– Det er umulig å forhindre at pasienter til tider bærer resistente bakterier etter antibiotikabehandling. Gjennom målrettet smittevern kan vi imidlertid i stor grad forhindre at disse bakteriene blir overført til andre pasienter, pårørende eller ansatte, skriver kronikkforfatteren.
– Det er umulig å forhindre at pasienter til tider bærer resistente bakterier etter antibiotikabehandling. Gjennom målrettet smittevern kan vi imidlertid i stor grad forhindre at disse bakteriene blir overført til andre pasienter, pårørende eller ansatte, skriver kronikkforfatteren.

Kappløpet mot de resistente bakteriene

KRONIKK: Utvikling av nye antibiotika er ikke den eneste måten å stoppe multiresistente bakterier på.

Publisert

Livstruende infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier (MDRO) har de siste årene økt over hele verden. Den mest kjente av disse er meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA).

Nylig gjennomførte jeg en ikke-representativ undersøkelse blant sykepleierstudenter ved Universitet i Sørøst-Norge.

Jeg spurte: «Hva knytter du til begrepet multiresistente bakterier?» Det vanligste svaret var: «død».

Vent litt…

Antallet tragiske tilfeller der pasienter blir skadet eller dør av ikke-behandlingsbare bakterielle infeksjoner, vil sannsynligvis øke. Likevel er begrepet post-antibiotisk epoke – en tid da vi ikke lenger har effektive antibiotika – direkte misvisende: Mange bakterielle infeksjoner vil også i fremtiden være mulig å behandle med antibiotika.

Det er også viktig å forstå at de fleste av de resistente bakteriene ikke er mer aggressive enn deres ikke-resistente «fettere».

Derfor dør – også i Norge – flere mennesker av infeksjoner forårsaket av ikke-multiresistente bakterier enn fra multiresistente bakterier.

Strategier mot resistens

Så, hvordan møter vi denne utfordringen? Stadig utvikling av nye antibiotika er en viktig strategi, men det er ikke løsningen på å minimere antallet infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier.

Det vil sikkert komme mange nye og bedre antibiotika i fremtiden, men det er usannsynlig at vi vil oppleve en antibiotika som det ikke utvikler seg resistens mot. Mange bakterier kan tilpasse seg raskt, og noen av disse utvikler motstand mot nye antibiotika. På denne måten er bakterier uslåelige.

Håndhygiene alene er ikke alltid nok

Håndhygienes betydning for kontroll av infeksjoner har blitt anerkjent siden Ignaz Semmelweiss, Florence Nightingale og Robert Kochs dager. Innsiktene deres er fortsatt aktuelle i dag.

I motsetning til håndhygiene har relevansen av overflatedesinfeksjon eller miljødesinfeksjon tidligere vært kontroversiell. Men overflatedesinfeksjon er nå inkludert i en rekke nasjonale og internasjonale smittevernregularier og anbefalinger.

Professor Syed A. Sattar ved University of Ottawa besøker USN i mai i forbindelse med et forskningssamarbeid med oss.
Som en del av besøket holder han en åpen forelesning med tittelen: The Crucial Role of Wiping in Decontamination of High-Touch Environmental Surfaces in Healthcare and Other Settings

USN tilbyr som eneste norske universitet videreutdanning innen hygiene og smittevern på masternivå.

Den andre viktige strategien er å styrke infeksjonsmedisin, det vil si spesielt mikrobiologisk diagnostikk og smittevern, og dermed minimere spredning av de resistente organismene.

Rom for forbedring i norsk helsevesen

Det er rom for forbedring i det norske helsesystemet. Helsepersonell må være i stand til å oppdage bakterier raskt og samtidig avgjøre om de er antibiotika-resistente. Ved alvorlige bakterielle infeksjoner må vi bruke riktige type antibiotika. Dette må også helsepersonell kunne identifisere raskt.

Like viktig blir å raskt kunne avgjøre om antibiotika er unødvendig, for eksempel ved virusinfeksjoner. En hvilken som helst kontakt med et antibiotika forårsaker at sensitive bakterier hemmes og at resistente bakterier formes. På den måten kan resistens vokse. Dette gjelder også veterinærmedisin: Selv dyr kan overføre resistente bakterier til mennesker.

Rene hender er ikke nok

Helsevesenet er nødt til å stadig jobbe med å minimere overføring av bakterier og andre sykdomsframkallende mikroorganismer.

Det er umulig å forhindre at pasienter til tider bærer resistente bakterier etter antibiotikabehandling. Gjennom målrettet smittevern kan vi imidlertid i stor grad forhindre at disse bakteriene blir overført til andre pasienter, pårørende eller ansatte.

Infeksjonsforebygging og -kontroll (IPC) er en vitenskapelig tilnærming og en praktisk løsning for å forhindre skade forårsaket av infeksjoner. IPC er basert på infeksjonsmedisin, epidemiologi, samfunnsvitenskap og kvalitetsforbedring i helsevesenet.

Det er med glede jeg erkjenner at helsevesenet blir mer opptatt av infeksjonsforebygging og -kontroll, og at gode rutiner for miljø- og overflatedesinfeksjon nå er etablert. Det kan bli avgjørende.