Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster.
Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Lørdag 27. juli publiserte forskning.no en artikkel fra Universitetet i Agder (UiA) hvor forskerne Per Thomas Byrkjedal og Bjørn Tore Johansen uttaler seg. 

De mener å ha belegg for å si at VAR (videoassistert dømming) har gjort dommeravgjørelsene i norsk fotball mye mer nøyaktige. De mener også at det er grunn til å forvente ytterligere forbedring i tida framover. Måten de tolker datamaterialet på fortjener noen kommentarer.

Teknologi kan kamuflere usikkerhet

Saken ser ut til å være basert på et abstract til en konferanse. Foreløpig er det altså ikke snakk om en fagfellevurdert artikkel. 

Byrkjedal og Johansen har sett nærmere på alle tilfeller hvor VAR ble brukt i eliteserien i 2023. Den sentrale konklusjonen er at dommernes nøyaktighet økte fra 92,1 til 98,3 prosent. Selv om det ikke går klart fram av artikkelen, er disse prosentandelene trolig basert på Norges fotballforbunds (NFF) kamprapporter.

Men, som Eirik Tranvåg og Knut Erik Emberland nylig påpekte i Josimar, fotball er ikke et spill hvor det lar seg trekke en absolutt og utvilsom demarkasjonslinje mellom for eksempel straffe og ikke-straffe.

De bruker begrepet postnormal vitenskap til å argumentere for at teknologi ikke nødvendigvis gir mindre usikkerhet. Snarere kan det bidra til å kamuflere den samme usikkerheten.

Offsidelinjen kan flytte seg på ett hundredels sekund

Flere av eksemplene som gis i artikkelen fra UiA illustrerer dette. Om den famøse offside-avgjørelsen som tok rundt sju minutter i kampen mellom Odd og Vålerenga i fjor, sier Johansen at «det ble riktig til slutt». Men dette er en tilsnikelse.

Offsidelinjen kan i visse tilfeller flytte seg godt over ti centimeter på ett hundredels sekund, og teknologien som brukes i Eliteserien er uten mulighet til å håndtere dette. Det vi kan si, er at det etter pinlig lang tid ble fattet en avgjørelse, men vi har ingen garanti for at den var riktig.

Et annet eksempel som gis er straffesparket Georgia fikk mot Portugal under EM i sommer. Dette straffesparket var billig, men lar seg forsvare ifølge reglene. Om det ikke ble blåst, ville imidlertid ingen sett på det som noen skandale.

Derimot var det høyst besynderlig at Ronaldo ikke fikk straffe da han holdt på å få trøya revet av seg i straffefeltet i samme kamp. Den sistnevnte situasjonen var tydeligvis ikke VAR-materiale. 

Finnes ikke alltid en entydig fasit

Generelt er det påfallende at VAR-teamene nesten aldri har grepet inn mot holding, mens de inntil det absurde har forelsket seg i hands-situasjoner. 

Dette illustrerer at det å beregne antall «riktige» avgjørelser ned på desimalnivå, er en meningsløs øvelse. Det forutsettes da at finnes en entydig fasit i enhver situasjon, men for svært mange VAR-avgjørelser er ikke dette tilfelle. Ofte handler det om å tolke situasjoner som i seg selv er tvetydige, og hvor ulike konklusjoner lar seg forsvare.

VAR skal brukes i et spesielt utvalg situasjoner. Det betyr for eksempel at et feildømt hjørnespark eller frispark som resulterer i mål, ikke blir korrigert av VAR. Det er det naturligvis heller ingen grunn til, men det betyr at VAR i seg selv ikke er noe bidrag til en mer rettferdig fotball.

I intervjuet peker Johansen på at mållinjeteknologien virket uvant i starten, men at det gikk fort å venne seg til den. Men jeg kjenner ingen motstandere av mållinjeteknologi. Grunnen er at den i motsetning til VAR vurderer entydige situasjoner: Enten er hele ballen over linjen, eller så er den det ikke, og dommeren kan avgjøre det hele på et sekund eller to.

Det er noe fundamentalt annet enn de VAR-pausene på opptil flere minutter som jevnlig frustrerer både publikum og spillere. Men NFF prioriterte VAR foran mållinjeteknologi.

VAR brukes i feil situasjoner

Det er sannsynlig at VAR vil bli videreutviklet, med økt «nøyaktighet» som formål og konsekvens. Men det løser ikke det grunnleggende problemet. VAR skulle opprinnelig brukes hvis dommeren hadde gjort en «clear and obvious» feilvurdering. I stedet brukes det nå i en forfeilet jakt på korrekte konklusjoner, i spørsmål hvor ingen fasit kan finnes.

Det er dette, kombinert med usikkerheten som etter hvert vil legge en demper på feiringen av svært mange mål, som gjør at mange tilskuere frustreres over VAR. Denne frustrasjonen vil ikke kunne avhjelpes av ytterligere teknologiske forbedringer.

LES OGSÅ:

Universitetet i Agder

VAR har gjort dommerne mye mer nøyaktige

For barn kan idretten være en trygg arena i en utrygg verden