Man må kunne bruke data generert i ulike deler av verden og dele data, modeller og resultater på en åpen måte. Slik kan data generert for eksempel i Kina gjenbrukes av forskere i Bergen – og omvendt, skriver kronikkforfatterne.
Man må kunne bruke data generert i ulike deler av verden og dele data, modeller og resultater på en åpen måte. Slik kan data generert for eksempel i Kina gjenbrukes av forskere i Bergen – og omvendt, skriver kronikkforfatterne.

Kampen mot korona er avhengig av åpne data

KRONIKK: Forskere over hele verden har lagt bort pågående prosjekt for å bidra i kampen mot korona. Denne typen forskning er fullstendig avhengig av data. Da er det viktig at den ligger åpent tilgjengelig.

Publisert

I dag foregår kampen mot korona på mange fronter. Ett viktig mål er å forstå hvordan viruset forandres når det sprer seg gjennom befolkningen, hvilke egenskaper nye stammer har og om hvordan nye vaksiner vil være robuste for de endringene vi ser i arvestoffet.

Forskere over hele verden legger nå bort pågående prosjekt for å bidra i kampen mot korona. Det er en stor forskningsdugnad i sanntid.

Denne typen forskning er fullstendig avhengig av data. Data om virusets arvestoff, hvordan dette forekommer i pasienter fra ulike steder og til ulike tidspunkt. Data om enkelt-pasienter, hvilke andre sykdommer de har, hvilke behandlinger som er gitt og sykdomsutgang og data om pasientenes arvestoff. Hvilke data som trengs avhenger av hva som er fokus for en studie.

Virus kjenner ikke landegrenser

Dette er krevende analyser, og det haster å finne gode svar. Det er viktig at flest mulig forskningsgrupper – med ulik ekspertise og ulike ideer – får tilgang til dataene og kan bruke disse i sine studier. Derfor må data i størst mulig grad gjøres åpent tilgjengelig. Det at kinesiske forskere og helsemyndigheter valgte å dele virussekvensen i en internasjonal database relativt tidlig under utbruddet, har vært helt nødvendig for å forstå spredningen og å utvikle diagnostikk.

Virus kjenner ikke landegrenser. Man må kunne bruke data generert i ulike deler av verden og dele data, modeller og resultater på en åpen måte. Dette er bare mulig om data lagres og utveksles på standardiserte måter. Slik kan data generert for eksempel i Kina gjenbrukes av forskere i Bergen – og omvendt.

God tradisjon for deling

Heldigvis er det god tradisjon for deling av data innen livsvitenskapene. I 40 år har vi hatt åpne databaser hvor man deler gensekvenser og det som er kjent om deres funksjon. Innen feltet har det blitt lagt ned stor innsats for at data skal kunne brukes på tvers av fagdisipliner, arter og nasjonale grenser. I Europa har vi etablert ELIXIR, en infrastruktur for biologiske data som koordinerer mye av arbeidet med å lagre og legge til rette for bruk av data på tvers av de europeiske landene, og med resten av verden.

Dataene finnes i et utall (hundrevis) databaser – mange spesialisert mot spesielle arter eller biologiske system. Noen av databasene tjener som referanser for de andre og er grunnleggende for moderne biologisk og medisinsk forskning. Det arbeides nå med å finne gode modeller for et mer bærekraftig globalt samarbeid gjennom et spleiselag for å finansiere og koordinere slike datainfrastrukturer. Initiativet kalles Global Biodata Coalition – et prosjekt Norge og Norges forskningsråd er med på den videre utformingen av.

Mye arbeid gjenstår

Kampen mot korona-epidemien illustrerer hvor viktig deling av data og åpen forskning er. Vi har kommet et stykke på vei når det gjelder deling av data innen livsvitenskapene, men det er fortsatt mye å gjøre nasjonalt og internasjonalt. Blant annet er det mange utfordringer knyttet til presisjonsmedisin, der hver pasient får behandling og medisin skreddersydd til sin sykdomsvariant. Her må data håndteres på en måte som sikrer personvern og samtidig gir optimalt grunnlag for avgjørelser som må gjøres på klinikken.

Kampen mot korona understreker viktigheten av å dele data og samarbeide på tvers av fagfelt og landegrenser. Dette må vi ta med oss også når Korona-trusselen er forbi. Samarbeidet som nå skjer globalt, må bli den etablerte måten å arbeide på slik at verden får mest og raskest igjen for våre viktige investeringer i forskning.