Når du endelig begynner å våkne av deg selv ved at solstrålene skinner inn om morgenen, da skal klokka stilles en time. I år stilles klokka 28. mars. For oss i Norge som ligger et godt stykke unna ekvator er stilling av klokka til sommertid spesielt problematisk. Denne ene timen kan nemlig sette din biologiske klokke tilbake med opptil 3 uker – avhengig av hvilken breddegrad du befinner deg på. Denne tidsforskyvningen har dokumenterte negative konsekvenser for helsen vår. EU har lenge tenkt å avskaffe sommertid, og nå er det på høy tid at det skjer.

Men hva er sommertid og hvorfor har vi det?

At vi må hoppe frem og tilbake en time to ganger i året er faktisk en politisk bestemmelse. Formålet er å få bedre arbeidsmessig og helsemessig utnyttelse av de lyse timene i døgnet. Sommertid har blitt fjernet og gjeninnført i Norge og Europa flere ganger siden 1916. Og det bør nevnes at dette var før man visste noe særlig om søvnmønster og biologiske klokker.

Den biologiske klokken sørger for at levende organismer klarer å passe på tiden. På den måten kan de sørge for at fysiologiske prosesser som vekst, celledeling, metabolisme, pubertet og søvn skjer til riktig tid. Man sier at den biologiske klokken styrer «fritt løpende» døgnrytmer som på fagspråket kalles cirkadiske rytmer. Den cirkadiske klokken kan variere hos ulike organismer, men har vanligvis en 24 timers syklus. Syklusen stilles etter demringslyset og skumringslyset, altså mellom natt og dag.

Alt liv på jorda har døgnrytmer etter solen.

Vintertid, som også kalles for normaltid, følger solen. Solen er på sitt høyeste rundt 12 på dagen, mens midnatt faller omtrent midt imellom soloppgang og solnedgang. Solen holder på sin rytme, selv om vi stiller klokken til sommertid. Vi stiller klokken en time frem og solen er nå på sitt høyeste rundt klokken 13. Vår biologiske klokke følger solen, selv om vi stiller klokken til sommertid. Er det ikke da helt tullete at vi følger en politisk konstruksjon framfor en naturlig syklus?

Én time høres jo ikke så mye ut?

Forskning viser at én time faktisk har noe å si. Tenk på at vi går fra å ha nesten nada sollys om vinteren, til at det er lyst nesten hele døgnet om sommeren. Vår biologiske klokke tilpasser seg denne endringen konstant i løpet av året, så det er klart at når klokken plutselig forflyttes med en hel time blir den biologiske klokken hengende etter.

Flere studier viser at forskjellen mellom den politiske klokken og den biologiske klokken kan være skadelig for helsen vår. Ved overgangen fra vintertid til sommertid sover vi mindre, vi blir trøttere og presterer dårligere på dagtid. Sommertid kan omtales som «verdens største søvneksperiment» med 1.6 milliarder deltakere. I dagene påfølgende tidsforskyvningen, ser man økte tilfeller av både trafikkulykker og hjerteinfarkt. Dette er akutte konsekvenser av at søvnmangel stresser kroppen vår.

Evig sommer?

En stor undersøkelse fra en forskergruppe ved Universitetet i Bergen viste at hele 78 prosent av nordmenn som deltok i undersøkelsen er lei av å stille klokka! Men også at 62 prosent av disse ønsket evig sommertid. Mulig dette var preget av at «evig sommertid» klinger bedre enn «evig vintertid».

Men dette blir jo litt som å bytte fra meter til feet fordi USA er kult – det henger ikke helt på greip. Dersom vi skal ha evig sommertid, så tvinges kroppen vår til å stå opp en time tidligere enn den ønsker i fem måneder til. I kombinasjon med vinterhalvåret, så vil permanent sommertid ha desto større helsemessige konsekvenser for oss da den biologiske klokken vår vanligvis er litt tregere om vinteren.

En time ekstra sol om ettermiddagen er kanskje deilig, men de negative effektene med sommertid veier tyngre enn ettermiddagssolen. Det beste for helsen vår er at den sosiale tiden samsvarer best mulig med solen. Derfor bør sommertid avskaffes.

LES OGSÅ:

Hvorfor spiser du mer når du egentlig er stappmett?

POPULÆRVITENSKAP: Syv av ti nordmenn lider av overvekt og fedme. Hvordan kan appetitten gjøre det med oss? Svaret ligger i hjernen, mens løsningen ligger et annet sted.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap