Selv om tannemaljen er det hardeste vi har på kroppen, kan den ta skade. Enten om tanna får seg en smell fra noe annet hardt - eller om vi drikker for mye surt.

Et forskningsfelt som er i vinden, er å lage kunstig emalje. Forskerne kapper om å bli først ut med noe som funker.

Nå viser forskere fra Russland og Egypt fram sin nye emalje i det vitenskapelige tidsskriftet Results in Engineering. Studien er også omtalt i en pressemelding.

Emaljen skal være like hard som den du har på tennene naturlig. Men den kunstige tannemaljen er kjent for å bringe med seg like mange utfordringer som muligheter.

• Les også: Forskere hevder de har klart å dyrke tannemalje for første gang

Samme materiale som i naturlig emalje

– Tannemalje har en beskyttende funksjon. Dessverre kan den bli ødelagt av for eksempel slitasje, syreskader eller sprekker, forklarer Pavel Seredin, forsker ved Ural Federal University i Russland. Han er en av forskerne bak den nye studien.

Målet til Seredin og kollegene var å lage en emalje som kan fylle slike sprekker eller bygge på et lag med emalje som er for tynt.

Emaljen har de laget med hjelp av mineralet hydroksylapatitt. Det er det samme materialet som naturlig emalje er bygget opp av.

Brukte friske, unge tenner

I studien brukte forskerne tenner hentet ut fra friske mennesker mellom 20 og 25 år. Tennene ble fjernet fordi pasientene trengte tannregulering – og ikke for forskningens skyld i utgangspunktet.

De ble de rengjort nøye, og deretter plassert i en spesiell oppløsning - en slags lake - i 30 sekunder. Så ble de vasket igjen, og plassert i en annen cocktail av aminosyrer.

Aminosyrene som forskerne brukte er kort fortalt stoffer som hjelper med å danne og reparere blant annet benvev.

24 timer i lake

Etter aminosyrebadet ble de plassert i en tredje lake som inneholdt den viktigste ingrediensen av dem alle; hydroksylapatitt.

Der skulle de godgjøre seg i 24 timer.

Og det er nettopp i denne prosessen at problemet ligger for emaljen:

Selv om forskerne faktisk klarte å lage en god kunstig emalje, er det ikke realistisk å legge tenner i lake i et helt døgn når tennene fremdeles befinner seg i munnen på pasienten.

For hvem vil vel sitte 24 timer i en tannlegestol?

Professor kjenner ikke til gode resultater så langt

forskning.no skrev i mars om en annen studie der forskere klarte å produsere kunstig emalje. Den skulle attpåtil være sterkere enn emaljen du har på tennene naturlig.

Men professor Amir Sehic ved Universitetet i Oslo var skeptisk.

– Er det nok at de er like sterke, disse kunstige emaljene? Det er der man kommer til kort, sa professoren i artikkelen i mars.

– Jeg kjenner ikke gode, kliniske studier som har forsøkt å plassere kunstig emalje inn i tenner hos levende mennesker og fått gode resultater.

0,0005 millimeter

Og selv om emaljen i den nyeste studien ble litt tykkere, er det snakk om ekstremt lite. På de 24 timene kunne forskerne påvise 0,0005 millimeters økning på det meste.

Nok en emaljestudie ble omtalt av forskning.no i 2019. Der pekte UiO-professor Ståle Petter Lyngstadaas på noe av den samme problematikken.

– Du kan ikke sitte i tannlegestolen i 48 timer og vente på 0,01 millimeter med ekstra tannemalje, sa Lyngstadaas.

Han fortalte at det antagelig ville være en lang vei å gå før metoden kunne brukes på klinikken - og at forebygging av emaljeskader derfor er svært viktig.

Bør vi ikke jobbe med forebygging i stedet?

Det samme perspektivet hadde Sehic da forskning.no snakket med han tidligere i år.

– Man kan spørre om og problematisere hvilken retning emaljeforskning bør ta. Trenger vi egentlig kunstig emalje, og vil denne kunne brukes optimalt i klinikken når man allerede har gode restaureringsmaterialer som kompositt?

Kompositt kan brukes til alle tannskader – syreskader inkludert, foralte Sehic.

– Bør forskningen heller ta sikte på å få en dypere forståelse av årsaken til syreskader, i håp om å jobbe mer forebyggende på sikt?

Den største trusselen for befolkningens emaljetykkelse er sure drikker. Det kan du lese mer om i en forskning.no-artikkel fra 2020.

Referanse:

Seredin, Pavel., m. fl. (2022). Engineering of biomimetic mineralized layer formed on the surface of natural dental enamel. Results in Engineering.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Hvorfor greier vi ikke å lage kunstig emalje?

– Trenger vi egentlig kunstig emalje? undrer professor Amer Sehic. Han synes det er viktig å fokusere på forebygging av syreskader.