Mobbing rammer mange barn, og er en kjent risikofaktor for psykiske lidelser. En skulle tro at Utdanningsdirektoratet anbefaler de tiltakene som har best effekt mot mobbing og atferdsproblemer. Slik er det ikke.

For ti år siden, avviste Kunnskapsdepartementet (KD) råd fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om mobbing i skolen fordi anbefalingene var dårlig begrunnet. Nå har Udir kommet med nye råd som bør forkastes. For barnas skyld.

Anbefaler satsinger vi ikke vet effekten av

Udir mener departementet skal slutte å støtte dokumentert virksomme program for å redusere mobbing og atferdsproblemer i skolen. I stedet anbefaler Udir satsinger vi ikke vet noe om effekten av. Det synes vi er en dårlig idé.

Anbefalingene kommer i «Rapport om kompetansehevende tiltak i barnehager og skoler», der hva som skal til for å bygge gode barnehage- og skolemiljø uten mobbing er tema. Udir har vurdert ulike tiltak som er i bruk i dag.

Ungsinn viser virksomme tiltak

Det vitenskapelige tidsskriftet Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Ungsinn publiserer systematiske oppsummeringer av studier som undersøker effekten av psykososiale tiltak for barn og unge, og er en pålitelig kilde til informasjon om hvilke tiltak som er virksomme.

Tiltak klassifiseres på seks ulike nivå: Uvirksomt (0), Godt beskrevet (1), Teoretisk begrunnet (2), Noe dokumentasjon på effekt (3), Tilfredsstillende dokumentasjon på effekt (4) og Sterk dokumentasjon på effekt (5).

Kun ett av tre tiltak som er gjennomgått av Ungsinn, vurderes som evidensbasert, altså godt dokumentert gjennom god forskning. Det betyr at vi ikke vet effekten av de fleste programmene og tiltakene som blir brukt for norske barn og unge i dag. Det betyr også at de tiltakene som har dokumenterte, positive effekter, bør tas i bruk før de som ikke har det.

Har gitt dårlige råd før

Utdanningsdirektoratet skapte bølger da det i 2011 hevdet at antimobbeprogram ikke virker, og at Kunnskapsdepartementet burde slutte å støtte målrettede antimobbeprogram. Heldigvis oppdaget departementet at argumentasjonen var dårlig, og forkastet rådet.

Ti år senere anbefaler direktoratet igjen at departementet skal slutte å gi økonomisk støtte for å iverksette program. Ifølge Ungsinn har flere program dokumentert positiv effekt på å bedre skolemiljø og redusere mobbing og annen uønsket atferd i skolen. Skoler som bruker programmene, utvikler ny kompetanse og får nye ferdigheter for å kunne bedre miljøet på sin skole.

I stedet for å bidra til økt bruk av eksisterende og gode program mot mobbing, anbefaler Udir at departementet viderefører satsinger på kompetanseheving som er nye eller under utvikling, og der effektene ikke er undersøkt med gode nok metoder.

Betenkelige påstander fra direktoratet

Godt dokumenterte programmer mot mobbing og atferdsvansker i barnehager og skoler er viktige kompetansehevingstiltak. Udir omtaler dem imidlertid ikke som det. Direktoratet lener seg på argumenter om at effektstudiene som gir støtte til programmene, er omdiskuterte. Det synes vi er betenkelig, da dette er studier som er gjennomført etter høye internasjonale, vitenskapelige standarder.

På den ene siden, henviser Udir til at program som Olweus og PALS fikk toppscore (sterk dokumentasjon på effekt) på nivå 5 i Ungsinn, for henholdsvis effekten på mobbing og atferdsproblemer. På den annen side, viser de til en NOVA-rapport som påpeker at mange studier er gjennomført på måter som skaper usikkerhet om effektene skyldes programmene i seg selv eller andre ting.

Når det gjelder evidensbaserte program som er klassifisert på nivå 4 eller 5 i Ungsinn, er studiene gjort slik at vi kan være relativt sikre på at det er programmene, og ikke andre forhold, som forklarer effektene. Å utvikle så god dokumentasjon er omfattende og tidkrevende, og studiene bak evidensbaserte programmer har tatt tiår.

Vil ramme utsatte barn

At Udir gang på gang velger å så tvil om effekten av program som blir klassifisert til å være evidensbaserte, er merkelig og urovekkende. Dersom deres råd blir fulgt, vil det bli vanskeligere for barnehager og skoler å ta i bruk de beste og mest virksomme programmene, siden støtteordningen forsvinner. Dette vil gå aller mest utover barna, og vil ramme utsatte barn direkte.

Dersom man ønsker positiv effekt av innsats mot mobbing, atferdsvansker og andre sosiale og psykiske problemer blant barn og unge, må myndighetene også ta i bruk de programmene som gir mest positiv effekt.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap