Det stor grunn til å sette spørsmålstegn ved prøvenes gyldighet, og sett i sammenheng med at elevene ikke har klagerett, er dette en svært alvorlig situasjon, skriver Karianne Skovholt.

Muntlig eksamen truer elevers rettssikkerhet

KRONIKK: Muntlig eksamener i norske skoler er verken etterprøvbare eller bygget på forskning. Derfor kan vi simpelthen ikke vite noe om hvilken gyldighet eller kvalitet de har.

Muntlig eksamen i grunnskolen har en lang tradisjon og blir regnet for å være en eksamensform som gir elevene mulighet til å vise kompetanse på en annen måte enn ved skriftlig eksamen.

Som ved skriftlig eksamen, gir karakterene ved muntlig eksamen konsekvenser for elevene. Det vil si at de kontrollerer elevenes adgang til videre utdanning.

Til tross for at karakterer i muntlig og skriftlig eksamen teller like mye på vitnemålet, nyter den skriftlige eksamensformen en langt høyere status enn den muntlige.

Et kunnskapshull

Et tydelig eksempel på denne skjevheten ser vi i norskfaget. Mens det i årevis er forsket på skriving, skriveundervisning, vurdering av skriftlige eksamenstekster, forventningsnormer og tegn på måloppnåelse i skriving, ligger den muntlige eksamensformen i et kunnskapshull.

Solide resultater fra skriveforskning ligger til grunn for skoleringen av sensorer til skriftlig eksamen. Men om gjennomføring og vurdering av norsk muntlig eksamen, vet vi derimot svært lite, og det finnes verken forskning eller autentisk materiale å basere sensorskoleringer på.

Forskjellsbehandling

I tillegg til at muntlighet og muntlig eksamen er underprioritert i forskningen, blir muntlig og skriftlig eksamensform også forskjellsbehandlet fra utdanningspolitisk hold.

Muntlig eksamen er til forskjell fra skriftlig eksamen, lokalt gitt. Det vil si at de blir laget og organisert lokalt i kommuner og fylkeskommuner. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å lage felles retningslinjer for muntlig eksamen, men dette er ikke et krav. Dermed er det potensielt stor variasjon i hvordan eksamensoppgaver for muntlig eksamen – inkludert eksaminators spørsmål – ser ut.

Skriftlig eksamen, derimot, er sentralt gitt, utvikles og organiseres av Utdanningsdirektoratet, som også hvert år oppsummerer gjennomføringen og gir noen prioriterte oppgaver for neste års eksamen.

Skriftlig eksamen er standardisert, det vil si at alle avgangselevene prøves ut fra de samme underliggende teoretiske prinsippene en vil at prøven skal måle. Prøvene utvikles i en fagnemnd og blir sendt på høring. Det finnes ingen tilsvarende ordning for muntlig eksamen.

Ingen rettssikkerhet

Elever har ingen rett til å klage på karakteren ved muntlig eksamen. Det gir dem ingen rettssikkerhet. Eleven kan derimot klage på formelle feil som kan ha påvirket eksamensresultatet.

En annen usikkerhet ved muntlig eksamen, er at eksamineringen og vurderingen skjer i «sanntid», der «prøveinstrumentet» er samtalen mellom kandidat og eksaminator. Det stilles ingen eksplisitte krav til hva denne dialogen skal inneholde eller hvordan den skal foregå, annet enn at den skal baseres på kompetansemålene i læreplanen og gi elevene mulighet til å vise kompetanse fra en så stor del av læreplanen som mulig.

Stor variasjon

Instruksjonen fra Utdanningsdirektoratet er svært vag, og i hvilken grad eksaminator bør/skal utvikle en intervjuguide på forhånd, hvor detaljert denne skal være og ikke minst hvordan fagsamtalen og den etterfølgende karakterdiskusjonen skal foregå, gis det ingen konkrete retningslinjer for.

Dette gir grunn til å anta at det er en stor variasjon i praksis. Eksaminator kan stille spørsmål som kan være mer eller mindre planlagte og presise. Noen elever kan bli hjulpet gjennom eksamen, mens andre får mindre hjelp. I tillegg blir ikke eksamen dokumentert på noen annen måte enn gjennom sensors notater, og på den måten er den ikke etterprøvbar, slik skriftlig eksamen er det.

Mot denne bakgrunnen er det stor grunn til å sette spørsmålstegn ved prøvenes gyldighet og vurderingssamsvar, og sett i sammenheng med at elevene ikke har klagerett, er dette en svært alvorlig situasjon.

Forskning på muntlig eksamen

Gjennom de siste tiårene har forskere undersøkt hvordan samtalen mellom intervjuer og den intervjuede påvirker de dataene som kommer ut av intervjuet. Det finnes en stadig økende bevisbyrde for at intervjueren påvirker den intervjuede – og dermed også resultatene av intervjuet – i høy grad.

Gitt denne kunnskapen, kan man undre seg over hvorfor muntlig eksamen ikke har fått mer oppmerksomhet.

For å kvalitetssikre eksamen og innhente kunnskap til å trene lærere på muntlig eksamen, trenger vi forskning på autentiske muntlige eksamener. Det er vi ved Universitetet i Sørøst-Norge nå i ferd med å gjøre gjennom et eget forskningsprosjekt. Hovedmålet er å skape forskningsbaserte instruksjonsmetoder for lærerutdanningen og fylkeskommunene.

Mye å gripe fatt i

Våren 2019 filmet og transkriberte vi 39 muntlige eksamener i ungdomsskolen og i videregående skole. Vi er godt i gang med å kartlegge hva som kjennetegner muntlig eksamen, og arbeider med ulike temaer som samtale- og spørrestrategier, forhandling om karakter, gyldighet og vurderingssamsvar.

Vår forskning viser så langt at det er store variasjoner på hvordan både fagsamtalen og den etterfølgende karaktersettingssamtalen foregår. Vi ser at lærerens spørsmålsformuleringer kan være direkte hemmende for elevens mulighet til å vise kompetanse.

Vi ser også at det kan være forskjellsbehandling av elever når det gjelder hvilke deler av læreplanen de blir testet i, og i hvilken grad sensorene forankrer begrunnelsen for karakteren i vurderingskriterier.

Behov for video

Et krav på elevenes vegne når det nå skal lages nye eksamensordninger, er at Utdanningsdirektoratet baserer seg på forskning og samtidig konkretiserer retningslinjer som styrker både kvaliteten og etterprøvbarheten på eksamen.

Ett skritt i riktig retning for å øke elevenes rettssikkerhet, kan være å ta i bruk videoverktøy i vurderingen.

Forskningen bak kronikken:

Forskningen er en del av prosjektet «Trening av samtaleferdigheter i lærerutdanningen» (Conversation Analytic innovation for Teacher Education: CAiTE).

Antaki, Charles. "Interviewing Persons with a Learning Disability: How Setting Lower Standards May Inflate Well-Being Scores." Qualitative Health Research 9.4 (1999): 437-54.

Maynard, Douglas W. W., and Courtney L. L. Marlaire. "Good Reasons for Bad Testing Performance: The Interactional Substrate of Educational Exams." Calidoscopio 14.2 (2016): 332-49.

Maynard, D. & Schaeffer, N. (2006). Standardization-in-interaction: the survey interview. In Drew, P., Raymond, G., & Weinberg, D. Talk and interaction in social research methods (pp. 9-27). London: SAGE Publications.

Skovholt (2017). Conversation Analytic innovation for Teacher Education (CAiTE) - Research-based Training for Enhancing Assessment and Feedback Quality. Project description (NFR, FINNUT, 2018-2021).

Skovholt, Njølstad Vonen & Skarbø Solem (u.arb). Asking more than one question in one turn in oral examinations and its impact on examination quality.

Utdanningsdirektoratet (2019). Kunnskapsgrunnlag for evaluering av eksamensordningen.

Powered by Labrador CMS