De som var født for tidlig fikk utskrevet mer av alle typer medisiner mot psykiske plager enn jevnaldrene som ble født til termin, viser en studie fra NTNU. Men det er noen forskjeller i hvilke medisiner som premature gutter og premature jenter får mest av.
De som var født for tidlig fikk utskrevet mer av alle typer medisiner mot psykiske plager enn jevnaldrene som ble født til termin, viser en studie fra NTNU. Men det er noen forskjeller i hvilke medisiner som premature gutter og premature jenter får mest av.

For tidlig fødte barn får oftere skrevet ut medisiner mot psykiske plager

POPULÆRVITENSKAP: Premature trenger mer oppfølging av psykisk helse i oppveksten.

Barn, ungdom og unge voksne som er født prematurt, altså født for tidlig, får i større grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisiner mot psykiske plager (psykofarmaka). Det kan være medikamenter for ADHD, depresjon, søvnplager, angst og psykotiske lidelser.

Vi ser at dette spesielt gjelder de som er født mest prematurt, men også unge som er født bare lett prematurt, og det gjelder gjennom hele ungdomstida og inn i tidlig voksne år. De som er født for tidlig trenger derfor god støtte, spesielt i ungdomstiden som er en spesielt sårbar periode i livet og som legger grunnlag for sosial funksjon og helse i voksen alder.

Dobbelt så høy risiko for de mest premature

I studien vår, som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA Network Open, har vi brukt data fra de norske registrene fødselsregisteret, reseptregisteret, dødsårsaksregisteret og data fra statistisk sentralbyrå for å studere medikamentbruk for psykiske lidelser hos i overkant av 500 000 norske barn/ ungdommer/ unge voksne født mellom 1989 og 1998.

Guttene får i større grad skrevet ut ADHD-medisin.

Vi fant ut at de som var født for tidlig fikk utskrevet mer av alle typer psykofarmaka. De mest premature hadde en dobbelt så høy risiko for å få en eller flere resepter på et psykofarmaka i perioden fra de var 10 til 23 år, sammenliknet med jevnaldrende som ble født til termin.

Antidepressiva til jenter og ADHD-medisin til gutter

Vi fulgte trendene for forskrivning av psykofarmaka gjennom hele aldersperioden fra 10 til 23 år, og så at forskrivningen økte med alder for de fleste medikamentene. Dette gjaldt både for gruppa som var født til termin og for de fortidligfødte, som gjennom hele perioden hadde en større andel forskrivninger.

For jenter øker forskrivningen av antidepressiva spesielt mye inn i unge voksne år, og så mange som fem prosent av jenter født til termin og hele tolv prosent av de mest premature jentene får skrevet ut en resept på antidepressiva ved 23 års alder. Guttene får i større grad skrevet ut ADHD-medisin; cirka ti prosent av de mest premature guttene fikk en slik resept det året de fylte ti, mot cirka tre prosent av guttene som var født til termin.

Hva er årsaken?

For å kunne si mer om årsaken til forskjellene vi ser i bruk av denne type medisiner, ble deltakerne sammenliknet med sine søsken. Funnene tyder på at forskjellen for de mest premature er relatert til fysiologiske endringer i hjerneutviklingen som en typisk ser ved for tidlig fødsel, mens det er faktorer som oppvekstbetingelser og genetikk som kan forklare forskjellene for de som er født bare litt for tidlig.

Retningslinjene fra Helsedirektoratet sier i dag at alle som er født for tidlig følges opp rutinemessig frem til fem års alder; der de minste premature (det vil si de som har fødselsvekt under 1000/1500 g eller er født før uke 28) følges opp i spesialisthelsetjenesten, og de senere premature i førstelinjen. Etter dette skjer oppfølging ved behov.

Nødvendig med systematisk oppfølging

Funnene vi har gjort i denne studien viser at barn, ungdom og unge voksne som er født for tidlig har en økt sårbarhet psykisk og sosialt. Vi vet at ungdomstiden er en spesielt sårbar periode i livet med tanke på voksen helse og sosial funksjon.

Det er nødvendig med mer systematisk oppfølging av denne gruppen også etter skolestart, og at en må ha økt fokus på psykisk helse, spesielt gjennom ungdomsårene. Kunnskapen fra denne studien er derfor viktig for helsevesenets første- og annenlinjetjeneste som skal planlegge og gjennomføre oppfølging av de fortidligfødte.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS