Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I tillegg til fattigdom og store humanitære behov har Sahelregionen de siste årene også vært preget av politisk uro, og i flere av landene har demokratiske valgte regjerninger blitt erstattet av militærregimer. FN anslår at om lag 20 prosent av befolkningen trenger nødhjelp.

Landene har mange internflyktninger, og enkelte steder er det vanskelig å dyrke jorda på grunn av politisk uro. I tillegg er levekårene negativt påvirket av klimaendringene.

Norges engasjement i Sahel

Utenriksdepartment (UD) har utarbeidet strategier for norsk innsats i Sahel siden 2018, og her har landbruksutvikling og matsikkerhet vært vektlagt. UD har støttet flere samarbeidsprosjekter mellom Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet NMBU, nasjonale landbruksforskningsinstitusjoner og CARE i Mali og Niger. Et av hovedmålene i prosjketene har vært hvordan landbruket kan tilpasses klimaendringene.

Positiv landbruksutvikling avhenger av mange faktorer. Noen av disse er kunnskap, tilgang til gjødsel og frø, at det finnes institusjoner og rådgivningstjenester som fungerer, god infrastruktur, gunstige priser og politisk stabilitet. I tillegg er det viktig at bønder har til ny teknologi som er tilpasset klimaendringene.

Disse ytre rammevilkårene er ikke på plass i Sahel-landene. Likevel har våre prosjekter i regionen hatt positive resultater. Vi ser at matsikkerheten blir bedre, avlingene større, bøndene vi jobber med får mer stabile inntekter, og det skapes nye jobber.

Landbrukforskning i Sahel

Internasjonal landbruksforskning har fokusert mye på metoder som kan øke avlinger, men det har vært lite søkelys på utvikling av arbeidssparende teknologier. I Sahel gjøres hovedsakelig alle arbeidsoperasjoner, fra såing til maling av kornet, manuelt.

Prosjektene i Mali og Niger har tatt tak i denne problemstillingen gjennom å utvikle et presisjonsjordbruk basert på bruk av enkle såmaskiner som kan tilføre såfrø og gjødsel i én operasjon, og som samtidig kan brukes i ugrasrensing.

Ved bruk av denne formen for mekanisert såing reduseres behovet for arbeidskraft med mellom 70 til 90 prosent. Dette er også god klimatilpasning fordi det blir lettere å få sådd til riktig tid.

I tillegg til å utvikle et presisjonslandbruk, har vi lagt vekt på å ta i bruk enkle, klimasmarte jordbruksteknikker med lave kostnader. Noen av disse er frøbehandling, mikrogjødsling, forbedret hagebruk og husdyrhold, nye sorter og vekster og utvikling av bærekraftige frøsystemer. Dette er teknologier som øker avlingene mellom 50 og 100 prosent.

Bøndene i prosjektområdene har vært åpne for endringene, og noen av teknologiene nevnt over brukes nå av over 80 prosent av bøndene. I Mali og Niger har prosjektene nådd over 500.000 personer, og husholdene som deltok i prosjektet bedret sin matsikkerhet med to måneder.

Ernæring og landbruk

Et annet satsingsområde i prosjektene har vært å utvikle et landbruk som kan bidra til å løse de store ernæringsutfordringene i Sahel-landene. I Niger har cirka halvparten av barna sviktende lengdevekst i forhold til alder. Over halvparten av gravide kvinner lider av jernmangel. Niger er også et av landene i Afrika hvor vitamin A-mangel er svært utbredt.

I prosjektet fant vi at kvinners status i husholdningen, deres utdanning og kontroll over egen inntekt har innvirkning på barnas ernæringsstatus. Prosjektet har derfor lagt vekt på å styrke kvinners rolle i landbruket og på produksjon av mer ernæringsrike vekster, opplæring i tilberedning av næringsrike måltider, bedre hygiene og styrking av samarbeidet med lokale helseklinikker.

CARE-prosjektet i Niger har også identifisert og gitt opplæring til lokale kvinner som kan formidle kunnskap for å forebygge feilernæring av gravide og barn.

Forsatt store behov

Vilkårene for en positiv utvikling i Sahel er langt fra optimale, og det finnes ingen enkle løsninger, men det er likevel mulig å bedre matsikkerhet og klimastilpassing på landsbygda. Det er oppnådd gjennom at bøndene har tatt i bruk tilpassede teknologier med lave kostnader som øker produktiviteten og adresserer lokale prioriteringer.

Behovet for fortsatt satsing på matsikkerhet i Sahel er stort, og vi håper at den nye sahelstrategien som regjeringen utvikler vil prioritere fortsatt støtte for å bedre matsikkerheten i et usikkert Sahel.

Les også:

Vi har seks år igjen på å redde havet. Er du med?

Frankrike mister taket på Vest-Afrika