Studier ved fire sykehus i Helse Nord har vist at syv av ti pasienter har feil i sin medisinliste når de blir innlagt, og det er i gjennomsnitt 2,4 feil per liste. Noen av feilene kan få fatale følger. Det har vi forsøkt å gjøre noe med, men snart rykker vi tilbake til start.

Akuttmottakenes oppgave

Det kan være tungvint og tidkrevende å finne ut hvilke medisiner pasientene faktisk bruker, men dette er en av mange oppgaver som må gjøres i akuttmottaket før pasientene legges inn på en avdeling i sykehuset.

Ute på avdelingen er det denne listen, som kanskje er skrevet i en stressende situasjon, som danner grunnlaget for hvilke medisiner du som pasient får både under og etter innleggelsen. Men når 7 av 10 pasienters medisinlister inneholder i gjennomsnitt 2,4 feil når de er innlagt, må Helse-Norge gjøre noe.

De tre feilene som oftest skjer, er:

• du bruker en medisin i tillegg til de som står på listen
• du bruker en annen dosering enn det som er skrevet på listen
• du bruker ikke medisinen som er skrevet på listen.

Slike feil kan føre til:

• manglende effekt av behandling
• bivirkninger med ulik alvorlighetsgrad, i verste fall død
• at det tar lenger tid før man finner ut hva som feiler deg og årsaken til det.

Feil i medisinlister er et problem nasjonalt og internasjonalt, og man har forsøkt å gjøre noe med det i mange år. Likevel er ikke dette nok for å komme i mål, blant annet fordi tid er en viktig del av det, og tiden i akuttmottaket er dyrebar for legene som har en million andre oppgaver de skal få gjort.

«Farmasøyt i akuttmottak»-studien

Sykehusapotek Nord er et helseforetak i Helse Nord som eier og driver sykehusapotek i Tromsø, Bodø og Harstad, samt har avdelinger ved de andre sykehusene i Helse Nord. Publikumsutsalg, produksjon og leveranse av legemidler til sykehusavdelingene er noe av det som Sykehusapotek Nord driver med. En annen del av virksomheten er å drive med forskning, rådgivning og klinisk farmasi på noen av sykehusavdelingene. Farmasøyter er eksperter på legemidler og bruken av dem. En klinisk farmasøyt jobber i tverrfaglige team og diskuterer legemiddelbehandling og legemiddelrelaterte problemer med leger, sykepleiere og pasienter, for å sørge for at behandlingen er best mulig tilpasset pasienten.

Sykehusapotek Nord leder nå en studie hvor farmasøytisk kompetanse brukes for å sikre at pasientens medisinliste blir riktig fra starten av sykehusforløpet. Tre akuttmottak i Helse Nord har hatt kliniske farmasøyter på jobb som har hjulpet legene og sykepleierne, blant annet ved å finne ut hvilke medisiner pasientene faktisk bruker. Ingen akuttmottak i Helse Nord har tidligere hatt farmasøyter før denne studien ble satt i gang, og det er kun rundt en håndfull akuttmottak i hele Norge som har farmasøyter i dag. Dette er en stor studie både i norsk og internasjonal sammenheng, med opptil 35.000 pasienter beregnet inkludert.

Studien er et samarbeid med UiT Norges arktiske Universitet, Nordlandssykehuset i Bodø og Universitetssykehuset Nord-Norge, og ved akuttmottaket i Tromsø fikk de farmasøyter i mai 2021. I august samme år startet de ved akuttmottaket i Bodø, og i november begynte farmasøytene i Harstad. Dette gjøres for å styrke det tverrfaglige teamet og bedre pasientsikkerheten. Studien som helhet ønsker å øke kvaliteten på legemiddelbehandling, påvirke liggetid i akuttmottak og oppholdstid i sykehus. Potensielt kan det redde liv.

Akuttmottakenes renessanse

Det tok ikke mange uker før akuttmottakene begynte å snakke om tiden før og etter farmasøytenes inntog. Ved at farmasøytene har bidratt med sin spesialkompetanse på medisiner, har sykepleiere og leger kunne bruke tiden sin på andre viktige oppgaver. Historier fortelles om pasienter som har med løse tabletter uten merking, der farmasøytene har funnet ut hvilke medisiner det er. Det har vært situasjoner hvor pasienter har kommet inn med medisinlisten til en annen pasient, som har blitt avdekket av farmasøytene. En pasients forverrede symptomer kunne forklares ved at pasienten hadde brukt en inhalator uten medisin – igjen noe farmasøyten avdekket.

Farmasøyter har snakket med pasientene og avdekket at de bruker medisinene sine feil, og kan forklare dem om riktig bruk. De forteller pasientene om ulike effekter medisiner kan ha på kroppen, og har vært med på å avdekke at medisinbruk eller manglede medisinbruk var direkte årsak til pasientenes innleggelser. Avdelingene som pasienten blir innlagt på får tips og råd om videre medisinbruk skrevet i journalen.

Hver dag har to spesialtrente farmasøyter gått på jobb med fokus om å finne riktig medisinliste, avdekke problemer og bidra til å optimalisere behandlingen av pasienten. De har kompetansen og, ikke minst, tiden til det.

Hva skjer etter 31. januar?

Alle disse gode erfaringene tar slutt 31. januar. Da er studieperioden med farmasøyt i akuttmottak over, midlene er brukt opp, og overarbeidede leger må gjøre enda mer. Sykehusene må da selv betale for å ha to farmasøyter i akuttmottakene, men det er det ingen som er villig til.

Resultatene fra denne studien er ikke klar enda, og dermed har vi lite å slå i bordet med nå. Likevel sier samtlige leger vi har intervjuet som en del av studien at farmasøytene må fortsette, og helst i større stilling. Faktisk er det slik at flere leger ikke tror oss når vi sier det er slutt etter januar. Det sier meg litt om at farmasøytene på kort tid har fått en viktig rolle i akuttmottakene. Men, noen må betale for det. Så til deg som sitter på pengesekken i helseforetakene våre og som bestemmer om det skal være farmasøyter i akuttmottakene:

Lag deg en liste over de ti viktigste personene i livet ditt, så plukker du ut de syv som skal få feil i sine medisinlister når de blir innlagt på sykehuset, feil som i ytterste konsekvens kan bli fatale.

Hvem velger du?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap