Deltakerne i studien sa at styrketreningen gav mer energi, samtidig som de opplevde færre episoder med overspisning. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Deltakerne i studien sa at styrketreningen gav mer energi, samtidig som de opplevde færre episoder med overspisning. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi ga gode resultater for pasienter med spiseforstyrrelser

KRONIKK: Gir grunn til å håpe at flere kvinner med bulimi og overspisingslidelser kan få hjelp fremover.

Publisert

I en norsk studie er en ny behandling for spiseforstyrrelsene bulimia nervosa og overspisingslidelse vurdert mot dagens prefererte behandlingstilbud. Resultatene viser at pasientene som deltok i den nye behandlingen opplevde at de fikk nye verktøy og et endret syn på kropp og helse, noe som hjelper dem i hverdagen eller også til å bli frisk fra en spiseforstyrrelse.

Den nye behandlingen består av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi, eller FAKT. Den ble prøvd ut for kvinner i alderen 18 til 40 år ved Norges Idrettshøgskole i Oslo.

Terapeutene som drev FAKT-behandlingen er fagpersoner innen idrettsmedisin og ernæring, og er tradisjonelt ikke mye brukt som terapeuter i behandling av spiseforstyrrelser.

Resultatetene fra behandlingen viser at pasientene opplever symptombedring. Resultatene har vist seg å være stabile opp til to år etter behandlingsslutt, og like gode som referansegruppen som fikk standard psykoterapi (kognitiv adferdsterapi).

Nye funn fra studien er nå publisert hvor vi har undersøkt pasientenes personlige erfaringer med å ha deltatt i FAKT-behandlingen.

Trening i hverdagen ga mer energi

Pasientene vurderte behandlingens treningsintervensjon som et nyttig og motiverende verktøy. Spesielt mente de at styrketreningen gav mer energi og samtidig opplevde de færre episoder med overspisning. Som en av pasientene sa:

«Jeg har endret måten jeg trener på. Jeg kunne veldig lite om styrketrening, og nå har jeg lært noe om trening som jeg har fortsatt med, og som jeg tenker at jeg skal prøve å opprettholde resten av livet.»

Forsto betydningen av fire faste måltider

Et sentralt funn var også at pasientene forstod betydningen av å kunne tillate seg fire faste måltider. De erfarte at de spiste både større måltider og mer regelmessig, sammenlignet med tidligere. Et mer regelmessig matinntak bidro til færre episoder av ukontrollert spising. En pasient sa det slik:

«Tidligere hadde jeg problemer med å forstå at jeg trengte mat. Jeg har lært at man faktisk trenger ganske mye mat når man trener så mye som jeg gjør. Det har endret synet mitt på kosthold”.

Loggføring motiverte deltakerne

Loggføring av trening og matinntak ble opplevd som å motivere for å fortsette med gode rutiner, og bidro til kontroll og oversikt i hverdagen. Loggføringen var også viktig for å utvikle gode rutiner, som igjen opplevdes å bidra til å reetablere den normale sultfølelsen.

I tillegg til en normalisering av sult-metthets følelsen opplevde også noen at hormonelle endringer i tiden rundt eggløsning gav ekstra utfordringer med matinntaket og tanker om egen kropp.

Ved å loggføre menstruasjonssyklusen sin ble de bevisstgjort og i stand til å møte og håndtere disse dagene på en bedre måte.

Les mer om forskningen og metoden:

  • Kvinner i alderen 18 til 40 år ble tilbudt veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi (FAKT) ved Norges Idrettshøgskole.
  • Prosjektleder for behandlingsstudiet FAKT er Professor Jorunn Sundgot Borgen ved NIH.
  • Studien er et samarbeid mellom NIH og UiT, Norges Arktiske Universitet.
  • Du kan lese mer om studien her.
  • Implementering av denne behandlingen er under planlegging.
  • Førsteamanuensis Therese Mathisen er ansvarlig for implementeringen, som er et videre samarbeid mellom Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Østfold og UiT - Norges Arktiske Universitet, samt finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

Nye perspektiver

Pasientene som deltok i den nye behandlingen fortalte også at de hadde utviklet nye perspektiver på egen helse, og om hvordan man kan møte utfordringer i hverdagen. Treningen, og særlig styrketreningen hadde hjulpet dem til å oppleve seg mentalt sterkere;

«Jeg er blitt sterkere fysisk og det gjør meg også sterkere psykisk».

Resultatene viste også at pasientene gjennom behandlingen endret sine mål og ønsker for egen kropp og utseende, og at de opplevde å ha fått et sunnere forhold til trening. Tidligere handlet trening om å forbrenne kalorier og gå ned i vekt, men nå ønsket de seg en sterk kropp og en god kroppsholdning.

I kostholdsterapien tilegnet de seg ny kunnskap om ulike næringsstoffer og fikk avkreftet myter de hadde tillært seg gjennom informasjon fra eksempelvis sosiale medier. De startet derfor å spise matvarer igjen som de tidligere hadde kuttet ut. De lærte seg også å planlegge dagen bedre for å kunne spise regelmessig og tilstrekkelig gjennom dagen.

For noen av pasientene medførte behandlingsmodellen noen utfordringer. Ikke alle syntes at det var like enkelt å motta behandling i gruppe. Andre utfordringer var at behandlingen var for kort (16 uker), og at de opplevde et behov for oppfølging i etterkant av behandlingen.

Ny behandling gir ny giv til pasienter med bulimi og overspisingslidelser

Pasientperspektivet er viktig, og resultatene fra denne studien viser at pasientene opplevde veiledet fysisk aktivitet og kostholdsterapi som motiverende, og at den ga de nyttige verktøy i veien ut av en spiseforstyrrelse.

Når vi også vet at denne behandlingen viser tydelige endringer i kjernesymptomene ved spiseforstyrrelser og at en ny gruppe terapeuter kan bidra i behandling, er det grunn til å håpe at flere kvinner med bulimi og overspisingslidelser kan få hjelp fremover.