Norges forskningsråd arrangerte nylig et seminar om dette temaet.

- Det er synd at Norge satser så lite på dette feltet, sier professor Kari Hemminki, en av foredragsholderne. Norge har en homogen befolkning og gode databaser og registre, for eksempel Kreftregisteret. I tillegg har vi godt samarbeid mellom forskere og sykehus. Dermed ligger forholdene godt til rette for studier innen gen-miljø-interaksjoner.

Både Hemminki fra German Cancer Research Center i Tyskland og professor Paolo Vineis fra Universitetet i Torino, Italia, er enige om at Norge kan gi svært viktige bidrag.

- Til sammenligning har Sverige satset på dette området i lang tid, sier Hemminki.

Vanlige sykdommer

Mange av våre vanligste sykdommer, som for eksempel kreft, astma, hjerte-kar-sykdommer, diabetes 2 og ulike nevrologiske sykdommer, er antagelig resultat av et samvirke av miljøfaktorer og arvelige faktorer. Ved visse sykdommer spiller miljøfaktorene en dominerende rolle, for andre sykdommer er det arveanlegg som avgjør. Men hva er dårlig eller bra i det kompliserte samvirket? Det vet vi ennå lite om.

- Alle mennesker har det samme sett av gener, men de enkelte genene varierer hos oss på en slik måte at noen er mer følsomme for miljøfaktorer enn andre. Det vil si at noen mennesker kan bli syke av å være i kontakt med et stoff som andre mennesker ikke blir syke av. Et kjent eksempel på dette er at noen røykere utvikler lungekreft, mens andre ikke gjør det, forteller professor Aage Haugen.

Målet er forebygging

- Ny teknologi og kartlegging av det humane genom åpner for ny innsikt i samspillet mellom gener og miljø, forteller Haugen.

- Man håper etter hvert å forstå mekanismene bak de vanlige sykdommene og få kunnskap om genetiske faktorers betydning i forhold til betydningen av miljøfaktorer.
Da vil man kunne identifisere spesielt utsatte grupper og forebygge utvikling av sykdommene. Folk vil kunne legge om livsstilen i forhold til miljøeksponeringer de er følsomme for, sier han.

Haugen understreker at forebygging er et klart mål for forskningen på dette feltet.

Både norske og utenlandske forskere er enige om at denne forskningen er i startfasen.

- Men det skjer så mye og utviklingen går så fort at gjennombrudd med konkret gevinst for folks helse kan komme i løpet av relativt få år, sier Haugen.

Astma eller ikke astma

Tidligere trodde man at dersom man hadde et risikogen for en bestemt sykdom, så hadde man økt risiko for utvikling av sykdommen uansett hva slags miljøfaktorer man ble utsatt for.

Astmaforsker Fernando D. Martinez fra Universitetet i Arizona, USA, har eksempler på at dette ikke stemmer. Undersøkelser fra et landbruksmiljø i Østerrike viste for eksempel at genvarianten A gir økt risiko for astma hvis personen eksponeres for et bymiljø, men ikke hvis personen eksponeres for et landbruksmiljø. I landbruksmiljøet beskyttet genvariant A mot astma.

Genvariant B, derimot, ga økt risiko for astma både i landbruksmiljøet og i bymiljøet.

- Dette gjelder ikke bare astma, sier Aage Haugen.

- Det gjelder antagelig for de fleste sykdommer der miljø er en viktig faktor.

Tidspunkt for eksponering viktig

Martinez’ resultater indikerer også at astma skyldes faktorer som påvirker den normale modningen av immunsystemet i de første leveårene.

- Eksponering for bestemte mikrobiologiske produkter fra landbruksmiljøet kan bidra til å redusere sjansen for utvikling av astma. Men en viktig forutsetning er at eksponeringen skjer til akkurat riktig tid i utviklingen av immunsystemet, understreker Martinez.

I Sverige viser undersøkelser at det er forskjell på første- og andregenerasjons innvandrere; andregenerasjons innvandrere adopterer det nye hjemlandets kreftmønster. Professor Kari Hemminki sier at de to første tiårene av livet sannsynligvis har stor betydning for kreftrisikoen.

Store studier

Felles for mange av forskningsprosjektene man nå starter er at de er veldig store og basert på internasjonalt samarbeid.

Professor Paolo Vineis presenterte EPIC-studien som har hovedfokus på sammenhengen mellom luftforurensning og røyking og risikoen for kreft. Undersøkelsene inkluderer mer enn en halv million europeere fra ti land, deriblant Norge.

Vineis forteller at en av styrkene til EPIC er at den omfatter mange land, og dermed får data ikke bare på genetisk variasjon, men også på variasjon i miljøet, eksempelvis nasjonale forskjeller i kosthold. Seminaret gjenspeilet enighet om at samarbeid på tvers av både landegrenser og faggrenser er svært viktig for å avsløre hemmelighetene bak gen-miljø-interaksjoner.

Egen forskning viktig

Norge er i ferd med å bygge solide plattformer for forskning, både i form av ny teknologi og databanker. Den store nasjonale satsningen FUGE (funksjonell genomforskning) er et eksempel på dette. Slike satsninger kan bli nyttig også for forskningen på gen-miljø interaksjoner.

- Det er viktig at Norge driver egen forskning fordi miljøforskjeller, sykdomsprofiler og demografi gjør at forskningsresultater fra andre land ikke uten videre kan overføres til norske forhold, sier Aage Haugen.

Gen-miljø-interaksjoner er et prioritert tema innen Norges forskningsråds program Miljø og helse.