1.-4. februar 2021 har vi møtt forskere fra hele verden i det digitale konferanserommet under forskningskonferansen Arctic Frontiers. Ett av temaene som fikk stort fokus, var urfolkshelse i Arktis. Uansett fra hvor forskerne kom fra, så hadde vi en ting felles: Vi trenger mer statistisk kunnskap om helse og levekår for å kunne følge med på endringer i helsen og helseutfordringer blant ulike folkegrupper i det arktiske området over tid.

I Norge har Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet samlet inn data om helse og levekår i flerkulturelle samfunn i Nord- og Midt-Norge gjennom forskningsprosjektet Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR. Senteret ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet for 20 år siden, og bestillingen var like enkel som den var omfattende: Vi skal skaffe til veie kunnskap om helse i den samiske befolkningen i Norge. Formålet er å få kunnskap om utbredelsen av – og risikofaktorer for – sykdom slik at vi kan forebygge og forbedre helsetjenestene for alle.

Har undersøkt samisk, norsk og kvensk befolkning

Gjennom snart 20 år har befolkningsundersøkelsen SAMINOR vært en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske befolkningen. SAMINOR har undersøkt helsa til folk i 25 nordnorske og fler-etniske kommuner, det vil si kommuner bestående av blant annet samisk, norsk og kvensk befolkning.

For å kunne si noe om helse i ulike folkegrupper i ett og samme område må man spørre om etnisk tilhørighet. Det nordligste Norge har gjennom generasjoner vært område for et tre stammers møte, hvor samer, nordmenn og kvener har bodd og levd side ved side, med sin kultur, språk, og levesett. Noen regner seg som det ene, noen som det andre, mens ganske mange føler seg som både same, kven og nordmann. Deltakerne i en SAMINOR-undersøkelse blir spurt om etnisk tilhørighet, og det er opp til den enkelte å selv definere sin etniske tilhørighet.

Både norske og samiske minoriteter kan ha dårligere helse

SAMINOR 1-undersøkelsen ble gjennomført i 2003–2004 (1) og SAMINOR 2-undersøkelsen ble gjennomført i 2012–2014 (2, 3). Undersøkelsene har gitt oss unik innsikt i mange spørsmål.

Her er noen resultater:

• Forskningsresultater fra begge de to SAMINOR-undersøkelsene har vist at å være en del av en etnisk minoritet i eget lokalsamfunn øker sjansene for dårligere helse, og motsatt, at det er en styrke å være en del av den etniske majoriteten.
• Forskningen fra SAMINOR 1 viste at de som tilhørte minoritetsgruppen i sine kommuner hadde høyere andel av type to diabetes. Det gjaldt både samer i norske majoritetssamfunn og ikke-samer i samiske majoritetssamfunn (4).
• Samiske deltakere som var minoritet i sitt lokalsamfunn, rapporterte også høyere andel med hjertesykdommer enn samiske deltakere som bodde i samiske majoritetskommuner (6).

• SAMINOR har avdekket at en stor andel samer rapporterer at de har blitt utsatt for diskriminering og mobbing. Forskningen viste at deltakere som oppga samisk tilhørighet og samisk som dagligspråk, taklet diskriminering bedre enn marginaliserte samiske deltakere som levde som minoritet i sitt nærmiljø (5).
• SAMINOR 1 viste også at samiskspråklige innbyggere er mindre fornøyde med det kommunale helsetjenestetilbudet enn andre.
• Forskningsfunn fra SAMINOR 2 har vist at vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem i våre fler-etniske distriktene, spesielt blant kvinner (7). En stor andel kvinner rapporterer emosjonell, fysisk eller seksuell vold. Andelen er høyest for samiske kvinner.
• Fordi vi har to undersøkelser, kan vi avdekke endringer i folkehelsen i våre SAMINOR kommuner. Fra SAMINOR 1 til SAMINOR 2 ser vi at andelen dagligrøykere er halvert, og blodtrykket har gått ned blant både kvinner og menn (8).
• Høyere utdanning er utbredt blant kvinner, og mest vanlig for samiske kvinner (3).

SAMINOR 1 og 2 omfattet få tradisjonelle kvenske bosettingsområder. De to første SAMINOR-undersøkelsene kan derfor ikke si så mye om helse og levekår for den kvenske befolkningsgruppen generelt, kun for kvener i områder med stor samisk bosetting. Men vi vet allerede at andelen kvener som oppfatter sin helse som dårlig/ikke helt god er litt høyere enn blant nordmenn ((9). Kvenene er også utsatt for mer mobbing og etnisk diskriminering enn nordmenn, men mindre enn samene (10).

Kan være større forskjeller mellom områder enn etniske grupper

Forskningsresultatene fra SAMINOR-undersøkelsene avdekker forskjeller mellom etniske grupper. Samtidig viser både SAMINOR 1 og 2 at i noen tilfeller er forskjellene på helse og helseindikatorer større mellom geografiske områder enn mellom etniske grupper. Resultatene fra SAMINOR 1 og 2 kan ikke generaliseres fordi det er for få områder og deltakere som er inkludert. Den aller største lærdommen fra de to første SAMINOR-undersøkelsene, er derfor at vi trenger langt flere deltakere for å kunne si noe mer sikkert om folkehelsa i nord.

SAMINOR 3 skal derfor gjennomføres i et større geografisk område for å kunne inkludere flere deltakere fra den fleretniske befolkningen i disse områdene, og undersøkelsen skal omfatte omtrent ca. 40 kommuner i Nord- og Midt-Norge, inkludert de 25 kommunene som har vært med tidligere. SAMINOR 3 vil invitere alle Finnmarkskommunene, og flere kommuner både i Troms, Nordland og Trøndelag til å delta. Da vil vi få et større datamateriale som bedre kan si noe om helsa i den samiske og øvrige nordnorske befolkningen i de samme områdene.

Skal få mer kunnskap om god helse og et godt liv

SAMINOR 3 skal også gjennomføres med bred brukermedvirkning og bruk av flere forskningsmetoder. Det er viktig å ha en god dialog med befolkningen når helseforskningsprosjekter skal planlegges og gjennomføres. SAMINOR 3 etablerer derfor en egen brukergruppe som skal følge prosessen med planlegging og innsamling av data.

Det meste unike med SAMINOR 3 blir å bruke kvalitativ metode med bruk av intervjuer, hvor inviterte deltakere får fortelle om hva de forstår med god og dårlig helse, helseproblemer og hva folk gjør når helseproblemer oppstår. Det de forteller skal bli en del av spørsmålene til neste spørreskjemaundersøkelse. Dette er spennende forskning hvor dialog med befolkning får direkte innvirkning på forskningsprosjektet.

Arctic Frontiers avdekket denne uken at vi trenger ny kunnskap for å kunne svare på helt enkle spørsmål som «hva gir god helse og et godt liv?» og «hvordan er det med helsa og levekår for det flerkulturelle folket i nord?». Vi vet at kommuner og fylkeskommuner trenger og etterspør denne kunnskapen, og vi vet at det er et sterkt ønske om mer forskningsbasert kunnskap i Helse- og omsorgsdepartementet, Sametinget og de samiske helsefagsorganisasjonene Samisk legeforening og Samisk sykepleier forening. Det kommer med SAMINOR 3.

Vi gleder oss til fortsettelsen.

Lihkku Sámi álbmotbeivviin!
Læhkoeh Saemiej åålmegebiejjine!
Vuorbbe Sámeálmmukbiejvijn!
Gratulerer med Samefolkets dag!
Happy Sami National Day!