Fedmedebatten kan gi inntrykk av at trening ikke virker om man ønsker å gå ned i vekt. Det er en svært uheldig påstand, skriver Håvard Hamarsland som forsker på trening.
Fedmedebatten kan gi inntrykk av at trening ikke virker om man ønsker å gå ned i vekt. Det er en svært uheldig påstand, skriver Håvard Hamarsland som forsker på trening.

Regelmessig fysisk aktivitet gir deg bedre helse, selv om badevekta står stille

KRONIKK: I de siste årenes fedmedebatt har trening og fysisk aktivitet fått lide under upresise påstander om at trening ikke virker.

Den årlige debatten rundt kropp, slanking og fedme er et sikkert vårtegn. Dette er en viktig og kompleks debatt med veldig mange aspekter. Noen av disse aspektene drukner imidlertid i forenklingene som må gjøres for å presentere vanskelige tema på en enkel måte i media. I de siste årenes fedmedebatt har trening og fysisk aktivitet fått lide under upresise påstander som kan tolkes dithen at trening ikke virker, et snevert fokus på hva helse er, og at trening er en ekstra belastning i hverdagen.

Ingen tvil: vektreduksjon og trening er positivt

Både i årets, men også i tidligere års versjoner av fedmedebatten, har det blitt ymtet frempå fra flere hold at trening og slanking ikke har noe for seg for personer med fedme. Denne påstanden er upresis og svært uheldig.

Vi vet at fysisk aktivitet virker. Det er per i dag den behandlingen som har bredest effekt på helse, både fysisk og psykisk.

Håvard Hamarsland

Det er faktisk ingen tvil om at varig vektreduksjon og regelmessig trening, både sammen og hver for seg, har betydelige positive helseeffekter for den enkelte. Imidlertid er varig vektreduksjon og det å opprettholde gode aktivitets- og treningsvaner ingen enkel oppgave, og samfunnets tiltak har tilsynelatende liten effekt. Det er med andre ord ikke treningen, eller vektreduksjon det er noe galt med, men at alt for få får den hjelpen de trenger for å lykkes med det.

Gjennomsnittstall skjuler individuelle forskjeller

Et viktig moment man bør være oppmerksom på om de nasjonale aktivitets- og ernæringsanbefalingene, er at disse er basert på kalkulerte gjennomsnitt i store befolkningsstudier. Et gjennomsnitt kan godt representere en gruppe mennesker (for eksempel de med kroppsmasseindeks (BMI) på mellom 30 og 35) uten at noen i gruppen ligger akkurat på dette gjennomsnittet. Hvordan man responderer på ulike kostholds- og treningstiltak viser seg å være veldig ulike på individnivå.

Noe av denne variasjonen skyldes at metodene vi bruker er assosiert med en viss grad av målefeil. Dette vil avhenge av hvilke målemetoder man bruker. For eksempel er måling av vekt meget nøyaktig, mens ulike analyser i blod kan ha ganske stor variasjon. Noe variasjon skyldes også at ulike individer responderer forskjellig. Dette betyr at selv om vi kan forvente en gitt effekt på gruppenivå er det ikke gitt at alle individer i gruppen har denne effekten. Noen vil ha bedre og noen vil ha dårligere effekt.

Ingen garanti, men sannsynlig

På samme måte kan man ikke bruke responsen på trening man ser i ett individ til å si noe om hvordan responsen ville vært om vi gjennomførte samme trening på en gruppe individer. Vi vet ennå svært lite om hva som ligger bak variasjonen i slike responser, og vi er langt unna å kunne gi individuelt skreddersydde behandlinger for å bedre helsen.

Per dags dato er derfor slike sammenlikninger av gruppegjennomsnitt den beste rettesnoren vi har. Selv om det å spise i tråd med kostholdanbefalingene og trene hver dag ikke garanterer at du ikke får en livsstilssykdom, er sjansen betydelig mindre enn om du ikke gjør det. Det gjelder også om du har fedme. Det er mye baderomsvekta ikke kan fortelle deg

I debatten har det nærmest blitt satt et likhetstegn mellom helse og normalvekt. Hensikten med trening blir således feilaktig redusert til å kun gå ned i vekt. Helse er et sammensatt begrep og består således av mange ting baderomsvekta ikke kan fortelle deg. Selv om trening og fysisk aktivitet ikke nødvendigvis gjør at du går ned i vekt, kan det likevel bidra i stor grad til at helsen bedres. Ikke all vekt er «dødvekt». Mens for mye fett på kroppen vil kunne føre med seg en rekke helsekomplikasjoner, kan økt mengde muskler gi en rekke positive helseeffekter, men også ekstra vekt. Hvor sterk man er har for eksempel vist seg å være en av de beste predikatorene man har for dødelighet. De sterkeste lever lengst!

Muskler har positiv effekt på helsen

Musklene dine bidrar heller ikke bare til bevegelse. Ved aktivitet skiller de også ut en rekke signalstoffer som har positive effekter på en rekke andre organer som hjernen, lever, bukspyttkjertel, huden, fettvev, fordøyelsessystemet, immunsystemet osv. Musklene er også helt sentrale i reguleringen av blodsukkeret.

En aktiv og stor muskelmasse med god kvalitet kan gjøre jobben sin bedre og har en positiv effekt på helsen. En bekymring ved et ensidig fokus på å redusere vekt er at så mye som 50 prosent av vekttapet kan være muskelmasse. Hvis man som inaktiv går gjennom flere sykluser med vekttap og vektøkning over tid, risikerer man å miste en del muskelmasse i hver syklus som ikke kommer tilbake selv om man går opp i vekt igjen. Selv om man veier det samme etter noen runder opp og ned i vekt, fører dette til at man består av en større andel fett og mindre andel muskel enn da man startet.

Tapet av muskelmasse kan ganske enkelt forhindres ved å trene styrketrening samtidig som man går ned i vekt. Dette vil faktisk gjøre at du ikke går like mye ned i vekt, ettersom du ikke mister så mye vekt fra muskeltapet, men det er mye bedre for helsa og bidra til at det er lettere å opprettholde vekttapet.

Ork eller glede?

Det har i tidligere runder av slankedebatten blitt hevdet at trening ikke bør anbefales for personer som skal ned i vekt på grunn av den totale belastningen det medfører. Restriksjoner på matinntak er belastende, selv med alle de ulike variantene av dietter vi har der ute. Fedme er assosiert med og kan være et resultat av psykiske plager som trolig ikke blir bedre av å være på diett.

Å være aktiv kan absolutt være et ork, men det trenger ikke å være det. Fysisk aktivitet kan være et fristed og en sosial arena med opplevelser, samhold, glede og mestring, og kan beviselig bidra til bedre psykisk helse. Utfordringen her er imidlertid at det må innarbeides i hverdagen og gjennomføres regelmessig.

Erfaring fra forsøkene jeg har vært med å gjennomføre er at individuell oppfølging i oppstarten er et nøkkelpunkt om man skal lykkes med å etablere denne typen endringer.

Vi vet at fysisk aktivitet virker. Det er per i dag den behandlingen som har bredest effekt på helse, både fysisk og psykisk. Det ligger et kjempepotensial i fysisk aktivitet for å fremme folkehelsa, men vi er ikke flinke nok til å legge til rette for og utnytte dette potensialet slik vi gjør ting i dag.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS