Gode lærebøker som legger vekt på å forstå og bruke ny kunnskap er ekstremt viktig i en tid der hva det innebærer å være en god profesjonsutøver i velferdsstatens mange tjenester og tiltak, er i endring, skriver kronikkforfatterne.
Gode lærebøker som legger vekt på å forstå og bruke ny kunnskap er ekstremt viktig i en tid der hva det innebærer å være en god profesjonsutøver i velferdsstatens mange tjenester og tiltak, er i endring, skriver kronikkforfatterne.

Flere forskere må skrive lærebøker for profesjonsstudenter

KRONIKK: Forskere har få insentiver til å bruke tid på å skrive lærebøker. Men profesjonsutdanningene våre trenger gode lærebøker – som ikke bare presenterer fakta og ferdige løsninger men gir trening i å vurdere og forstå en verden der kunnskap er i stadig endring.

Publisert

Elisabeth Lund Engebretsen og Åse Røthing oppsummerte nylig følgende fra en studie de har gjort om kritisk tenkning i strateginotater og programplaner for høyere utdanning: «For å utdanne maktbevisste studenter trengs mer enn en vag bruk av «kritikk» som honnørord». Det er et mål for høyere utdanning at den skal oppøve evnen til kritisk tenkning og kronikken deres bygger på en undersøkelse av hvordan dette gjøres i to profesjonsutdanninger.

Vi vil gjerne følge opp de utfordringene Engebretsen og Røthing peker på, ved å ta for oss hvordan pensum kan bidra til å oppøve evnen til kritisk tenkning.

Selv om det er noen forskjeller mellom fag og studiesteder er pensum en hjørnesten i utdanningene. Pensum bygger fagkunnskap og –forståelse, som sammen med undervisningen kan sørge for at de uteksaminerte kandidatene er forberedte på den yrkeshverdagen som møter dem.

Som Engebretsen og Røthing er vi spesielt opptatt av profesjonsutdanningene, og vi er opptatt av å fremme refleksjon over pensums rolle i disse utdanningene. Hva som er på pensum, avhenger av hvilke fagtekster som er tilgjengelig, og det er ikke alltid tekstene fagansvarlig har å velge mellom hjelper institusjonene med å nå målene for utdanningene.

Forskere må skrive for studentene

Tekster skrevet for andre formål enn læring, som vitenskapelige artikler, formidler ikke nødvendigvis fagstoff på en måte som egner seg for profesjonsstudenter. Slike tekster kan bidra med utdypende kunnskap på spesifikke områder, men vil ofte mangle det større bildet som studenter trenger for å se hvordan nettopp denne kunnskapen kan være viktig for egen praksis senere – og for å knytte ulike fagområder sammen til en mer helhetlig forståelse.

Utdanningsinstitusjonene er derfor helt avhengig av at forskere tar seg den tiden det tar å skrive for studentene. Paradoksalt nok, inngår ikke det å skrive lærebøker i arbeidsoppgavene forskere er forventet å gjøre – som er å undervise, forske og formidle. Det er dessuten stort press på forskeres tid, og få insentiver til å prioritere å skrive lærebøker.

Må lære seg å lære

Hva det innebærer å være en god profesjonsutøver i velferdsstatens mange tjenester og tiltak, er i endring. Gode lærebøker som legger vekt på å forstå og bruke ny kunnskap er derfor ekstremt viktig. Foruten å forstå yrket man utdanner seg til, er det å kunne tilegne seg ny kunnskap på en kritisk måte helt avgjørende. Flere fagområder går gjennom en utvikling hvor praksis tydeligere må knyttes til eksisterende kunnskap, spesielt forskningsbasert kunnskap, og hvor læringen må fortsette i en hektisk arbeidshverdag.

Sosialarbeidere, barnevernsansatte, lærere og sykepleiere møter nye virkeligheter, samtidig som de underlegges stadig mer rapportering og kontroll, og opplever offentlig kritikk av hvordan de fyller rollene sine. Hva bør studentene ha med seg for å mestre en slik situasjon?

Når lærebøker gir redskaper for kritisk tenkning

Selv har vi erfaringer med å undervise om seksuell vold. Her har det manglet et norskspråklig pensum som i tillegg til å beskrive fenomenet også presenterer og diskuterer ulike måter å forstå det. Dette var bakgrunnen for at vi i 2018 skrev en innføringsbok om seksuell vold nettopp for profesjonsstudenter. Den har som ambisjon å gi studentene redskaper til å tenke selv – om hva som er gyldig kunnskap og hvordan kunnskap kan omsettes til praksis i deres fremtidige yrke.

Vi var inspirert av andre lærebøker, som har prøvd å oppnå det samme. Willy Pedersens bok Bittersøtt – Nye perspektiv på rus og rusmidler, er et godt eksempel. Allerede tittelen signaliserer at boka har til hensikt å komplisere den vanlige fortellingen om rus som utelukkende knyttet til problemer og marginalisering.

Et viktig poeng hos Pedersen er at rus også gir glede. Rus er knyttet til fellesskap, ritualer og stil – hva og hvordan man drikker signaliserer hvem man er og hvor man hører til. Sett i et slikt – sosiologisk – perspektiv forstår vi at rus ikke bare forårsaker problemer, men også er sosialt integrerende. Boka har også med mye nøktern informasjon, som studenter trenger. Men viktigst er hvordan boka viser fram rus som et komplekst sosialt fenomen.

Flere definisjoner av seksuell vold

Vi har forsøkt å gjøre noe lignende med vår lærebok om seksuell vold. For eksempel gir vi ikke én definisjon av seksuell vold, vi viser fram ulike definisjoner og drøfter forskjellen på dem og i hvilke sammenhenger de kan være nyttige.

Ikke minst problematiserer vi de juridiske definisjonene av seksuell vold som fasit. Ved å vise fram hvordan lovens begreper om seksuell vold endrer seg over tid, og varierer mellom land får vi fram at forståelser av fenomener som seksuell vold også er koblet til de ideer og verdier som er rådende i samfunnet.

Empiriske eksempler utfordrer lovens hierarkiske logikk – det som i loven er definert som mindre alvorlig kan vise seg å være veldig skadelig og hemmende for dem det gjelder. Det er ikke er gitt at ofre reagerer sterkest på det som i straffeloven rangeres som mest alvorlig – og dermed straffverdig; små krenkelser i hverdagen, som andre kanskje lett tenker på som bagateller, kan også gjøre stor skade. Dette er viktig kunnskap for en som skal jobbe med dette saksfeltet.

Kunnskap om kunnskap

Vi viser også fram hvilke konsekvenser metoder og perspektiver har for hva slags kunnskap som skapes om seksuell vold. Slik forteller boka noe om hva kunnskap er og hvordan kunnskap blir til, og gjør studenter bedre rustet til å komme bak overskriften ‘Forskning viser…’ for selv å vurdere hvilke konsekvenser ny kunnskap bør ha for arbeidet deres.

En viktig side ved dette er å vise fram tvil og tolkningsrom ved forskning, og å hjelpe studenter til å kunne identifisere og diskutere styrker og svakheter ved ulike framgangsmåter. Vår tanke har vært at denne måten å presentere fagstoff på både gir kunnskap om fenomenet seksuell vold men også ferdigheter av mer generell karakter – som kan overføres til andre tema og problemstillinger.

Norsk kontekst

Det er også slik at de fleste som utdannes i profesjonsutdanningene skal jobbe i en norsk kontekst og trenger kunnskap som hjelper dem med det. Derfor er det viktig med pensum som presenterer forskning fra Norge og norske begreper som de kan bruke som studenter og profesjonsutøvere.

Studenter trenger å lære om de institusjonene som er virksomme i aktuelle felt, som for seksuell vold inkluderer retten som institusjon, samt kjennetegn ved fenomenene de arbeider med slik de typisk utspiller seg i Norge. Dette forutsetter at forskere presenterer egen forskning, men også innsikter fra den internasjonale forskningen på norsk og på en måte som er tilpasset studenter og den virkeligheten studentene skal ut i.