Permitteringer og arbeidsledighet skaper økonomisk utrygghet som kan føre til økt partnervold. Dette så man etter finanskrisen i Storbritannia og Spania.

En gjennomgang av hvem som søker dagpenger fra NAV, viser at kvinner, ungdom og personer med innvandrerbakgrunn er de som rammes hardest av permitteringer og arbeidsløshet i den pågående krisen. Dårlig økonomi gir redusert handlingsrom, og det blir vanskeligere å bryte ut av et voldelig forhold. Samtidig gir dårlig økonomi generelt økt risiko for å bli utsatt for vold, også i en normalsituasjon.

Mange frykter smitte og mindre bevegelsesfrihet, og uro over økonomien kommer på toppen av dette. Mye påtvunget samvær kan føre til økt konfliktnivå, aggresjon og vold, og trangboddhet forsterker risiko for partnervold ytterligere. Arbeidsledighet øker risikoen for kriminalitet og voldsutøvelse i befolkningen generelt og risikoen for utøvelse av partnervold spesielt. I tillegg kan arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider føre til økt alkohol- og rusmisbruk, som igjen kan føre til mer vold. Personer som ikke tidligere har tydd til vold har større sannsynlighet for å gjøre det i en krisesituasjon.

Større belastning på mødre

Mødre har fortsatt hovedansvaret for å få familien til å gå rundt. Dette gjelder også de voldsutsatte mødrene. Det er en stressende situasjon for mange familier nå, hvor man skal skaffe nødvendige forsyninger, forhindre smitte, holde motet oppe, eventuelt jobbe hjemmefra og holde barna i aktivitet.

Hvordan blir det da i familier der alle til vanlig må liste seg rundt for ikke å provosere en uforutsigbar og følelsesmessig ustabil person som blir aggressiv i møte med små hverdagslige utfordringer?

Forskning på voldsutøvende fedre som går i behandling viser at fedrene skårer langt under normalbefolkningen på tester om foreldreferdigheter og viser liten forståelse for barnas behov og følelser. Livet for både mødre og barn i disse familiene er til vanlig svært krevende, og nå kan vi anta at det skrus opp til maks.

Korona som ny voldsform

Frykt for virus og karanteneregler kan anvendes av voldsutøvere. Nylig ble en mann i Stavanger siktet for mishandling etter en voldshendelse i forbindelse med koronakarantene. Han slo sønnen etter en krangel om den selvpålagte karantenen familiefaren hadde innført for familien.

I USA og Australia meldes det om at hjelpetjenestene til voldsutsatte får henvendelser om at koronasmitte og koronatiltak brukes av voldsutøvere som et nytt pressmiddel eller trussel for å kontrollere partneren.

Fra forskning på vold og kontroll er det kjent at voldsutøvere bruker en rekke strategier for å kontrollere partneren. Dermed er det som forventet at koronautbruddet gir voldsutøvere nye maktmidler.

Vår forskning på vold i parforhold viste at hva som helst anvendes som del av et kontroll- og voldsregime. Vi fant for eksempel at forestillinger om kjærlighet og idealer om gode parforhold, samt likestilt arbeidsdeling i hjemmet og likestilt foreldreskap ble brukt for å kontrollere. Samtidig er bruken av frykt for viruset og smitteverntiltakene en ny og spesifikk voldsform i en særlig tilspisset situasjon.

Det er nå et stort fokus på solidaritet og at man skal hjelpe hverandre både innad i familien og i samfunnet. Da er det ekstra viktig å være klar over at for noen vil denne situasjonen forrykke en allerede skjev maktbalanse og gi voldsutøveren nye maktmidler. Kunnskap om hva som kjennetegner slike forhold, å kunne gjenkjenne tegn på at noen er voldsutsatt, hva som kjennetegner voldsutøvere og dynamikken i slike forhold er helt nødvendig for å kunne møte dette og beskytte de voldsutsatte.

Vold i graviditet

Voldsutsatte gravide er i en særlig utsatt situasjon. Det er kjent at vold i parforhold øker i graviditeten. Seksuell vold utgjør en betydelig del av den volden kvinner opplever i parforhold. Den seksuelle volden og den reproduktive volden – vold i forbindelse med graviditet, fødsel og barsel – er delvis overlappende. Hvordan blir det når voldsutsatte gravide kvinner nå er innesperret med en voldelig partner?

Frykten for ikke å få tilstrekkelig oppfølging fra et overarbeidet helsevesen gjelder alle gravide, og rammer voldsutsatte gravide særlig. Å bli utsatt for vold i en situasjon der man har behov for omsorg og støtte er ekstra vondt.

Den psykiske belastningen ved at voldsutøveren bruker koronasmitte som trussel og maktmiddel vil særlig kunne ramme gravide kvinner.

Reduserte hjelpetilbud

Siden det er grunn til å anta at volden øker, er det betenkelig at smitteverntiltakene medfører et redusert tilbud til voldsutsatte og voldsutøvere.

Familievernkontorene tilbyr telefon og videokonsultasjon. Vår forskning viste at voldsutsatte i varierende grad blir sett i familievernet og at terapeutene ikke nødvendigvis oppdager volden i møte med paret. Når konsultasjonen foregår over telefon eller video, kan dette bli enda vanskeligere. Krisesentrene har også måttet redusere tilbudet.

Vi kan lære av hva som er gjort i andre land. Regjeringer i land som Sverige, Australia og Frankrike har allerede satt av ekstramidler til arbeid mot vold i nære relasjoner for å demme opp for noen av konsekvensene av koronakrisen for voldsutsatte.

Stille før stormen

Det er ikke gitt at voldsutsatte vil oppsøke hjelp mens smitteverntiltakene er på sitt strengeste, men at de holder ut mens tiltakene pågår.

En representant for en organisasjon som arbeider mot vold i Wuhanprovisen i Kina forteller om en dramatisk økning av vold i hjemmet i etterkant av epidemien.

Hjelpetilbud til både utsatte og utøvere bør være forberedt på at det kan komme bølger av nye henvendelser eller intensiverte problemer hos eksisterende klienter og brukere, når de strengeste smitteverntiltakene slippes opp.

Kjønnsperspektiv nå

Hittil har det vært et stort og nødvendig fokus på barns situasjon med stengte skoler og fritidsaktiviteter med råd om hvordan foreldre kan snakke med barna, og tilrettelegge for barns hverdag. Statsministeren holdt egen pressekonferanse for barn og det er også laget egen informasjon om koronakrisen rettet mot barn herunder barn som har en særlig vanskelig familiesituasjon med opplysninger om hvor de kan henvende seg. Dette er bra og viktig. Denne oppmerksomheten må utvides til å gjelde alle som lever med vold, også de som ikke er foreldre.

Å se hvordan denne krisen rammer kvinner og menn i ulike grupper forskjellig, er avgjørende for å bekjempe volden. Volden i de tusen innelåste hjem skjer nå, og voldsutsatte kan ikke vente til krisen er over med å få et tilstrekkelig fokus.