Helt siden covid-19-smitten kom til Norge har de sentrale helsemyndighetene vært negative til bruk av ansiktsmasker eller munnbind for å hindre smittespredning i samfunnet.

Denne lunkne holdningen til munnbind har blitt begrunnet med en påstand om at forskning viser at bruk av munnbind har langt mindre effekt enn «en-meters-regelen» når det gjelder å hindre smittespredning.

Det har flere ganger blitt fremhevet, både av helseministeren og representanter fra Folkehelseinstituttet (FHI) at bruk av munnbind bare vil ha en smitteforebyggende effekt på 40 prosent, mens det å holde en avstand på 1 meter til sammenlikning vil ha en effekt på over 80 prosent.

En representant for FHI har oppgitt enda mer nøyaktige tall; henholdsvis 44 prosent og 82 prosent, ifølge Faktisk.no.

Tallene fra FHI sies å være basert på en vitenskapelig artikkel skrevet av kanadiske forskere og publisert den 27. juni 2020 i det velrenommerte medisinske tidsskriftet Lancet.

Men hva står det egentlig i denne Lancet-artikkelen, som har tittelen «Physical distancing, face masks, and eye protection to prevent person-to-person transmission of SARS-CoV-2 and COVID-19: a systematic review and meta-analysis»?

7 av 44 artikler er om covid-19

Det forskerne beskriver i denne artikkelen er en såkalt meta-analyse. Det vil si at de har sammenlignet et stort antall vitenskapelige artikler (44 stykker), og deretter forsøkt å trekke en slags felles konklusjon ut fra disse. Artiklene som er tatt med omfatter ikke bare covid-19, men også sars og mers.

Disse sistnevnte er sykdommer som forårsakes av andre typer koronavirus, altså «slektninger» av sars-cov-2-viruset som forårsaker covid-19. Grunnen til at sars og mers ble inkludert i beregningene var at det inntil juni 2020 forelå veldig få undersøkelser på dette feltet for covid-19.

Derfor er også det bare 7 av disse 44 artiklene som omfatter covid-19, mens 11 av artiklene omfatter mers og 26 av artiklene omfatter sars.

Hovedfunnene i Lancet-artikkelen er: Å holde en avstand på 1 meter eller mer gir en smittereduserende effekt på 82 prosent.

Bruk av ansiktsmasker gir en smittereduserende effekt på 85 prosent. Bruk av øyebeskyttelse gir en smittereduserende på 78 prosent (sammenligning mellom bruk av bare ansiktsmaske og bruk av ansiktsmaske pluss øyebeskyttelse).

Ikke eksakte og sikre tall

For å komme fram til disse tallene har forskerne sett samlet på de tre sykdommene sars, mers og covid-19. Men som forskerne selv flere ganger påpeker, så var variasjonen både innad og mellom de forskjellige undersøkelsene stor, og dermed er ikke dette noen eksakte og sikre tall.

Noe av grunnen er at de forskjellige undersøkelsene har blitt utført på ulike måter og er dermed vanskelige å sammenligne med hverandre. For eksempel når det gjelder det å holde fysisk avstand så er det noen undersøkelser som tar utgangspunkt i en avstand på 1 meter, mens andre har undersøkt 2 meter.

Forskerne bak Lancet-artikkelen har derfor gjort sine beregninger ut fra avstanden «1 m or more». Dette betyr at det å forsøke holde kun 1 meter avstand nødvendigvis vil ha en mindre effekt enn 82 prosent.

Videre er det forskjellige typer ansiktsmasker/munnbind som inngår i beregningen.

For N95typen (den profesjonelle typen som brukes av helsepersonell mot svært smittsomme luftveisinfeksjoner) ble det beregnet en smittereduserende effekt på 96 prosent, mens for den typen munnbind som vanligvis brukes på sykehus (ofte kalt kirurgiske munnbind) og flergangs-munnbind av bomull ble det samlet sett beregnet en smittereduserende effekt på 67 prosent.

En felles beregning der både masker og munnbind inngår, ga som nevnt en smittereduserende effekt på 85 prosent – altså høyere beskyttelse enn det å holde en avstand på 1 meter.

De norske helsemyndighetene har imidlertid hevdet at bruk av munnbind bare gir en smittereduserende effekt på 40 prosent. Hvor kommer dette tallet fra?

Trolig kommer dette tallet fra en beskrivelse i Lancet-artikkelen der forfatterne prøver å gjøre noen beregninger for effekten av munnbind under «non-health-care setting», altså bruk av munnbind utenom helsevesenet.

Disse beregningene innbefatter resultatene fra 3 artikler (1 fra Vietnam og 2 fra Kina), men hvor alle de 3 artiklene omhandler sars. Ut fra disse tre artiklene har de i Lancet-artikkelen gjort en beregning som viser en Risk Ratio på 0,56 mellom bruk og ikke-bruk av munnbind.

Er det ut fra dette tallet at den smittereduserende effekten ute i samfunnet oppgis til å være 44 prosent av FHI, rundet ned til 40 prosent av helseministeren?

Hva står det så i disse 3 artiklene?

I den vietnamesiske artikkelen (Tuan et al 2007) evalueres smitterisiko mellom sars-pasienter og familiemedlemmer eller annen sosial kontakt.

Her beskrives det at 0 av 9 personer som brukte munnbind ble smittet, mens 7 av 147 personer som ikke brukte munnbind ble smittet. Men antallet personer i dette tilfellet er for lavt for å gi signifikante tall.

I den ene kinesiske artikkelen (Lau et al, 2004) – som omhandler smitte fra sars-pasienter til familiemedlemmer – fant de ut at munnbind ga høy beskyttelse mot smitte.

Den andre kinesiske artikkelen (Wu et al 2004) omhandler risikofaktorer for å pådra seg sars-smitte ute i samfunnet. Her beregnet de at personer som alltid brukte munnbind (disse var ikke av N95-typen) når de gikk ut, hadde en redusert smitterisiko på 70 prosent, mens personer som av og til benyttet munnbind når de gikk ut hadde en redusert smitterisiko på 50 prosent.

Som nevnt omfattet alle disse tre artiklene sars, en sykdom som ikke smitter helt på samme måte som covid-19.

Sars smitter først etter at en person har fått sykdomstegn (klinisk syk), mens covid-19 har vist seg å kunne smitte også før sykdomstegnene har vist seg.

Beregning av eksakte tall for den smittereduserende effekten mot covid-19 ved bruk av munnbind ute i samfunnet ut fra disse tre artiklene er vanskelig – noe som forfatterne av Lancet-artikkelen også påpeker.

At FHI, med utgangspunkt i Lancet-artikkelen, formidler til det norske folk et tall på rundt 40 prosent når det gjelder smittereduserende effekt ved bruk av munnbind ute i samfunnet, synes misvisende.

Sterk oppfordring

Hovedbudskapet i Lancet-artikkelen er at man oppnår stor smittereduserende effekt både ved å bruke munnbind og ved å holde sosial avstand. I tillegg påpeker de effekten av å beskytte øynene mot smitte, noe som i liten grad har kommet fram i formidlingen fra helsemyndighetene.

I sin oppsummering kommer forfatterne av Lancet-artikkelen med en sterk oppfordring til bruk av både munnbind og øyebeskyttelse, og at myndigheten må tilstrebe at dette blir mulig for alle samfunnslag:

«Policy makers at all levels should, therefore, strive to address equity implications for groups with currently limited access to face masks and eye protection».

Og det er ikke snakk om istedenfor, men i tillegg til å holde sosial avstand. Hvordan helsemyndighetene i Norge, med henvisning til denne Lancet-artikkelen, får seg til å «ned-snakke» bruken av munnbind, bør vi sette et stort spørsmålstegn ved.

Kommer dette av at FHI har misoppfattet budskapet i artikkelen?

Er dette en form for «cherry picking», der FHI fra artikkelen velger ut den informasjonen som passer deres eget syn? Og i hvilken grad er dette et «politisk bestillingsverk» fra dagens regjering for å underbygge at deres egne handlinger og anbefalinger hittil har vært riktige?

Uansett så er det betenkelig dersom tiltakene mot covid-19 her i landet er basert på feil informasjon.