Ofte får pasientene høre at fysisk aktivitet, som å gå tur, er viktig for å forebygge framtidige rygg- og nakkesmerter. Men stemmer det? spør kronikkforfatterne.
Ofte får pasientene høre at fysisk aktivitet, som å gå tur, er viktig for å forebygge framtidige rygg- og nakkesmerter. Men stemmer det? spør kronikkforfatterne.

Ikke alle bør rådes til å gå tur for å forebygge rygg- og nakkesmerter

KRONIKK: Forskningen vår viser at det er på tide at anbefalingen om fysisk aktivitet må nyanseres – det er nemlig ikke sikkert at mer fysisk aktivitet er like bra for alle med ryggplager.

Publisert

Rygg- og nakkeplager er det som plager flest og koster mest. De aller fleste har, eller har hatt, slik smerte, og oftest er det en plage som kommer og går gjennom livet. Ryggsmerte er den vanligste årsaken til sykemelding i Europa.

Derfor er det viktig at de som har disse plagene, får gode råd for hvordan de kan forebygge framtidige smerteepisoder. Ofte får pasientene høre at fysisk aktivitet, som å gå tur, er viktig for nettopp dette.

Men stemmer det at økt aktivitet forebygger rygg- og nakkesmerter? Og: Kan dette forhindre nye smertefulle episoder hos de som har hatt slike plager tidligere?

Jobben din avgjør

I en nylig publisert studie ser vi antydninger til svar på disse spørsmålene. Mye tyder på at ikke alle har fordel av å følge rådet om mer fysisk aktivitet.

Studien vår er en gjennomgang av ti studier gjennomført av andre forskere. Et av hovedkriteriene for de utvalgte studiene, var at de skulle basere seg på objektive mål av fysisk aktivitet. Altså at aktivitet hos forsøkspersonene var målt med for eksempel skritteller eller akselerometer.

Resultatene er ganske overraskende. Hvis du har en jobb hvor du er i mye fysisk aktivitet som for eksempel innenfor industri, serviceyrker, renhold og noen helsetjenester, hjelper det ikke «å holde seg aktiv» ved å gå en tur etter jobben. I alle fall hvis du vil minke risikoen for rygg- og nakkesmerter. Faktisk kan det tvert imot øke risikoen.

Disse yrkene innebærer trolig en høy grad av ensidige og lavfrekvente bevegelser, som for eksempel mye løfting og at man står og går i lange perioder. I disse yrkene kan ikke arbeidstagerne alltid ta pause når de begynner å bli slitne.

For disse arbeidstagerne vil det være klokere å anbefale noen hvilepauser under arbeidsdagen.

Fortsatt viktig med fysisk aktivitet

Betyr det at vi trenger en helomvending for anbefalingene for fysisk aktivitet?

Nei, fysisk aktivitet er viktig for god helse, og effektene på forebyggelse av sykdom er godt belagte. Men det er viktig å huske på at fysisk aktivitet kan være så mangt.

Det er tross alt forskjell på en fysisk anstrengende jobb og det å være fysisk aktiv på fritiden. På jobb er bevegelsene kanskje ensidige, mens fysisk aktivitet i fritiden er mer lystbetont. I tillegg kan du selv bestemme hvor mye du vil gjøre og hvor mye du vil anstrenge seg.

Faktisk viser studier at fysisk aktivitet på fritiden gir større helsegevinst enn den som gjøres på arbeid.

Ikke tatt høyde for styrketrening

I studien vår har vi sett på fysisk aktivitet som å sitte, stå, gå, altså generell aktivitet. Vi har ikke tatt høyde for styrketrening, eller andre treningsformer som for eksempel yoga.

Det kan jo være slik at den som står på beina hele dagen, egentlig skulle trene muskelstyrke for å forebygge rygg- og nakkeplager?

Vi mener at diskusjonen om fysisk aktivitet må individualiseres. Det er bra å bevege seg, men helsepersonell må ta hensyn til hvilke bevegelser og hvor mye en person utfører totalt, både på jobb og i fritiden.

Slik kan de finne balanse og rett type fysisk aktivitet når de gir anbefalinger til den enkelte pasient.

Les forskningen bak kronikken: