Det er mange barrierer for at menn skal få hjelp når de får psykiske problemer. Dette viser en ny studie fra Gøteborgs universitet.

Langt færre menn enn kvinner ser selv at de har behov for hjelp når de har symptomer på depresjon og angst.

Mens hele 40 prosent av mennene mente at de ikke hadde behov for hjelp, gjaldt det bare 25 prosent av kvinnene.

Mer misfornøyd med hjelpen

Færre søker også behandling, viser studien.

36 prosent av mennene tok ikke kontakt med hjelpeapparatet, mot 26 prosent av kvinnene.

Når de først søker hjelp, er det flere menn enn kvinner som er misfornøyde med hjelpen de får.

Rus og selvmord

Alle disse hindrene gjør at mange menn ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet, sier forskeren Sara Blom, i et intervju med Göteborgs-Posten.

Det kan gjøre at de i stedet forsøker å hanskes med problemene på egen hånd. For eksempel kan det føre til misbruk av alkohol eller andre rusmidler.

I verste fall kan ubehandlet sykdom lede til selvmord, sier hun.

Tall fra det norske Folkehelseinstituttet viser at to av tre som begår selvmord i Norge, er menn.

Store forskjeller mellom menn

For de aller fleste blir ikke sykdommen så alvorlig. Men i mange tilfeller kan en ubehandlet depresjon føre til at mannen ikke klarer jobben så bra lenger eller at han ikke fikser familiesituasjonen.

– Dette er konsekvenser som kan være alvorlig nok for ham, men som aldri vises i statistikken over alvorlig sykdom, sier Sara Blom til avisa.

Studien hennes viser også at det er stor forskjell mellom menn på dette området.

Menn som ikke har høyere utdanning og som har lite kunnskap om psykisk helse, søker aller minst hjelp for sine psykiske lidelser.

Stigma knyttet til lidelsene

Martin Steen Tesli er spesialist i psykiatri og forsker ved Folkehelseinstituttet.

Han forteller at også her i Norge bruker kvinner betydelig mye mer psykiske helsetjenester enn menn. De tar også mer medisiner for slike lidelser.

Tesli tror det handler mye om stigma knyttet til lidelsene blant menn, selv i så likestilte samfunn som vi har her i Norden.

– Her må vi få gjort noe med kulturen, rett og slett. Det må jobbes mer systematisk med åpenhet om psykiske helse blant menn. Jeg tror vi har kommet mye lenger med denne åpenheten blant kvinner enn blant menn.

En mismatch

Stian Sørheim Espevoll jobber som kommunepsykolog i Øygarden kommune. I tillegg driver han terapi på nett hos Onlinepsykologene.

Han mener det er på høy tid at det blir mer fokus på menns psykiske helse i forskningen og ellers i samfunnet.

– Det er flest kvinner som søker hjelp. Og kvinner er klart overrepresentert i statistikken over de vanligste psykiske helseplagene. Men hvorfor det er sånn? Det er fortsatt et ubesvart spørsmål, sier Espevoll.

Samtidig vet vi at det er langt flere menn enn kvinner som tar livet av seg, påpeker han.

– Dette burde for lenge siden fått oss til å spørre: Hvorfor vi ikke finner disse mennene igjen i tallene over de som søker hjelp?

Han tror at denne mismatchen nå begynner å gå opp for flere, både forskere og behandlere.

Online-terapi kan senke terskelen

Selv tar han imot pasienter, både på kontor og på nett. En tredel av disse er menn.

Espevoll mener at online-terapi er mer tilgjengelig for gutter og menn enn tradisjonell terapi på terapirommet. Det kan senke terskelen litt for mange.

– Å sitte i en stol på et kontor og snakke om følelser og vise sin sårbarhet, er ikke menn vant med. I barndommen har de mindre erfaring med å snakke om vanskelige ting enn jenter. De har derfor et mindre verbalt repertoar. Det er derfor behov for å tenke annerledes for at vi skal nå menn, mener han.

Det bør bli et større fokus på å støtte gutters emosjonelle utvikling, mener han.

Trenger nye metoder

Men det trengs også andre metoder i behandlingen for å nå flere menn med terapi, mener psykologen.

Dette forskes det en del på internasjonalt nå, ifølge Espevoll .

– Studier viser at terapi kan han en mer praktisk tilnærming, som å møtes i grupper, være ute i naturen og det å bruke kroppen. Det kan være mulig å drive terapi som ikke bare handler om å snakke, mener han.

Vil ha konkrete løsninger

Espevolls erfaring er at når menn tar kontakt med psykolog, er de mer løsningsorienterte enn kvinner. De ønsker seg enkle teknikker og verktøy som kan få dem videre.

– Mange har åpenbart ventet for lenge. Noen har prøvd tidligere og følt at hjelpen ikke har vært nyttig. Når de tar kontakt på nytt, har de blitt sykere. Det er derfor stort behov for å tenke annerledes.

Når Espevoll får en ny mannlig pasient, gjør han sitt beste for å oppmuntre og underbygge ham i hans søken etter hjelp.

Han vet at terskelen for å komme dit er mye høyere enn for en kvinne.

Må begynne med skolehelsetjenesten

Vi må begynne med skolehelsetjenesten, mener han.

En norsk undersøkelse viser at gutta synes det er vanskelig å gå dit.

De er redd for å bli avslørt og dermed ertet og mobbet. De risikerer nemlig å bli sett på som feminine og svake om de søker hjelp, skriver forskerne i rapporten.

Negative holdninger

Den svenske forskeren Sara Blom finner også i sin studie at menn har mer negative holdninger til personer med depresjon enn kvinner.

I en egen undersøkelse gikk det fram at mange menn ikke ville ha ansatt en person som de visste hadde vært deprimert.

Menn er også mye mer skeptisk til at en person med symptom på depresjon er sykemeldt fra jobben enn kvinner er.

– En imponerende studie

Martin Steen Tesli sier at han er imponert over studien fra Gøteborg.

For det første på grunn av temavalget.

– Det har vært forsket lite på menn og psykisk helse. Det er derfor et stort behov for slike studier, mener han.

Dessuten mener han at forskeren har fanget opp mange flere menn enn forskere pleier å gjøre i slike studier.

Ved å kombinere informasjon fra svenske helseregistre med spørreundersøkelser når Sara Blom en større bredde i befolkningen, mener han.

Svakhet med begge metoder

– Bruker du kun spørreskjema når du mange færre. Dessuten er det ikke alle som vil svare på slike spørsmål. Vi vet at kvinner svarer oftere på spørreskjemaer enn menn. De som er alvorlig psykisk syke, svarer også mye sjeldnere enn de som har mildere psykiske plager.

Dette er en stor kilde til skjevhet i forskningen med spørreskjema på dette området, mener Tesli.

Nasjonale helseregistre fanger derimot opp alle som har fått hjelp hos fastleger eller i spesialisthelsetjenesten.

– Det er en styrke med registrene. Svakheten er at de som går med ubehandlede plager, ikke blir registrert der, sier han.

– Ved å kombinere disse to datakildene får forskeren belyst problemstillingen mye bredere, mener Tesli.

Kilde:

Sara Blom: Unmet need for mental healthcare among men in Sweden: Gendered pathways to care. Avhandling fra Gøteborgs universitet, februar 2022.

LES OGSÅ:

Forsker mener det bør gjøres mer for å forebygge selvmord blant middelaldrende menn