Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

CPHFW (Copenhagen Fashion Week, red anm.) utviklet sin bærekraftstrategi i 2020, og i 2023 implementerte de minimumskrav for alle merkevarer som viser under den danske moteuken. 

Bærekraftfeltet er i rivende utvikling og CPHFW har derfor jobbet med en revisjon av sine minimumskrav som ikke er lansert enda. Oslo Runway har igjennom partnerskapet med CPHFW som mål å innføre kravene i løpet av året. Vi er nå i prosess med å gjennomgå de oppdaterte minimumskravene og kommunikasjon av disse. 

De 18 minimumskravene omfatter fokusområdene strategisk retning, design, materialvalg, arbeidsforhold, forbrukerengasjement og produksjon av visninger. De seks fokusområdene berører økonomiske, miljømessige, kulturelle, sosiale og etiske spørsmål, og ikke kun fiber. 

Les kronikken fra klepp og tobiasson her

Det produseres for mye klær. Hvem skal ta ansvaret?

Disse kriteriene er med på å stille krav til merkevarer, og Oslo Runway som arrangement, for at vi sammen kan bidra til bransjens arbeid for å redusere vår påvirkning på mennesker, dyr, klima og miljø. 

Minimumskriteriene er et rammeverk benyttet i en søknadsprosess som en forutsetning for å kunne vise under Oslo Runway - og er ikke en sertifiseringsordning.

Vi ønsker å påpeke at Oslo Runway er en årlig visningsarena, som viser frem norske designtalenter og merkevarers kolleksjoner uavhengig av sesong, og ikke aktører som defineres som fast fashion. 

Felles for fast fashion-aktører er produksjonshastighet og rask tilgjengelighet på markedet, samt en planlagt foreldelse av produktene gjennom at de har en kort periode de er tilgjengelige, og dette fordi hovedtanken er at de skal byttes ut ofte. 

Vi opplever at merkevarene som viser på plattformen har et bevist forhold til at bransjen som helhet må bevege seg vekk fra raske trender og over til langsom mote for å få ned overforbruket samt en kultur der vi beholder og bruker klærne våre lengre. 

Flere av deltakerne utforsker og benytter også egne tiltak for å redusere sin påvirkning, som lokal produksjon, ull fra lokale verdikjeder og ved å tilby reparasjon. Felles for de alle er at de er investerte i å lage klær folk vil ha glede av i lang tid.

Les også:

Bør egentlig universiteter og høyskoler drive med mindfulness og selvrealisering?

Nye EU-regler vil få store konse­kvenser for nordmenns klær