Når vi leser en oversatt roman, er vi som regel bevisst på at det vi leser er en oversettelse. Når vi leser avistekster, tenker vi ofte ikke over at også disse kan inneholde mye oversatt tekst. Noen ganger er originalen en engelskspråklig tekst fra et nyhetsbyrå, andre ganger en tekst fra en utenlandsk avis, et sitat fra en tale eller – nå for tiden – en ytring i et eller annet sosialt medium.
Veldig mange holder seg fremdeles med den oppfatningen at det å oversette er en ukomplisert operasjon, som går ut på å bytte ut et ord på ett språk med det samme ordet på det andre språket. Riktig så enkelt er det ikke.
Språklige ytringer kan være flertydige, med flere lag av nyanser. I tillegg er aldri ett språk et eksakt speilbilde av det andre – rene en-til-en-relasjoner mellom språk er det få av.
Dette skaper rom for oversetterens egne tolkninger og løsningsvarianter. Og dermed skapes det også rom for mer eller mindre bevisst manipulasjon, for eksempel i form av å vri oversettelser i en retning som har en bestemt påvirkning på leseren.
Trump-trend i norske oversettelser
En person som oversettes oftere enn de fleste, er Twitter-expressen og sitatmaskinen Donald Trump. Nylig var han ute etter å kjøpe Grønland av Danmark, og fikk nei. Dette utløste følgende Tweet:
«Denmark is a very special country with incredible people, but based on Prime Minister Mette Frederiksen’s comments, that she would have no interest in discussing the purchase of Greenland, I will be postponing our meeting scheduled in two weeks for another time...»
Trump har fått mye kritikk for å framstå som barnslig hevngjerrig i denne Tweeten. Hvordan kommuniserer de ulike oversettelsene i norske aviser dette? Sånn gjorde de det i Aftenposten:
«Danmark er et veldig spesielt land med et utrolig folk, men basert på statsminister Mette Frederiksens kommentarer om at hun ikke er interessert i å diskutere kjøp av Grønland, vil jeg utsette møtet som var planlagt om to uker til en annen gang».
VG stilte med en ganske lik oversettelse som Aftenposten, mens Dagbladet slo til med:
«Danmark er et spesielt land med fantastiske mennesker, men basert på hennes kommentarer, kommer jeg til å utsette møtet til en annen gang».
Det vi kan merke oss her er at mens oversettelsene til Aftenposten og VG gir en mer eller mindre nøytral framstilling, er Dagbladets versjon merkbart kortere, og framstår som mer snurt. Det barnslig hevngjerrige inntrykket kan kanskje sies å være forsterket, i forhold til originalen.
Dette kan selvsagt være en tilfeldig effekt; et resultat av at journalisten har hatt det travelt, eller har kortet ned på teksten grunnet plasshensyn. Et masterarbeid gjennomført av Hege Oddan Kalland ved NTNU bringer imidlertid noen foreløpige bevis på at måten Trumps ytringer oversettes på i norske aviser kan sies å følge en trend, og at oversettelsesvalg som blir tatt, kan tenkes å gjenspeile avisenes politiske ståsted.
Fra underliv til f***e
Masteroppgaven tar for seg ulike kontroversielle Trump-uttalelser, slik som «grab them by the pussy», som ble gjengitt på følgende vis i et utvalg aviser rundt skandaletidspunktet:
grab them by the pussy (Dagbladet, Nettavisen, E24)
å gripe tak i kvinners underliv (VG)
du kan ta dem i skrittet (TV2)
grip dem i skrittet (VG)
grip dem i f***a (NRK)
klå henne i skrittet (Dagbladet)
Det er interessant å merke seg at så mange lot være å oversette uttalelsen – isteden ble den sitert på originalspråket, noe som selvsagt gjør at den gjør mindre sterkt inntrykk på oss som lesere. Når grab faktisk oversettes, får vi ord som gripe tak i, gripe, og ta – alle mer eller mindre nøytrale eller hvitvaskede alternativer til originalen. Dagbladet slår imidlertid til med klå – en helt tydelig ladet variant av grab. Pussy oversettes i ulik styrkegrad som enten underliv, skritt, eller f***a i de ulike avisene.
Nedskrevne ord gjør ekstra inntrykk
Målt i grad av kontroversialitet er de mest dempede variantene (gripe tak i, og underliv) å finne hos avisene som i epostintervju med Kalland framstilte seg selv som enten (parti)politisk nøytrale, eller som å «ha en noe høyrevridd leserkrets» (Nettavisen). I motsetning til dette betegnet Dagbladets daværende sjefredaktør John Arne Markussen eksplisitt avisen som et venstreorgan. Og det er også hos Dagbladet vi finner den minst nøytrale oversettelsen av utsagnet, nemlig det ladede ordet klå.
En oversettelse som ville gjenskapt det sjokket amerikanerne må ha opplevd da de fikk se ordet pussy på trykk, var interessant nok ikke å oppdrive i norske aviser rundt skandaletidspunktet. Man skulle kanskje tro at ordet mus ville vært det åpenbare valget i så henseende, men samtidig, i en norsk kontekst som er adskillig mindre puritansk en den amerikanske, så måtte man nok kanskje ha tydd til ordet fitte (uten asterisker) for å oppnå noe av den samme effekten.
Grunnen til fraværet av mus og fitte som oversettelsesvalg skyldes antakelig det faktum at ord generelt gjør et ekstra sterkt inntrykk på oss når de er skrevet ned. I USA prøvde også noen å dempe effekten på Trumps opprinnelige uttalelse i skrift gjennom å bruke asterisker (p***y).
Mer og mindre demping
Selv om resultatene ikke er helt entydige, kan det se ut som det er en viss tendens i retning av demping i materialet som ble analysert i masteroppgaven. Fem ulike Trump-sitater oversatt av seks ulike aviser/nettaviser er analysert. Ett av disse sitatene var hentet fra et lydopptak av et telefonintervju Trump gjorde med CNN i 2015, hvor han kom med følgende karakteristikk av en kvinnelig journalist:
«You could see that there was blood coming out of her eyes. Blood coming out of her wherever».
Flere aviser brukte rett og slett det engelske wherever i oversettelsen, noe som medfører en viss demping i seg selv. TV2 gikk enda lengre i å mildne inntrykket ved å fjerne den eksplisitte referansen til at det var fra et sted på journalistens kropp at (mer) blod kom ut av: «Du kunne se det kom blod ut av øynene hennes, det kom ut blod overalt» (i stedet for «blod ut av henne» som E24 skrev).
På sin side kan Dagbladet se ut til å være den avisen som bedriver minst demping, kanskje på grunn av en ekstra sterk motstand mot Trump. Ett eksempel er Trumps berømte kommentar til urolighetene i Charlottesville, Virginia, hvor høyreekstreme grupper sloss mot motdemonstranter, og hvor Trump uttalte, «I think there is blame on both sides». I Dagbladet hoppet man like gjerne over Trumps forsøk på å mildne sin egen uttalelse ved hjelp av I think. Her ble han sitert på bastant å ha sagt at «Det er skyld på begge sider».
Oversettelser er ikke nøytrale
Selv om materialet i studien er for lite til at man kan trekke endelige konklusjoner, maner funnene likevel til ettertanke. Uansett om disse ulikhetene og vridningene i oversettelsene er resultater av underbevisste eller bevisste prosesser hos oversetterne, så viser de at vi avislesere gjør klokt i å være oss bevisst at oversettelse ikke er en nøytral prosess, og at vi bør forholde oss kritiske til de oversettelsene vi blir presentert for i media.
