Parker og grøntområder trenger både vedlikehold og fornyelse. Hvis vi kun vedlikeholder, vil områdene gradvis forfalle og vi får mindre og mindre glede av områdene, skriver kronikkforfatterne.
(Illustrasjonsfoto: pisaphotography / Shutterstock / NTB scanpix)
Parker og turområder må fornyes, ikke bare vedlikeholdes
KRONIKK: De fleste kommuner har ikke noen overordnet strategi for hvordan de skal utvikle grøntområdene sine. I verste fall kan det føre til at disse områdene sakte, men sikkert forfaller.
Offentlige grøntområder, som parker og turområder er populære steder å besøke, spesielt om sommeren. De tiltrekker seg turister, de er levested for fugler og dyr og de gir rom for friluftsliv.
Kommunene forventer både mer besøk i grøntområder, og flere tilrettelagte grøntområder å ta vare på.
Men de som har det daglige ansvaret for disse områdene ser at budsjettene deres ikke strekker til for å holde de grønne områdene fri for søppel og med klippede plener og velholdte stier.
Flere utfordringer
I kommunal grøntforvaltning jobber de fleste ansatte med bestilling og daglig kontroll av plenklipping og søppelhåndtering. Det er få som jobber med overordnet strategi.
Strategi handler om å lage planer for nye områder, lage gode rutiner for vedlikehold og utvikling av områdene. Det handler om å se sammenhenger og etablere god kommunikasjon mellom kommunale myndigheter, som helse og kultur. En slik strategi er viktig for å vise politikere og kommunale ledere hvordan samfunnets grøntområder kan utvikles til beste for alle.
Nylig inviterte vi alle kommuner til svare på en spørreundersøkelse, hvor målet var å beskrive grøntanleggsforvalting i norske kommuner sett fra de ansattes perspektiv.
Halvparten av de ansvarlige svarte at de ikke har noen strategi for grøntanlegg i sin kommune.
Nybygde grøntområder følges ikke opp
Halvparten av forvalterne kunne heller ikke anslå sine faktiske budsjetter for grøntområder. Det skyldes blant annet at ansvaret for grøntområder er spredt i kommunen, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over budsjettet.
I tillegg fortalte flere i undersøkelsen at nybygde og forbedrede grøntområder ofte ikke følges opp med mer penger. Dette er spesielt et problem i mindre kommuner. Kostnadene øker, men det kommer ikke flere penger eller ansatte. Det fører til at noen områder prioriteres mens andre neglisjeres.
En viktig del av forvaltningen av grøntområder er også å søke finansiering gjennom offentlige tilskudd og å administrere private partnerskap eller frivillig arbeid. Dermed blir de som sitter igjen med ansvaret for grøntområdene delvis avhengige av venneforeninger, sportsklubber og hageforeninger.
Mangler felles tenkning
Grønne områder har mange positive effekter, i tillegg til å være områder for friluftsliv. Trær, busker, gras og blomster forbedrer luftkvaliteten og kjøler ned byene våre. I tillegg tilbyr parker en arena for konserter og andre arrangementer. Derfor drar andre kommunale avdelinger indirekte nytte av disse positive effektene, men det mangler likevel en felles tenkning og strategi for grøntområdene på tvers av disse avdelingene.
Det gjenspeiles i svarene fra forvalterne på spørsmålet om den største trusselen mot kvalitet i grøntområder: «mangelen på bevissthet om de grønne spørsmålene hos politiske ledere» og «mangel på fokus på grønn kompetanse i kommunene».
Men den største trusselen som ble nevnt av flest kommuner var mangel på finansiering.
Kvalitet vurderes sjelden
Vedlikehold av disse områdene utføres av kommunen, enten av egne ansatte eller av entreprenører som har kontakt med kommunen. Kommunene har gode tekniske beskrivelser av kvalitet i kontraktene. Beskrivelsene vektlegger funksjonelle krav og står for en felles visjon om kvalitet. Forvalterne av grøntanlegg kan ofte mye om den tekniske kvaliteten på grøntområder, men mangler informasjon fra brukerne om hva de foretrekker og hvordan de oppfatter kvalitet.
Lytter vi til de som faktisk bruker parker og grøntområder vil vi få et klarere bilde av kvaliteten av dem. Det kan gi verdifull informasjon til de som tar beslutninger. Offentlige midler kan brukes på en mer målrettet måte for å få grøntområder med god kvalitet.
Men tre av fire norske kommuner bruker ikke et system for å måle kvalitet. Norske forvaltere gjennomfører sjelden brukerundersøkelser for å undersøke tilfredshet med grøntområdene.
Behov for fornyelse – ikke bare vedlikehold
Parker og grøntområder trenger både vedlikehold og fornyelse. Hvis vi kun vedlikeholder, vil områdene gradvis forfalle og vi får mindre og mindre glede av områdene.
Hvis vi skal glede oss over endringer gjennom året, må vi plante blomster om våren og blomsterløk om høsten. Når trær blir gamle, må vi fjerne døde greiner og planlegge for nyplanting.
Kommunen må følge med på hva områdene brukes til. Hvis det er en snarvei gjennom et skummelt parkområde, kan det løses ved å sette opp lysstolper. Hvis mange ungdommer trenger et sted for å spille ball, må det lages en ballplass. Hvis kommunen ikke løfter blikket og lager en strategi for utvikling og bare har penger til å klippe gress, måke snø og hente søppel får vi ikke de grøntområdene vi ønsker oss.
Hvordan kan denne trenden snus?
Dette er avgjørende for gode grøntområder
Undersøkelsen vår tyder på at kommuner som har en strategi, også har større sannsynlighet for å ha et system for måling av kvalitet. Forvaltere i disse kommunene er generelt mer optimistiske for fremtiden og mer fornøyd med kvaliteten på sine grønne områder. Å ha en strategi fremmer altså kvalitet i grøntområdene.
Det ser også ut til at forvalteren – den som faktisk sitter med ansvaret for grøntområdene i sin kommune – er en nøkkelperson. Det gjelder uansett om det er små eller store kommuner, og det er uavhengig av hva slags budsjett de har.
Grøntanleggsforvaltere som lykkes best, benytter seg av ressursene de har tilgjengelig. De søker finansiering for å forbedre og vedlikeholde områder. De når ut til frivillige og engasjerer seg i samarbeid for å opprettholde kvalitet i grønne områder.
