I etterkant av Debatten-programmet om anmeldelsene av musikken til TIX er det ikke bare kvaliteten på musikken mange har reagert på, men også kvaliteten på språket til debattantene, skriver Stine Hulleberg Johansen.
I etterkant av Debatten-programmet om anmeldelsene av musikken til TIX er det ikke bare kvaliteten på musikken mange har reagert på, men også kvaliteten på språket til debattantene, skriver Stine Hulleberg Johansen.

Forsøpler vi språket med uttrykk som «på en måte»?

KRONIKK: Er det bare klønete, keitete og dumt, eller har uttrykk som «på en måte» også en funksjon?

I Debatten på NRK 23. februar ble kvaliteten på Melodi Grand Prix-bidraget til artisten TIX diskutert etter at det fikk hard medfart av flere musikkanmeldere. I etterkant av programmet er det ikke bare kvaliteten på musikken mange har reagert på, men også kvaliteten på språket til debattantene. I sosiale medier blir spesielt tidligere P3-programleder Christine Danckes hyppige bruk av «på en måte» kritisert. En person skriver blant annet «Hvordan er det mulig å påstå at man er opptatt av kultur og samtidig si ‘på en måte’ i annenhver setning?» Flere viser sin støtte i kommentarfeltet og omtaler språket som «klønete», «keitete» og «dumt». Men er det egentlig bare klønete, keitete og dumt, eller har uttrykk som «på en måte» også en funksjon?

Ord med ufortjent dårlig rykte

Jeg mener at uttrykk som «på en måte» og «liksom» har fått et ufortjent dårlig rykte og at de er en viktig del av den lingvistiske verktøykassa vår. Denne typen ord og uttrykk kalles dempere og hjelper oss som lyttere med å tolke det som blir sagt. Dempere gjør det mulig å kommunisere mer enn bare selve budskapet og ved å bruke denne typen uttrykk, guider vi samtidig lytteren i forståelsen av det som blir sagt. Forskning på slike dempende uttrykk omfatter nærmere 50 år med studier, men vi har tidligere visst lite om bruken av slike dempere på norsk. Dette er kanskje noe av grunnen til at denne typen ord og uttrykk blir sett på som noe negativt som forsøpler språket.

Dempende uttrykk kan også brukes som et retorisk virkemiddel for å øke sjansen for at budskapet blir akseptert.

Det er ikke bare i sosiale medier at uttrykk som «på en måte» får gjennomgå. Riksmålsforbundet skriver i sin spørsmål og svar-spalte at det er prisverdig at man «benytter anledningen til å forbedre medmennesker som har den uvanen» med å bruke «på en måte» ofte. De skriver videre at «på en måte» og lignende uttrykk er tomme uttrykk uten mening som brukes for å holde på taleretten mens man planlegger det neste man skal si i en dialog. Denne typen uttrykk kan fungere som fyllord for å fylle pauser av stillhet, men dette er ikke nødvendigvis det eneste bruksområdet.

«På en måte bare det at...»

Dempende ord og uttrykk har derimot mange funksjoner. For eksempel kan de gjøre det vi sier mindre direkte og mer høflig. De kan også signalisere usikkerhet på vegne av den som snakker eller søke bekreftelse hos den som lytter. Dempende uttrykk kan også skape en avstand mellom den som snakker og det som blir sagt, og dermed fungere som en slags forsvarsmekanisme og beskytte mot eventuell fremtidig kritikk.

I Debatten kan vi for eksempel høre Christine Danche innlede sin kritikk av Dagbladets anmeldelse av TIX sitt MGP-bidrag med å si «så er det på en måte bare det at en anmeldelse er subjektiv» før hun går videre til å si at hun ikke synes anmeldelsen var god nok. Ved å innlede på denne måten demper hun effekten av sin egen kritikk. Dempende uttrykk kan også brukes som et retorisk virkemiddel for å øke sjansen for at budskapet blir akseptert og dermed bidra til enighet i for eksempel en debatt. Uttrykk som for eksempel «ikke sant», «du vet» og «jo» brukes ofte til å antyde at det som sies er kjent kunnskap for de som lytter og dermed noe som er udiskuterbart.

Signaliserer at du er åpen for tolkning

Uttrykket «på en måte» kan signalisere at den som snakker ønsker å gjøre budskapet mildere for å unngå konflikt. «På en måte» blir også ofte brukt når den som snakker ikke kan eller vil være presis, men gi beskjed om at det som sies ikke må forstås bokstavelig. I Debatten sier Danche blant annet «Det hender at jeg også har lyst til å slakte noe [musikk] på en måte». I dette eksemplet er «på en måte» med på å vise at verbet «å slakte» blir brukt i overført betydning.

Nordmenn brukte en større andel uttrykk som appellerer til en felles forståelse av virkeligheten mellom taler og lytter, mens engelskmenn brukte en større andel uttrykk som skaper distanse mellom taler og budskapet.

Det kan også indikere en viss usikkerhet hos den som snakker, enten angående innholdet eller ordvalg. Danche sier videre at «Vi må klare å lage innhold om musikk som folk har lyst til å se uten at det på en måte må være sjokkerende». Her kan «på en måte» signalisere at ordet «sjokkerende» ikke nødvendigvis er helt presist og at det kun er ett av flere beskrivende ord hun kunne brukt om musikkjournalistikk som får oppmerksomhet i dag. En annen tolkning kan være at hun ikke ønsker å virke for bombastisk i sin uttalelse. Uttrykk som «på en måte» kan signalisere at den som snakker er åpen for flere tolkninger av budskapet og ønsker å invitere den som lytter til en dialog.

Demping er ulikt på norsk og engelsk

Demping er et komplekst fenomen og må ses på som et samspill mellom språk, sosiale konvensjoner og mellommenneskelige relasjoner. Forskning har vist at bruken av dempende ord varierer mellom språk og kulturer og at å kunne forstå og tolke betydningen av disse er komplisert og vanskelig selv på sitt eget morsmål.

I min doktorgradsstudie av dempende strategier i uformelle samtaler på norsk og engelsk fra 2020, viser resultatene at nordmenn brukte en større andel uttrykk som appellerer til en felles forståelse av virkeligheten mellom taler og lytter, for eksempel «vet du» og «jo», mens engelskmenn brukte en større andel uttrykk som skaper distanse mellom taler og budskapet, for eksempel «I think» og «like». Dette betyr at bruken av dempende uttrykk varierer på tvers av språk og kulturer, noe som kan gjøre det enda mer komplisert. I tillegg viser studien at det er stor individuell variasjon.

Dumt eller raffinert?

Til tross for at mange irriterer seg over uttrykk som «på en måte», har disse også en viktig funksjon i uformelle samtaler. Denne typen uttrykk bidrar til at vi bedre kan forstå hverandre og tolke budskap slik de var ment til å bli tolket fra talerens side. Ved å avfeie disse uttrykkene som ubetydelige, klønete og en uvane, risikerer vi å gå glipp av nyttig informasjon og i verste fall misforstå det som blir sagt. Å lære mer om disse uttrykkene, hva de betyr og hvordan de kan brukes, kan gjøre at vi blir bedre til å formidle og ikke minst bedre til å forstå det som blir formidlet til oss.

Forskningen bak kronikken:

Johansen, Stine Hulleberg, (2020), "I just need to like see what I can do" – A contrastive study of hedging strategies in English and Norwegian informal spoken conversations, (Doktoravhandling), Universitetet i Oslo, Oslo

Powered by Labrador CMS