Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I USA står forskningen overfor en alarmerende utfordring – det økonomiske og politiske klimaet truer med å kvele vitenskapelig fremskritt. 

Nye politiske retninger og beslutninger undergraver den tradisjonelle støtten til forskningsprosjekter, og konsekvensene er allerede merkbare for universitetene og laboratoriene over hele landet. 

Vi ønsker å belyse hvordan endringer i USA påvirker forskningen globalt, basert på dialog vi har med samarbeidspartnere i USA og dokumenterte hendelser omtalt på sosiale medier, slik som Bluesky.social.

Forsinket finansiering og prosjektstans

En av de største utfordringene som våre samarbeidspartnere i USA nevner, er forsinkelser i vurderingen av tildelinger fra National Institute of Health (NIH). 

I oktober 2024 ble flere søknader sendt inn, både individuelle og samarbeidssøknader, som skulle vurderes i februar 2025. Imidlertid har vurderingsmøtene blitt avlyst gang på gang. 

I skrivende stund er søknadene kanskje satt til vurdering i midten av april, men usikkerheten råder. Kolleger forteller om at kun få måneder gjenstår av nåværende NIH-finansiering, og står i fare for å måtte redusere størrelsen på sine laboratorier betydelig.

Flere av våre samarbeidspartnere nevner også at kutt i føderale treningsstipender, spesielt de rettet mot å inkludere underrepresenterte grupper i vitenskap, har ført til at flere forskere mister støtte.

Kutt i institusjonell støtte

Nok en alvorlig bekymring er de foreslåtte kuttene i såkalt «overhead» til universiteter. Overhead refererer til de midlene universitetene får i tillegg til selve forskningsmidlene for å støtte infrastrukturen, inkludert vedlikehold av forskningsfasiliteter og støttepersonell. 

Ved University of Illinois Chicago (UIC) har overhead fra NIH tidligere vært rundt 58 prosent, men de foreslåtte endringene under Doge-prosessen foreslår å kutte dette til 15 prosent. Slike kutt vil effektivt lamme universitetenes evne til å støtte pågående forskning.

Den globale innvirkningen

Flere av våre samarbeidspartnere har uttrykt bekymringer om USAs grenseregler og de potensielle konsekvensene for internasjonale forskningssamarbeid. Uforutsigbarhet ved grensene kan gjøre det risikabelt for forskere å delta i internasjonale møter og prosjekter. Dette er en pågående utfordring for mange forskningsteam som er avhengige av globalt samarbeid.

Her i Europa, inkludert Norge, merker vi også effektene av denne urolige situasjonen. Samarbeidspartnere fra USA opplever usikkerhet ved å reise utenlands, da det for noen er uklart om de kan returnere til USA. 

Dette har skapt utfordringer i dialogen og samarbeidet mellom forskere på tvers av landegrenser. Usikkerheten ved grensene gjør at forskere nøler med å delta i internasjonale prosjekter og møter, noe som kan svekke vitenskapens globale nettverk og fremgang.

Norges forskningsråd undersøker for tiden hvordan de nye amerikanske politikken påvirker forsikringene av det norsk-amerikanske forskningssamarbeidet. I tillegg til å skaffe oversikt over hvordan norske forskere påvirkes direkte, viser resultatene seg å ha bredere implikasjoner for hvordan globale forskningsprosjekter kan gjennomføres og finansieres i fremtiden.

En dypere forståelse av motivene

Trump-administrasjonens beslutningsprosesser har vært preget av dype kutt i vitenskapelig finansiering, noe som har ført til bekymringer om Amerikas langsiktige lederskap innen forskning. 

Under Doge-prosessen, med Elon Musk i en avgjørende rolle, fremmes ideen om at ineffektivitet og sløsing i offentlig finansiering av vitenskap skal reduseres ved å overføre ansvaret til privat sektor.

En svimlende misforståelse

Argumentet tar utgangspunkt i at privat sektor vil fylle tomrommet etter at statlige midler reduseres, basert på en tro om at markedskreftene vil fremme mer effektiv og raskere vitenskapelig fremgang. Denne teorien ignorerer imidlertid de fundamentale forskjellene mellom offentlig og privat sektors tilnærming til forskning. 

Offentlig finansiering har historisk muliggjort høy-risiko, høy-belønning forskning som private selskaper unngår på grunn av manglende kortsiktig økonomisk avkastning.

Medisiner som Ozempic og Wegovy, som nå er hyllet for sitt potensial til å revolusjonere folkehelsen, ble utviklet gjennom årtier med offentlig finansiert forskning – forskning som ingen private selskaper var villige til å finansiere. 

Uten denne offentlige støtten, ville slike gjennombrudd sannsynligvis aldri skjedd. Et annet ferskt eksempel er mRNA-vaksinene som gjorde det mulig å utvikle vaksiner mot COVID-19 på rekordtid, noe som representerte en monumental vitenskapelig seier under pandemien.

Retorisk angrep på eksperter og akademia

Det er også en anti-ekspert og anti-akademia holdning innebygd i slike kutt. Dette appellerer til visse velgergrupper som føler seg forbigått eller sviktet av «eliten», inkludert medisinske eksperter og forskere. 

Denne motstanden mot ekspertise føyer seg inn i rekken av motstand mot ekspertise som synes å utgjøre en bredere kulturkrig hvor vitenskap og akademisk kunnskap undergraves til fordel for populistiske uttrykk.

Hva nå?

USAs politiske og økonomiske klima har skapt en situasjon der vitenskapen er under sterkt press. Den suksessrike forskningen som USA en gang ledet, står i fare for å bli drastisk hemmet av finansieringsstopp, reduserte midler og politisk ustabilitet. 

Dette har både kortsiktige og langsiktige konsekvenser som påvirker forskningen ikke bare i USA, men også internasjonale samarbeidspartnere og den globale vitenskapskommune. 

Øyeblikket krever handling for å sikre at vitenskapelige fremskritt ikke blir offer for politiske og økonomiske beslutninger som setter hele forskningssamfunnets fremtid på spill.

Det internasjonale samfunnet må også være oppmerksom på og aktivt for å sikre at politiske endringer ikke hindrer vitenskapens fremgang, men i stedet fremmer et samarbeidende, innovativt og kunnskapsbasert samfunn. 

Dette temaet har dessverre druknet blant andre tiltak og politiske debatter, til tross for de massive konsekvensene det bærer med seg. Det er derfor viktigere enn noensinne å løfte denne problematikken og anerkjenne dens betydning for vår fremtid.

Aktuelt fra forskersonen:

Statistikk blir brukt som våpen i den amerikanske makt­kampen

USA styres av en spektakulært inkompetent president