Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en artikkel fra Nordlandsforskning på forskning.no er Brunstad Chritian Church (BCC) omtalt som «et lukket trossamfunn». Bakgrunnen for artikkelen er en rapport fra 2024, bygget på personlige erfaringer fra personer som har forlatt trossamfunn. 

Imidlertid er begrepet «lukket trossamfunn», som går igjen både i rapport og omtale, ikke faglig fundert. Vi i Brunstad Christian Church (BCC) tar sterk avstand fra hvordan dette brukes.

her kan du lese artikkelen:

Dette trenger unge, religiøse utbrytere

Hvor er den faglige forankringen?

Tematikken som rapporten fra Nordlandsforskning tar opp er relevant og viktig, og får fram hvordan opplevelser kan variere innenfor ulike samfunnsinstitusjoner.

Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved både begrepsbruk, framgangsmåte og bias fra forskernes side. For hvordan kan man forske på et trossamfunn som BCC, uten å kontakte oss? I det hele tatt mangler bakgrunnskunnskapen og konteksten om de omtalte trossamfunnene, som er nødvendig for å kunne gi et helhetlig bilde.

En samfunnsskapende kraft

Det er mulig forskerne ikke er bevisst på hvordan begrepsbruk kan stigmatisere et helt trossamfunn, og ikke bare alle barn og unge. Vi har om lag 9000 medlemmer i Norge. De har valgt å tilhøre et kristent fellesskap også fordi de opplever nettopp de fordelene som tydelig kommer frem i forarbeidene til trossamfunnsloven.

Begrepet «lukkede trossamfunn» finnes ikke i trossamfunnsloven. I stedet er et viktig perspektiv at trossamfunn er en samfunnsskapende kraft som motvirker ensomhet, og er samfunnslim og sosiale entreprenører.

Vi lever i en urolig tid, der mennesker mer enn noen gang trenger det som trossamfunn har å tilby. En undersøkelse fra Mary Fonden i Danmark viser at 22 % i alderen 25-34 år gamle føler seg svært ensomme. Dermed er det trist hvis man gjør trossamfunn til et problem, fremfor å se på hva de har å tilføre samfunnet.

Under kontaktkonferansen med trossamfunnene i februar, poengterte barne- og familieminister Lene Vågslid at trossamfunn bidrar til brobygging, respekt og inkludering i en tid preget av økende polarisering.

En del av det livssynsåpne samfunnet

Å være et livssynsåpent samfunn forplikter til å ikke utelukke noen former for tro, for eksempel ved å avskrive deres felleskap som «lukkede», hva man nå måtte mene konkret med det.

BCC er en naturlig del av det livssynsåpne samfunnet, og samarbeider med både Norges Kristne Råd, tankesmien Skaperkraft og Frivillighet Norge.

Vi ønsker å ha et godt og vennlig forhold til alle

Våre medlemmer benytter i all hovedsak offentlige barnehager, skoler og universiteter, og jobber i ulike yrker og samfunnslag. Vi har åpne gudstjenester, er aktive borgere, og vi ønsker å ha et godt og vennlig forhold til alle. Både familie, naboer og venner, om de er medlem i trossamfunnet eller ikke.

Av forskning på religion bør man som minimum kunne forvente en anerkjennelse av hvor viktige trossamfunnene er for menneskers liv. Derfor bør forskning være bygd på vitenskap og fakta, og skille seg markant fra den rollen for eksempel mediene spiller. Ellers risikerer forskere å kvalifisere fordommer i stedet for å bidra til kunnskap og folkeopplysning.

Aktuelt fra forskersonen:

Barn trenger ikke barer, geler og sportsdrikker

Ungdom og ATV er en farlig kombinasjon