Å drikke alkohol, overspise, game og se på TV er strategier mange velger for å dempe uro. Bedre strategier kan hjelpe om man ønsker livsstilsendringer, skriver kronikkforfatteren.

Vil du endre livsstil? Ikke gjør det for kona eller legen!

KRONIKK: Det er mulig å endre livsstil, men det kan hjelpe å ha noen konkrete strategier for å håndtere motgang.

Publisert

I over halvparten av norske kommuner er det etablert Frisklivssentraler. En Frisklivssentral har som mål å fremme fysisk og psykisk helse og forebygge sykdom eller begrense utvikling av sykdom ved å gi støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Tilbudene består av veiledning primært rettet mot kosthold, fysisk aktivitet og tobakk. De senere årene har flere også etablert tilbud rettet mot søvnvansker, alkoholvaner og mestring av psykiske utfordringer.

Hvert år er det mange innbyggere som tar kontakt med Frisklivssentraler over hele landet. Men klarer de som tar kontakt med en Frisklivssentral å endre livsstil, og hvilke erfaringer gjør de seg over tid?

For å finne ut mer om dette ble forskningsprosjektet «Frisklivssentralen under lupen» etablert, og det bestod av tre studier som alle er del av min doktorgradsavhandling.

Vi rekrutterte 120 deltagere som ønsket hjelp og støtte til å endre livsstil. Det vil si at de ønsket hjelp til å bli mer fysisk aktive og legge om til sunnere kosthold.

6 av 10 ga opp

Ved oppstart ble det foretatt en bred kartlegging av fysisk aktivitetsnivå, deler av kostholdet, motivasjon og opplevd kompetanse, psykisk belastning, kroppssammensetning (kroppsmasseindeks og kroppsfett/fettfri masse), og muskelstyrke i bena. Karleggingen ble gjentatt etter et halvt år og etter ett år.

Et klart flertall av deltagerne var overvektige, men det mest slående funnet ved start var svært høy forekomst av psykiske belastninger blant deltagerne. Hele 77 prosent viste symptomer på angst og depresjon, mens tilsvarende tall i normalbefolkningen er 11 prosent. Med tanke på at deltagerne ikke tok kontakt for psykisk helsehjelp, men for å få støtte til å endre levevanene fysisk aktivitet og kost, var dette noe uventet, selv om tidligere studier har vist at den emosjonelle bagasjen blant deltagerne i Frisklivssentraler er høy.

Så, hvordan gikk det etter et år? For det første så var det mange som ga opp underveis. Nesten 6 av 10 ga opp. De sluttet å komme til avtaler på Frisklivssentralen og bare et fåtall ga beskjed om hvorfor. Det var heller ingen spesielle kjennetegn ved de 70 personene som ga opp sammenlignet med de 50 som fortsatte, hverken når det gjaldt demografi eller faktorer som psykisk belastning eller motivasjon.

De som ikke ga opp

Men hva med de 50 personene som ikke ga opp? Jo, det var ganske klare tegn på at mye ble bedre. De fikk en høyere grad av selvbestemt motivasjon og opplevde at kompetansen om det å få en sunnere livsstil økte. Og ikke minst ble den psykiske helsen betydelig bedre.

Det er bekymringsfullt at gruppen ikke oftere reiste seg opp fra sofaen.

Det at de mentalt fikk det bedre kan tyde på et godt fundament for sunnere livsstil. Men ble livsstilen sunnere? Til det må vi svare både ja og nei. Inntaket av frukt og grønnsaker økte betydelig, fra 2,8 til 4 enheter om dagen. Det er fortsatt litt igjen til de norske anbefalingene om 5 om dagen.

Når det gjelder aktivitetsvaner er bildet mer sammensatt. Ved oppstart brukte gruppen som helhet ganske mye tid i moderat til hard aktivitet, slik at mange faktisk oppfylte anbefalingene om hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå helsegevinst. (150 minutter aktivitet per uke med moderat til høy intensitet).

Alt over null teller

Det kan være at deltagerne var overivrige ved start, selv om de ble bedt om å leve som vanlig den uken aktivitetsnivået ble målt. For i motsetning til det høye nivået av moderat/hard aktivitet så var de svært lite i lett aktiviteten, de satt for det meste i ro. Mønsteret med mye stillesitting kun avbrutt av sekvenser med mer intens aktivitet ble oppretthold etter et år.

Det er bra med relativt mye tid i høy intensitet, men det er bekymringsfullt at gruppen ikke oftere reiste seg opp fra sofaen. Her er det behov for å formidle budskapet om at alt over null teller. Gå til butikken, ta trappen, sykle til jobben, gå rundt huset.

Styrken i bena ble også målt. Her var det klar forbedring, deltagerne ble betydelig sterkere. Videre så gikk kroppsmasseindeksen og andelen kroppsfett ned. Det gikk mest ned blant de som hadde høyest utgangpunkt. Muskelmassen ble opprettholdt, som er bra og viser til bedre sammensetning i kroppen.

Gode livsstilsvalg

Denne gruppen deltagere ble observert gjennom et år, det ble ikke lagt noen føringer på hvilke kurs på Frisklivssentralen de skulle velge og det var heller ikke en kontrollgruppe som de ble målt opp mot.

Hensikten var å få et bilde av hvem de er, og indikasjoner på hvordan det går gjennom et år. Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om at tilbudet virker/virker ikke. Men vi kan si at for de 50 som fortsatte gjennom hele året, så er det gode indikasjoner på at de har gjort noen gode livsstilsvalg gjennom dette året.

For å øke kunnskapen knyttet til helsefremmende tjenester innen livsstil, så ønsket vi å vite mer om deltagernes egne erfaringer i denne prosessen. Hva mener de selv var viktig for å komme i gang med ­– og ikke minst for å opprettholde – en ny livsstil?

Når livet er en humpete vei

For å få vite mer om dette intervjuet vi 14 av deltakerne i etterkant av den siste kartleggingen etter et år. Her kom det frem at motivasjonen måtte komme fra en selv – det vil si være selvbestemt. En livsstilsendring varer ikke om du gjør det fordi legen eller naboen din sier at du må. Det var også viktig med støtte, det kunne være fra familie, venner eller deltagere og ansatte på Frisklivssentralen.

Oppnåelige og klare mål var også viktig, og en god plan der det var ryddet plass for nye vaner. Betydningen av å følge med ble også fremhevet – du må ikke sovne bak rattet.

Psykiske utfordringer kan bli et hinder mot å gjennomføre en livsstilsendring.

Alle disse elementene var relativt kjent fra tidligere forskning. Det nye var at på tross av selvbestemt motivasjon, støtte, oppnåelige mål og en god plan, så kunne prosjektet være sårbart når deltagerne kom inn på humpete veier. Livet kunne bli utfordrende i form av sykdom, stress eller konflikter, og da var gode mestringsstrategier for emosjonell balanse essensielt.

Alkohol og overspising for å dempe uro

Deltagerne la vekt på betydningen av kunnskap og kompetanse i hvordan tanker og handlinger kunne være helsefremmende og konstruktive heller enn destruktive for helsen. For eksempel; tanker som at «det må være perfekt for å være vits i» ble byttet ut med «noe er bedre enn ingenting» og dette ga bedre grobunn for fortsatt innsats.

Eksempler på handlinger som kan dempe uro og ubehag er å drikke alkohol, overspise eller isolere seg og game/ se på TV. Det er strategier som er flittig brukt, og det er ikke uvanlig at bruken overdrives. Erfaringer med at det å gå en tur, yoga, bade, være i naturen eller snakke med venner også kunne dempe ubehag ble trukket frem som en stabiliserende faktor for ny livsstil. De hadde tilegnet seg helsefremmende verktøy for å skape emosjonell balanse, og det ble sett på som svært verdifullt.

I videre arbeid med å støtte mennesker til helsefremmende liv er elementer fra de tre studiene viktige å ta med. Det er essensielt å tilby verktøy for styrke psykisk så vel som fysiske helsekompetanse, og at begge komponenter vektes likt. Psykiske utfordringer kan bli et hinder mot å gjennomføre en livsstilsendring. Det er også behov for kunnskap om hva som gjør at så mange gir opp, og jobbe for å forebygge dette.

Om studiene:

Studiene var en del av doktorgradsprosjektet «Frisklivssentralen under lupen», og ble gjennomført i samarbeid mellom Stavanger kommune og Det helsevitenskaplige fakultet ved Universitet i Stavanger. Cille Hagland Sevild var stipendiat og ledet prosjektet, og Lars Edvin Bru og Sindre M. Dyrstad ved Universitetet i Stavanger var veiledere.
Artiklene som inngår i prosjektet:

1. Sevild, C.H., S.M. Dyrstad, and L.E. Bru, Psychological Distress and Physical-Activity Levels among People Consulting a Healthy Life Centre for Lifestyle Change. Physical Activity and Health, 2020. 4(1).

2. Sevild, C.H., et al., Initiation and maintenance of lifestyle changes among participants in a healthy life centre: a qualitative study. BMC Public Health, 2020. 20(1): p. 1-12.

3. Sevild, C.H., et al., Motivation and Lifestyle-Related Changes among Participants in a Healthy Life Centre: A 12-Month Observational Study. International Journal of Environmental Research and Public Health, 2022. 19(9): p. 5167.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS