Sylvi Listhaug mente for en stund siden at nasjonalkonservativ ga assosiasjoner til nasjonalsosialisme. Nå har Siv Jensen sagt at det er greit å være nasjonalkonservativ.

Begrepet «nasjonalkonservatisme» brukes i økende grad, både øst og vest i Europa. Det er aktuelt også i Norge. Er Fremskrittspartiet (Frp) et nasjonalkonservativt parti, som noen innad mener og som andre tar avstand fra? Og hva betyr det egentlig?

Et ord kan bety så mangt

Egentlig har ikke ordet én betydning, men mange. Dette er et spørsmål om språkbruk og om ord som politisk våpen. Det tilhengere bruker som honnørord, bruker motstandere som skjellsord. Nasjonalkonservatisme er en fullt akseptabel betegnelse for noen, men nedsettende og en belastning for andre. Dette kan endre seg over tid. Det gjelder også innad i Frp.

Enkelte betegnelser blir varig kompromittert, som «nasjonalsosialisme». Det betyr for de fleste kort og godt nazisme. Både før og etter krigen har det vært et signal for rasisme, fremmedhat og førerdyrkelse. Dit er ikke nasjonalkonservatisme kommet. Det er fortsatt et ord i spill, uten en fastsatt definisjon i språkbruken. I striden om ordet «populisme» derimot, har skjellsordsignalet stort sett vunnet. Det brukes om noe nær alt som går de etablerte imot. Slik er populisme – opprinnelig et uttrykk for demokratisering – gått over til å bety «et vulgært spill på folkemassenes (‘populasens’) laveste instinkter». Ikke ulikt de privilegerte klassenes politiske argument mot alminnelig stemmerett på 1800-tallet.

Nasjonalkonservativ er noe annet enn liberalkonservativ

Nasjonalkonservatisme er gjenkjennelig i politisk idéhistorie. Det er en politisk tradisjon bak betegnelsen. Helt vilkårlig kan språkbruken ikke være.

For det første er det en form for konservatisme. Konservatismen betegner en forsiktig, reformistisk politikk uten for store og raske omveltninger, men også uten å stå stille eller bare skue tilbake. «Forandre for å bevare» er et konservativt slagord. Reformprosessen skal respektere tradisjon og historisk forankring uten radikale brudd. Tanken er at radikale og brå endringer gjerne har store, utilsiktede bivirkninger som ryster samfunnets orden.

For det andre står nasjonalkonservatismen i kontrast til liberalkonservatismen. En liberalkonservativ ideologi legger vekt på markedsøkonomi framfor statlig styring. Den vil fremme privatisering av offentlige tjenester innad og frihandel og åpne grenser utad. Samtidig vil den stå på et konservativt verdigrunnlag.

Nasjonalkonservatismen er nasjonal

Nasjonalkonservatisme innebærer derimot et mer beskyttet innenlandsk næringsliv, større vekt på nasjonalstatens rolle, fortrinn for borgere med en lengre historie i det nasjonale fellesskapet, et mer restriktivt syn på masseinnvandring og på utviklingen av et flerkulturelt samfunn. Ofte også en mer kritisk holdning til kulturradikale verdier generelt. Nasjonalkonservatismen kan stå for en økonomisk politikk som ligger nærmere opp til sosialdemokratiske partier enn til de liberalkonservative. Det sies ofte at nasjonalkonservatismen vil favorisere nasjonale interesser, men dette er enhver valgt politiker forpliktet til med mindre mandatet fra velgerne er et annet.

Nasjonalkonservatismen er nasjonal i den forstand at landets eget næringsliv og borgere med historisk forankring i landet har politisk prioritet og krav på beskyttelse og sikkerhet. Nasjonalisme er blitt et vanskelig ord. Det gjennomgår politiske konjunkturer. I situasjoner med selvstendighetskamp og løsriving fra koloniherrer er det et honnørord. I perioder med en sterk nasjonskritisk tendens og ønsker om tett samarbeid og fri flyt av varer og personer over landegrensene, er det snarere et skjellsord. Nasjonalisme er tvetydig – frigjørende for noen, undertrykkende og reaksjonært for andre. Overtaket og grunnbetydningen har vekslet. Etter frigjøringen i 1945 var ‘nasjonalisme’ negativt, mens ‘nasjonal holdning’ var positivt.

Nasjonalkonservatisme er ikke høyreekstremisme

I dag skiller statsvitere gjerne mellom nasjonalkonservatisme og høyreekstremisme. Høyreekstremismen er militant, voldelig og fremmedfiendtlig. Nasjonalkonservatisme blir brukt om politiske retninger som er mer moderate og som arbeider innenfor demokratiske institusjoner og parlamentariske spilleregler. De fleste norske partier har noen nasjonalkonservative innslag. Frp befinner seg midt i spenningen mellom liberalkonservatisme og nasjonalkonservatisme.

Likhetstegn mellom nasjonalkonservatisme og nazisme er en historisk misforståelse, selv om ny, insisterende språkbruk over tid kan flytte fjell.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap