiteter og høyskoler også fremmer god forskning. Forskerne kommer tettere på det de forsker på, og slik sett får de testet teoretiske tilnærminger på et empirisk materiale, for å si det litt akademisk.

Anerkjente universiteter som Cambridge i Storbritannia og Massachusetts Institute of Technology i USA kaller samarbeidet med arbeidslivet for en «breddetenkning» som beriker deres totale portefølje av kunnskapsutvikling.

Skal vi få til dette i Norge må noen grunnleggende holdninger endres, ikke minst ved akademiske institusjoner. For næringslivet og offentlig sektor trenger «veldig høy kompetanse, men lite snobberi», som Oljefondets sjef Nicolai Tangen sa i Dagens Næringsliv 7. august.

Vinn-vinn

«Snobberi» er nok ikke det rette ordet å bruke i denne sammenheng, men når tettere samarbeid med næringslivet er på dagsorden, og når økt bruk av praksisplasser blir etterlyst, ser vi hvordan de konservative holdningene preger dagens utdanningsinstitusjoner.

Slik trenger det ikke å være. Tvert imot kan de grunnleggende ferdighetene som studentene forventes å tilegne seg kunne gi fremtidige arbeidstagere, eller arbeidstagere i etter- og videreutdanning, nettopp den fagovergripende kunnskapen de trenger for å kunne bidra positivt til en omstilling. Samtidig kan forskerne gjennom en kontinuerlig dialog med arbeidslivet hele tiden få nye impulser til sin forskning.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har vi allerede meget gode erfaringer med integrerte utdannings-/praksisløp på masternivå innenfor flere fag. Dette styrker alle parter i trekantsamarbeidet mellom bedrifter, offentlige institusjoner og akademia. Ikke minst styrker det studentenes muligheter til å raskere havne i relevante, spennende og faste jobber.

LES OGSÅ:

Kokt frosk-syndrom i akademia:
– Stressmestringskurs og «Full yogic breathing» kan ikke være hele løsningen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap