– Det er vanskelig å overdrive hvor grundige forskere må være i utviklingen av en ny vaksine. Den skal ende opp sprøytet inn i et friskt menneske, der den ikke bare skal være ufarlig, men også gi en helseeffekt, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)
– Det er vanskelig å overdrive hvor grundige forskere må være i utviklingen av en ny vaksine. Den skal ende opp sprøytet inn i et friskt menneske, der den ikke bare skal være ufarlig, men også gi en helseeffekt, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Heiko Junge / NTB scanpix)

«Bevisene» for at vaksiner er farlige, er ikke alltid bevis

KRONIKK: Hva skjer når uærlige mennesker med farlige hensikter argumenterer for at et «bevis» mot vaksiner, som absolutt ikke holder vitenskapelige mål, er like mye verdt som de overveldende mange gjennomarbeidede, medisinske bevisene?

Publisert

Kan tvetydighet i vårt eget språk være medskyldig i den globale økningen i meslingutbrudd? Verdens helseorganisasjon kategoriserer vaksineskepsis som en av verdens ti helseutfordringer i 2019.

Midt i denne dypt sammensatte utfordringen ligger forståelsen vår av et kort, men viktig ord: Bevis.

Hindrer millioner av dødsfall

Vaksinasjon er en fantastisk oppfinnelse. Innførselen av omfattende vaksinasjonsprogrammer har i mange land nærmest utryddet infeksjonssykdommer som polio og meslinger. Vaksiner mot kroniske sykdommer vil bli flere og bedre i tiden framover.

Vaksiner redder liv. De hindrer to til tre millioner dødsfall hvert år, og verdens helseorganisasjon estimerer at enda en halvannen million mennesker årlig kunne ha beholdt livet hvis vaksinedekningen var bedre.

Til tross for dette har det de siste årene oppstått bevegelser mot vaksinasjon, der mennesker velger å ikke vaksinere seg selv eller sine barn selv om de har mulighet til det. Samtidig har antall meslingtilfeller økt med 30 prosent globalt.

De strenge kravene til medisinsk bevis

Motstand mot vaksinasjon har mange og komplekse forklaringer, og en av dem ligger i den ukjente tvetydigheten til ordet bevis.

I allmenntalen er bevis et mye mer løssluppent ord enn i medisin og vitenskap. For at en påstand skal være bevist i den vitenskapelige verden, er det ikke nok å forsvare den mot et knippe gode motargumenter. I vitenskapen er en påstand først bevist når den kan forsvares mot alle motargumenter - det er i hvert fall målet.

En streng definisjon av bevis og en enorm bevisbyrde er helt nødvendig i medisinsk forskning.

Det er vanskelig å overdrive hvor grundige forskere må være i utviklingen av en ny vaksine. Den skal ende opp sprøytet inn i et friskt menneske, der den ikke bare skal være ufarlig, men også gi en helseeffekt.

Mekanismene bak hvordan en vaksine virker, effekten den har på kroppen, funksjonen til hvert eneste element som er med i vaksinesprøyta og de overveldende positive utfallene av vaksinering er bevist, etter vitenskapens kravstore kriterier.

Men hva skjer når uærlige mennesker med farlige hensikter argumenterer for at et «bevis» mot vaksiner, som absolutt ikke holder vitenskapelige mål, er like mye verdt som de overveldende mange gjennomarbeidede, medisinske bevisene?

Foreldre som tror de gjør det beste

Ikke alle kjenner til hvor stor forskjell det er mellom et bevis i allmenntalen og et bevis i medisin.

Fra utsiden, for eksempel for en usikker forelder som ønsker det beste for sitt barn, kan det se ut som at det finnes likeverdige beviser både for og imot vaksiner.

En vanlig, men flere ganger vitenskapelig motbevist påstand mot vaksinasjon er at vaksiner forårsaker autisme. Og hvordan skal man gjennomskue dette, dersom man ikke selv har kjennskap til det medisinske feltet og den strenge bevisdefinisjonen vaksiner har vært gjennom? Når man ikke er sikker på hvilken side som er mest troverdig? M

eslinger er på fremmarsj i Europa, med spesielt mange tilfeller i Frankrike, Italia, Polen og Romania. I alle disse landene, ved sykehussengen til ethvert bevisst uvaksinert, meslingsykt barn står det foreldre som oppriktig trodde de gjorde det beste da de takket nei til en trygg vaksine.

Utsetter svakere mennesker for risiko

Å frivillig velge bort en vaksine har ikke bare betydning for en selv. Det finnes mennesker som av ulike medisinske årsaker ikke kan vaksinere seg, som for eksempel har et svakt immunforsvar eller bruker immundempende medisiner. Disse menneskene er likevel beskyttet mot meslinger hvis en stor nok del av befolkningen ellers er vaksinert.

Hvis stadig flere friske folk ikke vaksinerer seg, vil de indirekte utsette allerede svakere mennesker for en høyere sykdomsrisiko; hvis en person med et svakt immunsystem får meslinger, er det vanskeligere for kroppen å overvinne sykdommen.

Det er disse menneskene som vil rammes hardest av økningen i meslingtilfeller, og som hyppigst vil miste livet som følge av andres valg.

Skremselspropaganda med skadelige ringvirkninger

Vaksinedekningen i Norge er heldigvis god. Tall fra folkehelseinstituttet viser at 96 prosent av 2-åringer ble vaksinert mot meslinger og andre infeksjonssykdommer som kusma, røde hunder og stivkrampe i 2016.

Det nære utland illustrerer likevel viktigheten av kontinuerlig god, tilgjengelig opplysning om vaksiner.

Vi er nødt til å avsløre hva såkalte «bevis» mot vaksinasjon faktisk er: skremselspropaganda med skadelige ringvirkninger og, i aller verste fall, døden til følge.