Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kollektivselskaper i Norge, som Ruter (Oslo) og Brakar (Kongsberg), var tidlig ute med å teste selvkjørende kjøretøy. Så tidlig var de ute, at de første forsøkene allerede er på museum. «Ruslebussene», som de første kjøretøyene folkelig ble omtalt, var et langt steg unna å revolusjonere transportsystemet. Ruter har derfor rekruttert nye teknologileverandører til sine utprøvinger.

Vi har fulgt denne utviklingen og publiserte nylig en studie om Ruters utprøving i Ski. Disse kjøretøyene var mer avanserte og skulle dekke et boligområde som ikke hadde egen buss fra før. 

Vi undersøkte folks vilje til å bruke denne nye tjenesten. Studien involverte nesten 1500 deltakere over to år, og undersøkte lokalbefolkningens tanker før og etter Ruters utprøving. Pilotprosjektet ble brått avviklet i 2022, delvis på grunn av koronapandemien.

Hvordan oppleves kjøretøyene?

Vi fant at tillit til kjøretøyene er svært viktig. Dette er antagelig fordi folk kan føle at de er i en utsatt situasjon når de prøver ut en nyvinning som dette. Optimisme om fremtiden til selvkjørende kjøretøy er også viktig for at folk ønsker å prøve dem. 

Andre internasjonale forsøk har sett at optimismen om kjøretøyene øker etter at man har sett dem i aksjon. Det skjedde imidlertid ikke i Ski. Vi så i stedet tendenser til mindre optimisme og tillit etter pilotprosjektet. Dette kan skyldes at algoritmene som styrte bussene i stor grad ble opplevd som umodne og dårlige på samhandling. Slike effekter bør man være oppmerksom på i fremtidige pilotprosjekter.

Unge menn mest optimistiske

Eldre personer og kvinner stoler mindre på selvkjørende kjøretøy enn yngre personer og menn. De førstnevnte foretrekker kjøretøy med en sjåfør bak rattet. Unge menn er også de mest optimistiske på vegne av teknologien generelt. Fremtidens løsning med selvkjørende kollektivtransport ser altså ut til å være en løsning som unge menn er spesielt villige til å prøve ut. 

Unge menn er også de som i størst grad syns det er greit å dele slike små, selvkjørende kjøretøy med fremmede. Eldre og kvinner er mer skeptiske til dette og ønsker flere muligheter for sosial distansering. Dette viser at det finnes grupper i samfunnet som kan ha preferanser som må tas med i betraktningen når man skal drive selvkjørende kollektivtransport.

Fremdeles vil mange prøve selvkjørende kollektivtransport

I Ski ble innbyggerne litt mer skeptiske i løpet av prosjektperioden. Allikevel var villigheten til å prøve selvkjørende kollektivtransport høy ved prosjektslutt. Særlig unge menn uten førerkort er villige til å prøve denne nye transportformen, mens bilister virker mer negative. Det kan se ut til at konkurransen mot den behagelige privatbilen blir tøff for selvkjørende kjøretøy. Her slipper man også å forholde seg til fremmede.

Hvordan blir fremtidens transport?

Full selvkjøring virker å være vanskeligere å få til enn mange håpte på. Allikevel går utviklingen taktfast fremover. Google sin Waymo-tjeneste annonserte nylig at de har over 50 000 betalende reisende i sine robot-taxier hver uke. Denne er fullstendig selvkjørende og kjører uavhengig av bussholdeplasser. På tross av tilsynelatende suksess har tjenesten også møtt motstand i folket.

For at vi skal kunne høste de søteste fruktene av selvkjørende kjøretøy, bør de ikke organiseres som privatbiler. Delte kjøretøy vil kunne redusere trafikkproblemer i byene. Det er derfor viktig at kollektivselskapene er påpasselige med hvordan de introduserer befolkningen for nyvinningene. 

Hvis flest mulig skal ville bruke dem, bør man være oppmerksom på at ikke alle er like positivt innstilt. Samtidig bør prøveprosjektene utformes slik at de ikke skader folks inntrykk av dem.

I sin nye pilot i Groruddalen, bør Ruter forsøke å bygge tillit gjennom å vise at teknologien er sikker og pålitelig. Med god tilrettelegging kan vi kanskje en dag se delte autonome kjøretøy som en naturlig del av vårt offentlige transportsystem. Dette vil på sikt kunne redusere trafikkproblemene i byene.

Les også:

Hvor mye utbygging tåler vi – og naturen?

Vi trenger en mer fremsynt natur­forvaltning