Vi må ha en bedre plan for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor enn det vi har nå, mener kronikkforfatterne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
KI-skandalen i Tromsø: Vi har ikke råd til regjeringens prøve- og feile-metode
KRONIKK: Vi er nødt til å stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi innføre KI og samtidig beholde den skyhøye tilliten vi har til forvaltninga i Norge?
Troy Saghaug Broderstad, førsteamanuensis, UiT/NORCE Sveinung Arnesen, forsker i NORCE Mikael Poul Johannesson, forsker iNORCE
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
For
å spare papir, tid og penger sier Statsminister Støre nå at 80 prosent av statlige
virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens (KI) i 2025. Vår
forskning viser at folk ikke er klar for å bytte ut byråkratene med KI helt
enda og vi må være forsiktige med hvordan vi gjør det.
Det er hersker liten tvil om at
dette forslaget kommer til å spare penger. Dersom vi skal hurtig-innføre
kunstig intelligens i forvaltningen må vi tenke på de potensielle fallgruvene
som finnes.
Tilfellet Tromsø
Skandalen
rundt skolestruktur-saken i Tromsø kommune illustrerer dette problemet ganske
effektivt. Her har administrasjonen i kommunen fått hjelp fra en språkmodell
til å skrive kunnskapsgrunnlaget før politikerne skulle begynne å legge ned skoler.
Problemet var bare at språkmodellen hadde funnet på forskning som ikke
eksisterer. Denne tabben ble oppdaget mange måneder senere, etter at
politikerne hadde satt i gang med høringer og folkemøter.
Inviter til dialog og kunnskapsutveksling – også blant byråkratene.
Prosessen rundt skolestrukturen
har nå blitt satt på pause. Foreldre med barn i berørte skoler har selvsagt både
skuffa og forbanna. Denne saken er den første – men neppe den siste – KI-skandalen
i offentlig sektor. Vi er derfor nødt til å ha en bedre plan en den som
foreligge nå.
Svaret
fra regjeringa på dette var en post på LinkedIn om at de heier på kommuner «som
tør å ta teknologien i bruk og som tør å innrømme feil». Dette er i beste fall
en veldig dårlig plan som innbyggerne og forvaltninga selv kommer dårlig ut av.
Selv om Tromsø kommune har
retningslinjer for bruk av KI, viser denne saken at man, i møte med
språkmodellens visdom, kan bli forledet. Det holder ikke å ha interne
retningslinje uten at denne er godt forankret hos folk og byråkrater.
Annonse
Vil ikke erstatte byråkratene
For noen år siden lurte vi på hva
folk syntes om KI i offentlig forvaltning. I et forskningsprosjekt,
inviterte vi et bredt spekter av Norges befolkning til å være med å diskutere
om man skal slippe algoritmene løs på byråkratenes jobb. Konklusjonen viser at når borgere får vite
mer om hvordan KI virker, blir de mer positive til å bruke det i byråkratiet.
Deltakerne våre vil dog ikke
erstatte byråkratene med KI helt enda. De vil heller at kunstig intelligens skal
hjelpe byråkratene løse ulike arbeidsoppgaver.
Hvis vi skal sørge for at denne tilliten
til byråkratiet – og følgelig også demokratiet – skal opprettholdes og styrkes,
er vi nødt til å invitere folk med på denne idémyldringa.
Det er veldig viktig
at vi sammen finner ut av hvordan vi skal bruke KI på en fornuftig måte. Ikke
rulle ut teknologi som vi kanskje ikke forstår konsekvensene av og som
befolkningen er skeptisk til, slik som i eksemplet fra Tromsø kommune.
Systematisk opplæring og kritisk tenkning
Det er heller ikke sikkert at byråkratene
klarer, med all sin utdanning og erfaring, å konkurrere med en allvitende og -seende
superrobot og utfordre dens anbefalinger. I Tromsø fikk de det ikke til. Derfor
er vi nødt til å legge til rette for at menneskelig skjønn er en essensiell del
av beslutningsprosessene.
Vår anbefaling er klar: Inviter
til dialog og kunnskapsutveksling – også blant byråkratene. Sørg for
systematisk opplæring og kritisk tekning rundt bruk av KI.
Annonse
Det er det opp til
politikerne våre å legge til rette for at vi som samfunn kan bruke teknologien
på en fornuftig måte. Vi har ikke råd til å bruke prøve-og-feile-metoden som
det oppfordres til fra statsråden nå.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?