Elever fra ressurssterke familier vil kunne få raskere hjelp og behandling, mens de med dårligere råd havner lenger bak i køen.

For dårlig psykisk helsehjelp setter unges fremtid på spill

KRONIKK: Familiens økonomi har betydning for om unge med psykiske lidelser fullfører videregående skole.

Nylig slo en rapport fra Barneombudet fast at dagens psykiske helsevern ikke sikrer at alle barn og unge får den hjelp og behandling de har rett og krav på. Det kan få store konsekvenser. Livene til disse barn og unge settes på vent, og deres fremtid settes på spill.

Ny forskning viser at det er de unge som har færrest ressurser fra før som rammes hardest når det handler om muligheten til å fullføre videregående skole. Det ser derfor ut som at disse unge betaler en høyere pris for at systemet ikke er rigget til å hjelpe alle.

Frafall fra videregående skole er et alvorlig problem

Studiekompetanse er på mange måter billetten til høyere utdannelse og deretter inngangen til arbeidslivet.

I Norge vil man at alle skal ha like muligheter til å gjennomføre en utdannelse, uavhengig av familiebakgrunn. Derfor er det bekymringsfullt at muligheten for å fullføre videregående skole ser ut til å avhenge av foreldrenes økonomi.

Studien viser at familiens økonomi ikke har samme betydning for gutter som for jenter.

I mitt doktorgradsprosjekt, som er en del av et større forskningsprosjekt kaldt WELLIFE, undersøker vi hvilken betydning familiebakgrunnen har for gjennomførelsen av videregående skole for unge med en psykisk lidelse.

Det er en politisk målsetning at flest mulig fullfører videregående skole. Denne studien bidrar til å kaste lys over hvorfor noen unge har mindre sannsynlighet for å gjennomføre.

Penger er en vei til raskere hjelp

Om studien:

  • Kronikken er basert på forskningsartikkelen «Adolescent Mental Health Disorders and Upper Secondary School Completion – The Role of Family Resources»
  • Resultatene i studien er basert på en kvantitativ undersøkelse av alle personer som er født i Norge i 1996 og som begynte på videregående skole i år 2012. Vi har fulgt denne gruppen på 53 187 individer i perioden fra år 2009 til 2017. Vi har brukt opplysninger fra en rekke administrative registre til å kartlegge de unges psykiske lidelser, karakterer fra ungdomsskolen, om de har gjennomført videregående og foreldrenes inntekt og utdannelsesnivå.
  • Vi har utelukket de som har flyttet fra Norge eller som har dødd i løpet av perioden. Også de som har manglende informasjon om utdannelse, karakterer eller inntekt er ekskludert fra studien.
  • Informasjonen om unges psykiske lidelser kommer fra Norsk pasientregister. Vi har i studien valgt å fokusere på de diagnosene som forekommer hyppigst hos barn og unge, og kategorisert disse inn i tre diagnosegrupper.
  • Den første diagnosegruppen er internaliserende lidelser (angst og depresjon). Denne type lidelser er karakterisert ved at symptomene er rettet «innad» mot personen selv. Den neste diagnosegruppe er eksternaliserende lidelser (konsentrasjons- og adferdsproblemer). Symptomene på disse lidelser er rettet «utad» mot omgivelsene. Den siste diagnosegruppe er rusrelaterte diagnoser.

Et av våre hovedfunn er at desto mindre økonomiske ressurser familien har, desto lavere sannsynlighet er det for at en elev med en psykisk lidelse fullfører videregående.

Dette gjelder i større grad for jenter enn gutter.

Når unge opplever å slite psykisk er det viktig å få tidlig hjelp. Men det har lenge vært et kjent problem at ventetiden i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er lang. Det betyr at barn og unge må vente i flere måneder på å få den rette behandlingen, som rapporten fra Barneombudet viser.

En mulig forklaring på forskjellene vi observerer, når det gjelder fullføring av videregående skole, kan være at økonomiske ressurser gir større mulighet for bistand fra private psykologer og psykiatere. Dermed vil elever fra ressurssterke familier kunne få raskere hjelp og behandling, mens de med dårligere råd havner lenger bak i køen.

Økonomiske ressurser kan også åpne opp for annen type bistand, som privat leksehjelp.

Dette kan være mulige forklaringer på, hvorfor unge med psykiske lidelser i høyere grad fullfører videregående når de kommer fra familier med god økonomi.

Familiens økonomiske ressurser beskytter jenter i større grad enn gutter

Studien viser at familiens økonomi ikke har samme betydning for gutter som for jenter.

Våre funn viser at gode økonomiske ressurser i familien beskytter jenter i alle de tre diagnosegruppene (internaliserende, eksternaliserende og en rusdiagnose).

For gutter er det kun for de som har en rusdiagnose at familiens økonomi spiller inn.

Hva kan det skyldes at familiens økonomiske situasjon ser ut til å beskytte gutter i mindre grad enn jenter når det gjelder frafall fra videregående skole?

Gutter er mindre åpne om psykiske problemer enn jenter

Selv om analysene i denne studien ikke gir forklaringer på kjønnsforskjellene vi observerer, kan tidligere forskning bidra å belyse noen mulige årsaker.

Tidligere forskning har vist at gutter opplever det som vanskelig å snakke om deres psykiske problemer (Grace et al., 2018). Det kan derfor være grunn til å tro at gutter i mindre grad enn jenter søker støtte og hjelp hos familien når de sliter psykisk.

Hvis gutter i mindre grad involverer familien og ikke ber om hjelp, blir det vanskelig for familien å bidra. Man kan si at familiens ressurser ikke kommer til nytte. Dette kan være en mulig forklaring på hvorfor familiens ressurser ikke ser ut til å spille en avgjørende rolle for om de fullfører videregående skole eller ikke.

Det kan også legges til at gutter i mindre grad søker profesjonell hjelp når de opplever psykiske vansker. For eksempel kan terskelen for å oppsøke helsesykepleieren på skolen være høyere for gutter enn for jenter. Konsekvensen av dette kan være at helsetilstanden til gutter som kontakter spesialisthelsetjenestene er dårligere enn jentenes.

Hvis guttene er mere syke når de får hjelp enn det jentene er, så kan det være en annen mulig forklaring på kjønnsforskjellen i våre resultater. For om man er veldig syk, spiller det sannsynligvis mindre rolle om foreldrene har god økonomi eller ikke.

Funnene i denne studien synliggjør behovet for å studere nærmere hva årsakene kan være til at familiens økonomi har ulik betydning for gjennomførelsen av videregående skole for jenter og gutter.

Alle må få hjelpen de har rett på

Dagens psykiske helsevern oppfyller ikke barn og unges rett til best mulig helsehjelp. Manglende behandling kan ha store konsekvenser for de unge. Livene deres settes på vent og fremtiden på spill.

Våre resultater viser at unge fra familier med få økonomiske ressurser rammes hardere når det handler om muligheten for å fullføre videregående skole. Det ser derfor ut som at disse unge betaler en høyere pris for at systemet ikke er rigget til å hjelpe alle.

De unges fremtid må tas på alvor ved å sørge for at alle barn og unge får tidlig, god og riktig hjelp.

Forskningen bak kronikken:

Maria Reinholdt Jensen, Kjetil A. van der Wel & Magne Bråthen (2021): Adolescent Mental Health Disorders and Upper Secondary School Completion – The Role of Family Resources, Scandinavian Journal of Educational Research.

Grace, B., Richardson, N., & Carroll, P. (2018). “. . . If You’re Not Part of the Institution You Fall by the Wayside”: Service Providers’ Perspectives on Moving Young Men From Disconnection and Isolation to Connection and Belonging. American Journal of Men's Health, 12(2), 252-264.

Granrud, M. D., Bisholt, B., Anderzèn-Carlsson, A., & Steffenak, A. K. M. (2020). Overcoming barriers to reach for a helping hand: adolescent boys' experience of visiting the public health nurse for mental health problems. International Journal of Adolescence and Youth, 25(1), 649-660.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS