Vi har alle opplevd å bli utsatt for tekster som har vært drepende kjedelige og direkte søvnfremkallende. Det kan lett skje når forfatteren av teksten ikke ser for seg leseren under skrivingen, hevdet professor og samfunnsforsker Nils Christie i pamfletten «Små ord for store spørsmål».

«Skriveren…. ser ikke at leseren blir søvnig, gjesper, sovner – og så setter bort verket når søvnen er over», konstaterte Christie.

Det er lett å kjenne seg igjen i rollen som leser. Men hva med deg som skriver tekster om sak, fag eller andre jobbtekster? Er det du som får leseren til å sovne?

Akademisk skriving er uegnet

Det skrives alt for mange tekster som er intetsigende, uforståelige, uinteressante, irrelevante, fargeløse, upersonlige, fantasiløse eller på andre måter dønn kjedelige. En tekst trenger ikke å være kjedelig selv om den tar for seg et seriøst tema. Det er mulig å skrive godt og interessant om et hvilket som helst tema.

Det er ikke bare forskere, konsulenter og andre eksperter som får seg til å skrive kjedelige tekster. Det gjelder mange av dem som har tatt høyere utdanning nesten uavhengig av fagområde.

På universiteter og høyskole får vi trening i og blir vurdert for vår evne til å mestre akademisk skriving. Når du skriver akademisk, må du rendyrke fakta, logikk, kunnskap og fornuft, og være varsom med å gi uttrykk for følelser og meninger. Det gjelder både på bachelor-, master- og doktorgradsstudier. Ikke noe galt om akademisk skrivestil, brukt til sitt formål.

Men, akademisk skriving er en skrivesjanger som er totalt uegnet om du ønsker å skrive for folk utenfor din egen stamme og fagområde. Med noen få unntak lærer ikke studenter noen annen måte å skrive på. Når studentene uteksamineres og går ut i arbeidslivet, fortsetter de å skrive som de har gjort gjennom studiene. Resultatet blir ofte kjedelige tekster som får leserne til å klikke seg videre til noe som er morsommere og mer interessant.

Skriv som du snakker

Heldigvis er det mulig å trene seg opp til å skrive tekster som beveger og berører leserne og får dem til å gjøre som du vil. Men da kan du ikke bare skrive til hodet. Du må koble inn følelser og engasjement for å treffe hjerterøttene til leseren.

Her vil jeg foreslå en enkel metode for å gjøre teksten din mer forståelig, relevant, interessant, levende og til og med morsommere å lese. Metoden vil raskt kunne gi forbløffende gode resultater: Skriv som du snakker. Det er flere grunner til at metoden virker godt.

Når du snakker, har du en eller flere samtalepartnere eller tilhørere som du ser ansikt til ansikt. Du er ikke det minste i tvil om hvem du kommuniserer med. Hun, eller de, står jo foran deg. Du kan både se og høre hvordan hun reagerer på det du sier. Blir hun engasjert? Forstår hun hva du sier? Er rullegardinene i øynene hennes i ferd med å rulle ned? Begynner hun å flakke med blikket eller ser bortenfor deg? Kjeder du henne?

Når du snakker med folk utenfor fagfeltet ditt, vil du naturlig bruke ord som samtalepartneren din forstår. Hvis du ser at hun ikke er med på notene, forsøker du etter beste evne å forklare. Du dropper forskerspråket, fagbegrepene, forkortelsene og annet stammespråk, og forsøker å bruke ordene som de andre forstår og bruker.

Når du snakker, vil du gjerne fortelle historier og bruke eksempler for å få frem poenget ditt. Ja, kanskje til og med spille på litt humor eller en anelse ironi. Du vil naturlig fremstå med «jeg» i stedet for å leke gjemsel bak det store felles «vi» eller de upersonlige «man» eller «en». Du er der, personlig til stede i situasjonen og øyeblikket.

Neste gang du skal i gang med å skrive en tekst, enten det er en artikkel til nettsidene, et notat, et debattinnlegg, en kronikk, et blogginnlegg, en e-postmelding eller annen jobbtekts, vil jeg at du skal skrive setningene slik du ville sagt dem muntlig. Det vil hjelpe deg til å fremstå som mer muntlig, personlig og autentisk. Det vil også gi deg et enklere, friskere, frodigere og mer engasjerende språk. Du vil da redusere sannsynligheten for å kjede leseren bort fra teksten.

Skaff deg en drømmeleser

Mitt råd nummer to vil også kunne hjelpe deg til å skrive tekster som beveger leserne dine: Skaff deg en drømmeleser.

Skal du skrive følelser og lidenskap inn i teksten, kan det være smart å invitere med deg en leser inn i skrivehulen din, ikke fysisk, men du kan ta henne med i tankene dine og kanskje også i hjertet ditt. Spenningsforfatteren Stephen King gir råd om å holde seg med en ideell leser, og bruker sin kone i rollen som sin kritiske leser. Han tenker og forestiller seg hvordan hun vil reagere på fortellingen mens han skriver den. Den virtuelle samtalen gjør det ofte nødvendig for ham å endre på teksten.

I stedet for en ideell leser, foretrekker jeg å ta med meg en drømmeleser inn i skrivehulen min. Drømmeleseren min er flink til å si fra når hun synes noe er bra, samtidig som hun er brutalt direkte når noe kan bli bedre. Jeg har bilde av henne i skrivestuen min og hun er med meg i tankene og i hjertet når jeg skriver. Drømmeleseren min er en god ambassadør for de jeg skriver denne boken for. Hun er en anerkjent fagperson som brenner for faget sitt, og ønsker å nå ut til et større publikum, også utenfor faget sitt. I så måte er hun også en ideell leser.

Å betegne henne som drømmeleser, leseren jeg drømmer om å inspirere og bevege, gir meg langt større motivasjon, skrivelyst og skriveglede enn om jeg hadde tenkt på henne som en ideell leser.

Skal du få liv i teksten, lykkes du bedre om du skriver med blikk for en virkelig person, enten du betegner henne som en drømmeleser eller en ideell leser, enn om du skriver for en såkalt «persona», et konstruert bilde av en person som skal representere målgruppen din.

Audun Farbrot er aktuell med boken «Skrivekoden. Ti nøkler til en god og effektiv tekst», som utgis på Cappelen Damm Akademisk forlag.