Det er ikke nok at kunstig intelligens kan lage noe som «ser ut som kunst» eller som «høres ut som fin musikk». En rekke menneskelige malere og musikere er jo heller ikke veldig kreative. Men de skaper produkter som kan være vel og bra, uten at det får noen stor påvirkning på sitt domene, skriver Ole Fredrik Norbye.
Det er ikke nok at kunstig intelligens kan lage noe som «ser ut som kunst» eller som «høres ut som fin musikk». En rekke menneskelige malere og musikere er jo heller ikke veldig kreative. Men de skaper produkter som kan være vel og bra, uten at det får noen stor påvirkning på sitt domene, skriver Ole Fredrik Norbye.

Kan kunstig intelligens fremme kreativitet?

KRONIKK: Kreativitet er selve symbolet på menneskelig skaperkraft. Men hva om kunstig intelligens kan ta fra oss dette adelsmerket?

Publisert

I 1997 klarte sjakkcomputeren Deep Blue å slå verdensmester Gary Kasparov i sjakk. 20 år etter den dramatiske kampen lanserte Google sin sjakkalgoritme AlphaZero.

Der Deep Blue kun hadde innøvde åpninger og taktiske motiver har denne algoritmen lært seg å spille sjakk på egenhånd, kun ved å prøve og feile. Og AlphaZero knuser det som er regnet som dagens beste tradisjonelle sjakkcomputere.

Konsekvensen av dette så vi i VM i sjakk i 2019. Flere av spillerne brukte da trekk fra algoritmen i sitt spill – trekk som tidligere ble ansett som dårlige – men som AlphaZero nå har bevist kan gi store fordeler i spillet.

Robot malte bilder

Det har vært flere eksempler på at kunstig intelligens har vært anvendt i musikk og kunst. Og dette har foregått lenge. Som regel skjer dette ved at en datamaskin får inn tusenvis av musikkstykker eller bilder og bruker disse dataene til å lage eget materiale.

Eksempler på dette er maleroboten AARON som ble utviklet på Stanford allerede i 1973. Andre har brukt en mer «AlpaZero-tilnærming» der algoritmen prøver og feiler selv.

Men hva med annen kunst?

Etterlignet Bach

Allerede i 1957 kom den første symfonien laget av kunstig intelligens. Den var satt sammen av matematiske kombinasjoner av tall, og var nok noe forut for sin tid. Legenden David Bowie benyttet algoritmen The Verbasizer, som satte sammen tilfeldige verb og substantiver for å få ideer til tekster. Resultatet kan du høre på blant annet albumene Low og Lodger.

Senere, i 1997 klarte algoritmen EMI (Experiments in Musical Intelligence) å komponere musikk i Bachs stil – og publikum klarte ikke å skille Bachs originale verker fra den datagenererte.

I dag finnes det enda flere eksempler på at kunstig intelligens (AI) lager musikk. Og det er ofte umulig å skille musikk skapt av et menneske og musikk laget av algoritmer.

Det er tydelig at AI har klart å lage mye kunst ved å simulere og etterape menneskelige bidrag. Men har disse bidragene noen verdi ut over å se og høres flott ut?

Ikke alle kunstnere er kreative

I dagligtalen titulerer vi ofte personer som er glad i å tegne eller å spille et instrument som kreative. Men det å uttrykke seg kunstnerisk er ikke nødvendigvis det samme som å være kreativ. Det finnes veldig mange som har malt blomsterbuketter, men ikke alle får samme status som Van Goghs solsikkemalerier.

Dette er problemet med kreative bidrag. Det er ikke nok at kunstig intelligens kan lage noe som «ser ut som kunst» eller som «høres ut som fin musikk». En rekke menneskelige malere og musikere er jo heller ikke veldig kreative. Men de skaper produkter som kan være vel og bra, uten at det får noen stor påvirkning på sitt domene.

Slik er det også foreløpig med kunstig intelligens. Det ser bra ut, men effekten er begrenset.

Må kunne bryte reglene

Dette henger sammen med at kreativitet handler om samspill. Det dreier seg om å kombinere elementer som tidligere ikke har vært assosiert med hverandre og å ta valg basert på brukerverdi og menneskelige faktorer.

Det å kunne skape slike kombinasjoner er vanskelig for en algoritme, fordi det krever menneskelig interaksjon. Det er ikke nok med kunnskap om et område, eller erfaring slik Alpha Zero tilegnet seg på egen hånd. Virkeligheten er ikke er et sjakkspill – den er mye mer kompleks og sammensatt. Det er ikke nok å kunne reglene – man må også vite når de skal brytes.

Mennesker har prøvd å forstå prosessen bak kreative prosesser i kunst og musikk i århundrer. Ofte kommer det noe som bryter med all forventning eller til og med først blir ignorert – men som deretter får fotfeste som et kreativt bidrag gjennom samfunnsdiskusjoner og samtaler.

I kunstverdenen skjer dette dessverre ofte når kunstneren dør. Et eksempel på dette er tidligere nevnte Johan Sebastian Bach. Hans musikk slo ikke skikkelig gjennom før komponisten Mendelsohn bragte Bach «til live igjen» ved å sette opp hans musikk – 79 år etter Bachs død!

Kreativitet versus kunst

Derfor er det ikke nok at algoritmer kan komme opp med noe som er fint – det må skape et inntrykk på de som bedømmer det.

Selv om det kanskje kan ta 79 år før vi anerkjenner det, er det vi har sett så langt av AIs bidrag ikke noe som skiller seg dramatisk ut fra det mennesker allerede har gjort. Men blindtester viser at publikum ofte reagerer på samme måte når de hører musikk laget av algoritmer som når det er en menneskelige komponister bak. Og folk kan bli fascinert og grepet av malerier laget av kunstig intelligens. Men det kan også skje når noen ser bilder av Elvis eller Jomfru Maria i såpeskum eller i brent toast.

Kunstneriske bedømmelse handler derfor like ofte om publikums reaksjon som kunstneres reaksjon. Sett fra et slikt ståsted kan algoritmer derfor lage kunst.

Men kreativitet er ikke det samme som kunst. Hver eneste dag utfører mennesker kreative handlinger i sin hverdag – uten at det havner i glass og ramme eller på scener. Ledere tar avgjørelser, ingeniører skaper produkter, kokker setter sammen nye oppskrifter – alt dette krever kreativitet.

Kan kunstig intelligens bidra inn mot dette?

AI kan gi nye kombinasjoner

Komponisten Nicolas Slonimsky utgav i 1947 boken «Thesaurus of Scales and Melodic Patterns». Det er en samling matematisk konstruerte melodilinjer som låter veldig rart.

Men boken har vært med å forme noen av de mest kreative komponistene vi kjenner blant annet Arnold Schönberg, John Coltrane og Frank Zappa. Disse har brukt boken som en kilde til nye ideer. Blant annet tilskrives mye av æren for Coltranes legendariske «Giant Steps»-innspilling til Slonimskys bok.

I seg selv er ikke boken så interessant. Men i kombinasjon med mennesker som kan kombinere ideene på nye måter oppstår magien.

Og nettopp her er det kunstig intelligens kan være med å gi oss enorme muligheter: Nye inspirasjonskilder og punkter som mennesker kan kombinere. AI kan på denne måten lage stadig bedre «råvarer» som mennesker kan benytte i sitt skapende arbeid. Om dette gjøres innenfor næringsliv, kunst eller hverdagskreativitet er sekundært.

Et redskap for menneskene

Det er alltid risikabelt å spå fremtiden. Men per dags dato er det vanskelig å se at kunstig intelligens bidrar til banebrytende og selvstendige kreative bidrag. Og kanskje er det ikke så farlig?

Kunstig intelligens kan gi oss nye ideer og tanker, utfordre etablerte sannheter og hjelpe oss med å skape nye kreative kombinasjoner. Derfor vil AI bli et viktig redskap i flere prosesser der mennesker går sammen om å skape bedre løsninger – både i kunst, akademia og næringsliv.

Med dagens utvikling vil kreative mennesker stadig få nye verktøy tilgjengelig for å skape nye og bedre løsninger. Så det handler ikke om enten/eller, men om at vi lærer oss å benytte kunstig intelligens til å skyve menneskelig kreativitet stadig lengre.