Norsk reiseliv syes å ha liten forståelse for at funksjonshemmede kan utgjøre en inntektsbringende målgruppe som faktisk aktiv søker opplevelser i nærmiljøet, skriver kronikkforfatterne.
(Illustrasjonsfoto: B-Media / Shutterstock / NTB scanpix)
Norsk reiseliv glemmer de funksjonshemmede og taper trolig millioner
KRONIKK: Funksjonshemmede ønsker å tilbringe sommeren i Norge, men tvinges til å bli hjemme. Manglende eller dårlig tilrettelegging for funksjonshemmede gjør at norsk reiselivsnæring går glipp av millioninntekter.
I flere år på rad har vi kunnet glede oss over et norsk reiseliv som har gått så det suser. Hvem kunne forestille seg at året 2020 skulle bli så totalt annerledes?
I løpet av noen kaotiske dager i mars, og med svært inngripende tiltak de påfølgende uker, har reiseglade nordmenn og en hel reiselivsnæring fått tilværelsen snudd på hodet.
Norsk reiseliv er hardt rammet, og vi ligger an til en historisk dårlig sesong. Myndighetene oppfordrer oss derfor til å legge årets sommerferie til Norge, av smittehensyn, og for å støtte opp om en viktig, men konkurstruet næring.
Reiselivsnæringa har allerede kastet seg rundt, og sosiale medier oversvømmes av gode tips og anbefalinger om norske reisemål, fra kjente ikoniske steder til ukjente perler med stort potensial.
At Norge vil fremstå som et attraktivt reisemål for mange nordmenn i år, er det liten grunn til å betvile. Men at funksjonshemmede kan utgjøre en inntektsbringende målgruppe som faktisk aktiv søker opplevelser i nærmiljøet, synes norsk reiseliv å ha liten forståelse for.
142 milliarder euro tapt på grunn av manglende tilrettelegging
En krise kan være en unik mulighet til nytenking. Utenfor Norges grenser har stadig flere destinasjoner de siste årene styrket sin attraksjons- og konkurransekraft ved å utvikle «accessible tourism», et reiseliv som skal være tilgjengelig for alle, også for turister som av alderdom eller andre årsaker har funksjonsnedsettelser.
Bare i EU, er det i dag 140 millioner mennesker med ekstra behov som innebærer krav til tilgjengelighet og tilrettelegging. Forskere fra Universitetet i Surrey viste i 2014 at europeiske reisemål tapte € 142 milliarder på grunn av manglende tilrettelegging.
I Norge har det vært begrenset næringsmessig og forskningsmessig interesse for koblingen mellom reiseliv og funksjonsnedsettelser. Reiselivsnæringa har riktignok som mål å identifisere og tilpasse seg ulike kundegruppers ønsker og behov, men perspektivene har hittil ikke i nevneverdig grad, omfattet behovene til kunder med funksjonsnedsettelser.
Manglende kunnskap og stereotypier
Det er flere og sammensatte årsaker til at norske reiselivsbedrifter og destinasjoner ikke i større utstrekning har tilrettelagt for gjester med nedsatt funksjonsevne.
Erfaringer fra vårt forsknings- og utviklingsprosjekt «Opplevelser for alle» og andre undersøkelser, tilsier at begrenset satsing på denne delen av markedet skyldes en kombinasjon av manglende kunnskap og stereotypier. En vanlig forestilling er at det er snakk om en liten og pengesvak målgruppe og at tiltak for tilrettelegging er kostnadskrevende og ulønnsomme. En slik elendighetsbeskrivelse stemmer imidlertid dårlig med virkeligheten.
Funksjonsnedsettelser kan for det første inndeles i en rekke ulike typer og grader av tilstander. Dessuten vil vi vel alle i en eller annen variant komme til å ha behov for bedre tilgjengelighet og tilrettelegging, periodevis eller permanent. For det andre løser teknologi utfordringer ved flere av dagens funksjonsnedsettelser.
Likevel vil vi se nye typer funksjonsnedsettelser som resultat av økende levealder, allergier, psykiske lidelser, skader og bivirkninger av kreftbehandling som vi i dag ikke er nok oppmerksomme på hverken i reiselivssammenheng eller samfunnet generelt.
Mange potensielle gjester
Som de fleste andre, reiser også turister med nedsatt funksjonsevne sammen med sin partner, sine venner, barn og familie. Det betyr at de i mange tilfeller setter premissene for valg av reisemål og opplevelser, ikke bare for seg selv, men også de øvrige reisedeltagere og dermed en betydelig andel av de reisende totalt.
Tall fra Bufdir.no viser at nærmere 20 prosent av den norske befolkningen har funksjonsnedsettelser relatert til blant annet alder, nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, astma og allergier. Da snakker vi om svært mange potensielle gjester.
En særlig viktig side ved denne «uutnyttede» delen av det norske reiselivsmarkedet, er at den også representerer muligheter for et mer bærekraftig reiseliv. Mange med funksjonsnedsettelser ønsker flere og bedre tilrettelagte kortere reiser og opplevelser i nærområdet; mange kan, og prioriterer gjerne, å reise utenfor høysesongen; flere søker lengre opphold, og raten av gjenkjøp er høy.
Viktig med god, faktabasert informasjon
Et paradoks er at mange reisemål og opplevelsesprodukter i Norge allerede er relativt godt tilrettelagt og universelt utformet, om enn kanskje først og fremst for turister med forflytningsvansker. Imidlertid kan langt flere gjøres mer tilgjengelige med enkle og lite kostnadskrevende tiltak.
Bedre fysisk tilrettelegging og tilgjengelighet må imidlertid gå hånd i hånd med faktabasert informasjon. Tilbakemeldinger fra rundt 40 medlemmer i FFO, SAFO og eldreråd som vi intervjuet i vårt prosjekt, var at mange med funksjonsnedsettelser opplever å bruke unødig mye tid på både å finne og å kvalitetssikre informasjon på nett:
De sjekker hjemmesider, kart over destinasjonen, bilder, og ringer rundt til den enkelte bedrift. Selv små avvik fra den informasjon som oppgis, kan få store konsekvenser for opphold og opplevelser, og i verste fall resultere i at den besøkende må reise hjem. Derfor velger mange ofte reisemål ut fra anbefalinger fra andre med funksjonsnedsettelser som har hatt gode opplevelser på destinasjonen. Disse erfaringene er i tråd med internasjonal forskning.
Alle turister ønsker selv å kunne avgjøre i hvilken grad et reisemål er tilgjengelig nok til å være attraktivt for familieturen, venneturen eller jubileet. En konsekvens av mangel på pålitelig faktainformasjon kan derfor være at det som i utgangspunktet fremstår som det mest ønskede reisemålet, velges bort.
Forskningen bak kronikken:
Darcy, S., & Dickson, T. J. (2009). A whole-of-life approach to tourism: The case for accessible tourism experiences. Journal of Hospitality and Tourism Management, 16(1), 32-44.
Buhalis, D., Darcy, S., & Ambrose, I. (Eds.). (2012). Best practice in accessible tourism: Inclusion, disability, ageing population and tourism. Channel View Publications.
Alén, E., Domínguez, T., & Losada, N. (2012). New opportunities for the tourism market: Senior tourism and accessible tourism. Visions for global tourism industry: Creating and sustaining competitive strategies, 139-166.
Buhalis, D., & Darcy, S. (Eds.). (2010). Accessible tourism: Concepts and issues. Channel View Publications.
Michopoulou, E., & Buhalis, D. (2013). Information provision for challenging markets: The case of the accessibility requiring market in the context of tourism. Information & Management, 50(5), 229-239.
Darcy, S. (2010). Inherent complexity: Disability, accessible tourism and accommodation information preferences. Tourism Management, 31(6), 816-826.
Om prosjektet
«Opplevelser for alle» er et prosjekt hvor målet er å utvikle kunnskap om hvordan norsk reiseliv kan gjøres tilgjengelig for flest mulig. I prosjektet deltar Nordlandsforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, Agder fylkeskommune og Usus AS. I tillegg inngår Norsk Turistutvikling AS, NORCE og fylkesrepresentanter for FFO og SAFO, samt bedriftene Skien Fritidspark, og Museum Nord, med Lofotr -Vikingmuseum.
